Ann-Helén Laestadius sin ungdomsroman Sms från Soppero (2007) i finsk oversettelse. Romanen er den første av tre om tenåringsjenta Agnes som lærer seg samisk i smug. Riktig spennende blir det når Agnes begynner å utveksle sms’er med den kjekke gutten Henrik fra moren hjembygd Soppero. Oversatt til finsk av Kaija Antonen.
Kolmetoistavuotias Agnes opettelee salaa saamea. Vielä jännittävämmäksi elämä käy, kun hän alkaa tekstailla pohjoisessa, Sopperossa, asuvan poronhoitajapojan kanssa. Mutta kysymyksiä riittää. Miten saamelainen Agnes oikeastaan on? Entä mitä mieltä ystävät pääkaupunkiseudulla ovat hänen valinnoistaan?Terkkuja Sopperosta on ensimmäinen osa ruotsinsaamelaisen Ann-Helén Laestadiuksen kirjoittamasta neliosaisesta Soppero-sarjasta. Nuorisoromaani kertoo lämpimästi Tukholman seudulla asuvasta Agnesista – saamelaistytöstä joka uskaltaa lähteä kulkemaan omaa tietään.Ann-Helén Laestadius on Solnassa asuva kirjailija.Terkkuja Sopperosta on ollut Ruotsin myydyin nuorisokirja esim. vuonna 2017, kun kirjailija sai Ruotsin arvostetuimman kirjallisuuspalkinnon August-palkinnon.
ISBN:978-952-68413-4-2. Kieletär Inari, 2017. 128 s. Innb. (kan kjøpes fra Adlibris)
Harald O. Lindbach: Rosita ådå vásádusáj
Rosita ådå vásádusáj (Rosita på nye eventyr) er oppfølgeren til Rosita (2013). Tegneserien inneholder historier fra Nord-Salten og er illustrert av Sissel Horndal.
Det er sent på høsten og på vinterstid før jul. Anna og áddjá lager snøfreser. Rosita drar veden opp den stupbratte lia. Vi får også høre historien om bensinkannene i veikanten og hvorfor ingen klarte å stjele dem. Og noe underlig skjer når Inga og de andre drar med hest og slede til skogs for å hente granbusker til juletresalget.
Marita Elise Turi har oversatt til lulesamisk.
ISBN: 978-82-7601-243-9. Iđut, 2017. 40 s. Heftet. 120.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen og haugenbok)
Cathrine Baglo: På ville veger? – levende utstilling av samer i Europa og Amerika
Cathrine Baglo har gitt ut bok basert på sin doktorgradsavhandling På ville veger? (2011). Boka er gjennomillustrert med fantastiske bilder fra utstillingene, lånt fra museer og arkiver i Europa og USA, de fleste ukjente i Norden.
Temaet er en særegen utstillingspraksis i løpet av 1800-tallet, der representanter for fremmede folkeslag ble brakt til bla dyrehager, verdensutstillinger, fornøyelsesparker, museer hvor de opptrådte med sitt hverdagsliv for store mengder besøkende. Også samer ble involvert i dette. I løpet av årene 1822-1934 (1950) deltok flere hundre på ulike utstillinger. Forfatteren imøtegår oppfatningen at dette kun var utbytting av urfolkene, og har en bred analyse av flere aspekter ved denne praksisen.
Boklansering På ville veger? Rørosmuseet 26.11.17)
ISBN:978-82-8104-280-3. Orkana Akademisk, 2017. 371 s. Innb. 399.-(kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, haugenbok, adlibris og Tanum )
Unni Schøn Fokstad: Visjonæren og nasjonsbyggeren – Per Fokstads kamp for samisk språk og kultur
Bok om den samiske pioneren Per Fokstad.
Kyndige i samisk historie har ment at samebevegelsen gikk under jorda i 1925 og at den norske stats fornorskingspolitikk dermed var fullbrakt. Sant nok ble det ganske stille i det offentlige norske rom. Flere av pionerene gikk bort i årene mellom verdenskrigene, mange orket ikke stå i stormen skapt av overmakten og gav opp sin samiske identitet.
Hovedpersonen i denne boken, Per Fokstad (1890-1973), var forut for sin tid. Han tilhørte de unge blant pionerene i begynnelsen av forrige år-hundrede. Med han overlevde også det som var sådd av samisk motmakt for 100 år siden. Da samebevegelsen tok til å røre på seg igjen etter 2. verdenskrig og nådde en viktig milepel i 1968 med stiftelsen av Norske Samers Riksforbund var selvfølgelig Per Fokstad med. Slik var han en viktig bidragsyter til den «nye samebevegelsen» som nå fikk vind i seilene.
Norsk tekst.
ISBN: 9788282632447. ČálliidLágádus, 2017. 212 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)
Samuel Gælok: Sarvvamiehttse
Samuel Gæloks billedbok Sarvvamiehttse (Elgskogen) handler om en familie med to barn som har flyttet til et nytt sted. Illustrert av Malle Remmel. Lulesamisk tekst. For aldersgruppen 3-6 år.
Na oattjo dal gullat ja gæhttjat gå ieddne ja áhttje, Unna-vieljasj, ja mån jåhttåjma ietjá bájkkáj. Lidjiv galla viehka balon gå dal galgajma jåhttåt. Unna-vieljasj lij nav unnagasj ájn, ja ittjij vuojga dádjada. Diedá sjattaj nav gåktu ieddne ja áhttje javlajga. Ådå sijdan suohtas sjattaj. Diedá dálla lav nav ávon gå jåhttåjma.
ISBN:9788282632430. ČálliidLágádus, 2017. Innb. 180.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)
Yngve Ryd: Doahkke – fågelflock : samiska fågelnamn och myter
Praktverk om Lapplands fugleverden. Bokens første del Doahkke – Fågelflock, forteller om 80 gamle lulesamiske fuglenavn, myter og jaktfortellinger med tilknyning til disse fuglene. I bokens andre del fortelles den spennende historien om Tjuona, fjellgåsen, og om hvordan denne fuglen på mystisk vis forsvant fra de svenske fjellene for 60 år siden. Boka er rikt illustrert med fargefotografier av naturfotografen Gunilla Falk. Svensk tekst.
Yngve Ryds mange bøker om natur og kultur i Lappland har nådd ut til et stort publikum. Ved sin død i 2012 gjensto flere påbegynte manus og intervjumateriale. Denne boka er ferdigstilt av hans søster Lillian Ryd og er et viktig bidrag til den samiske kulturhistorien.
Boksläpp av lulesamisk fågelbok lockade många (Anne Marit Päivio, 14.10.17, Sameradion & SVT Sápmi)
ISBN: 9789187949616. Ord&visor förlag, 2017. 240 s. Innb. 285 SEK (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og tanum)
Ando Andersson: Maam dah soptestamme (lydbok CD)
Nyutgivelse av Ando Anderssons innsamlede sørsamiske eventyr, sagn og fortellinger Maam dah soptestamme (Hva de forteller) som ble gitt ut som bok og lydbok i 1992. Inneholder 25 korte fortellinger om trollmenn og nåjder, stalloer, røvere og om Saivo.
Fortellingene er lest inn på sørsamisk av blant andre Ando Andersson, Lene Cecilia Sparrok, Andrea Wilks, Torkel Andersson, Jonas Åhren og Elisabeth Sitnnerbom.
Gitt ut i samarbeid med Nord-trønderlag fylkesbibliotek.
ISBN: 978-82-93558-057. Gïelearnie, 2017. 2 CD. 60.- (kan kjøpes fra Bibliotekstralen og Saemien sijte)
Tradisjonell kunnskap fra samisk jordbruk i Nordre Nordland og Sør-Troms (DVD)
Dokumentarfilm om tradisjonell jordbruk i de markasamiske områdene i Nordre Nordland og Sør-Troms laget av Kurt Stormo og Bente Eilertsen.
Vi møter tradisjonsbærere som deler sine kunnskaper om hverdagen på det samiske småbruket for 50-70 år siden. Vi får lære hvordan de unngikk bunød og hvordan de laget og brukte verktøy og redskaper. Vi blir kjent med noen viltvoksende planter som tradisjonsbærerne brukte for å helbrede seg selv og dyrene.
Várdobáiki, 2015. 1 DVD. 20 min. 75.-
Oainnus nr. 4; Govat ja muitalusat Sámi eallin gaskal 1910-1925/ Foto og fortellinger Samisk liv 1910-1925
Fjerde nummer av Várdobáikkis skriftserie Oainnus forteller gjennom fotografier og fortellinger om hvordan livet var i de markesamiske bygdene i Sør-Troms og Nordre Nordland for 100 år siden.
Heftet forteller om samisk bosetting og liv mellom 1910 og 1925. Det er også laget en utstilling til temaet produsert av Várdobáiki samiske senter, og er en del av markeringen av 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917. Tekst på samisk og norsk.
Movt leai eallin márkkogilážiin 100 jagi áigi? Boares govaid bokte, ja muitalusat čadnon olbmuide dain govain, beasat vilppastit ja oaidnit eallima 100 jagi dassái, Nuorta-Nordlándda ja OarjeRomssa sámi ássiide . Čálusráidu muitala maid sámi ássama ja eallima birra gaskal 1910 ja 1925. Lassin dása reidejuvvo vuosehus govaiguin ja teavsttaiguin. Čálusráiddu ja vuosehusa lea Várdobáiki sámi guovddáš buvttadan, oassin čalmmustahttimis 100 jagi ávvudeami dan vuosttaš sámi riikačoahkkima Troandimis 1917.
ISSN 1892-2899. Várdobáikki, 2017. Heftet. 120.-
Caroline Serck-Hanssen: Helgen i grenseland : arven fra Trifon av Petsjenga
Den russiske misjonæren Trifon av Petsjenga (ca 1495–1583) kristnet skoltesamene og grunnla verdens nordligste ortodokse munkesamfunn. Petsjengaklosteret har gjennom sin lange og dramatiske historie fungert som et åndelig vakttårn.
Trifon er omtalt i en rekke samiske sagn fra Sør-Varanger. Hvem var denne helgenkårede munken som til dels virket innenfor grensene av dagens Norge? Boken følger historien om klosteret i Petsjenga, kirkestedet Boris Gleb og den ortodokse forsamlingen i Neiden fra 1500-tallet til i dag. På grunn av skoltesamenes økte aktivitet og den religiøse renessansen i Russland har disse stedene på ny blitt viktige pilegrimsmål i Barentsregionen.
Caroline Serck-Hanssen har doktorgrad i kunsthistorie. Hun har tidligere gitt ut boken «Kongelige portretter: monarkiet i kunsten 1814-2014».
Grenselandets helgen (Caroline Serck-Hanssen, Vårt Land, 29.09.17)
ISBN:9788281043053. Orkana, 2017. 319 s. Innb. 399.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, adlibris, bokkilden og norli)