Nordsamisk oversettelse av Mauri Kunnas sin fantasifulle og humoristiske fortelling om livet i gamle dager. På Hundebakken lever de som de gjorde på de gamle finske gårder, med den forskjell at alle beboerne er hunder. Boka er allerede en finsk barnebokklassiker. Originaltittel er Koiramäen talossa (1980).
Oversatt til nordsamisk av Maiju Saijets.
Beatnatluohká dálus lea juo šaddan suopmelaš mánáidgirjjálašvuođa klassihkarin. Dat lea girjját, suohtas muitalus dološáigge eallimis. Beatnatluohkás ellet nugo boares suopmelaš dálus leat eallán don doložis. Earet ahte Beatnatluohká buot ássit leat beatnagat. Álgogirji: Koiramäen talossa. Sámegillii girjji jorgalii Maiju Saijets.
ISBN 978-952-441-357-2. Sámediggi, 2017. 46 s. Innb. 19 euro. Kan kjøpes gjennom Sámi duodji.
Aino Havukainen: Ommá ja Duommá beaiveruovttus
Nordsamisk oversettelse av en av Aino Havukainen og Sami Toivonens populære bildebøker om Tatu ja Patu.
Tatu og Patu har blitt til Ommá ja Duommá på nordsamisk. Guttene har vunnet billetter til badeland. I stedet for går de ved et uhell til den nærliggende barnehagen. Det blir mudderbad i sandkassen og fitness på klatrestativene. Dagen i barnehagen blir utrolig morsom. Blanding av bildebok, faktabok og myldrebok. For aldersgruppen 6-9 år.
Illustrert av Sami Toivonen. Originaltittel er Tatu ja Patu päiväkodissa (2004). Boka er oversatt til nordsamisk av Kirste Paltto.
Ommá ja Duommá leaba vuoitán vuorbádemiin lilluhanbeaivvi vuojahagas. Vuojahat Čáhcečalmmi sadjái soai mannaba v ahágis beaiveruoktu Giđđačalbmái, mii lea das bálddas. Girji lea jorgalus Otava almmuhan suomagielat mánáid girjjis » Tatu ja Patu päiväkodissa». Sámegillii girjji jorgalii Kirste Paltto.
ISBN 978-952-441-353-4. Sámediggi, 2017. 32 s. Innb. 16 euro. Kan kjøpes gjennom Sami duodji
Johan Kitti: Min ráhkis sálmmat 2 (CD)
Johan Kitti har gitt ut en oppfølger til albumet Min ráhkis sálmmat (2013), som inneholder 14 salmer sunget på nordsamisk.
Innspillingene er gjort i Karesuando kirke og Kautokeino kirke. Bernt Mikkel Haglund er produsent og spiller også alle instrumenter.
Blant salmene er De Báze dearvan skrevet av Lars Hætta i 1870.
Rieban CD-031. Rieban, 2017. 1 CD. Kan kjøpes gjennom berntmikkel@hotmail.com, tlf 95209541
Sámi Art and Aesthetics – Contemporary Perspectives
I løpet av de siste fem tiårene har vi sett en økning i aktiviteten til kunstnere som ser på seg selv som samiske. Samtidig har har samisk kunst og duodji blitt organisert og institusjonalisert, ikke minst takket være de samiske kunstnerne selv. Boka har denne utviklinga som tema og plasserer dem i en historisk og nåtidig sammenheng for et internasjonalt publikum. Tekstene er på engelsk.
Svein Aamold, Elin Haugdal og Ulla Angkjær Jørgensen er redaktører. Blant bidragyterne er Harald Gaski, Irene Snarby, Ingeborg Høvik, Gunvor Guttorm, Geir Tore Holm og Tuija Hautala-Hirvioja. Noen av kunstnerne som blir presentert er Johan Turi, Iver Jåks, Outi Pieski, Folke Fjellström, Katarina Pirak Sikku, Geir Tore Holm, Gjert Rognli, Kristin Tåårnesvik og Silje Figenschou Thoresen. Tekst på engelsk
During the last five decades we have witnessed an increase in activity among artists identifying themselves as Sámi, the only recognised indigenous people of Scandinavia. At the same time, art and duodji (traditional Sámi art and craft) have been organized and institutionalized, not least by the Sámi artists themselves. Sámi Art and Aesthetics discusses and highlights these developments and places them in historical and contemporary contexts for an international audience.
ISBN 978-87-7184-252-4. Aarhus Universitetsforlag, 2017. 347 s. Innb. 358.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris)
Lemet-Jon Ivvár: Sápmi lea bivnnut
Samer tok vennlig imot reisende som kom til deres siidaer i gamle dager. De fikk servert den beste maten, ble tilbudt overnatting, og fikk med seg gaver når de reiste videre. Når de senere kom tilbake så forlangte de å få gaver slik de hadde fått tidligere. Gaven var blitt til en skatt som kunne kreves for konger og tsaren.
I dag er de reisende i Sápmi er blitt til en næring. Forfatteren har en del råd om hvordan en kan gjøre næringen bedre.
Nordsamisk tekst, med et fyldig sammendrag på norsk.
ISBN: 978- 82- 8263 240-9. Čálliidlágádus, 2017. 239 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris )
Svein Lund: Ei velsigning for landet?
Tredje bind i serien Gull, gråstein og grums som ser på mineralnæringa i fortid, nåtid og framtid med et kritisk blikk.
I denne boka forsøker forfatteren gjennom eksempel fra hele landet å bidra til svar på blant andre spørsmålene: Har det vært vanlig at gruver har blitt ført tilbake til naturen etter nedlegging, eller er det vanlige at skrot og forurensing blir værende igjen i hundrevis av år? Har de fleste som har investert i gruvedrift tjent gode penger på det, eller har konkurs og ruin vært vel så vanlig? Har gruvedrift gitt varig rikdom til lokalsamfunnene eller har det vel så ofte endt med fraflytta spøkelsesbyer? Hva har vært drivkrafta bak gruveetableringene – vanlige folks behov for metall og mineral eller opprustning og krig?
Nynorsk tekst.
ISBN: 9788232900756. Davvi girji, 2017. 248 s. Innb. 250.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)
Aage Solbakk: Buolbmát boazosuohkan Polmak reinsogn – utviklingen av reindriften i Polmak reinsogn – hovedtrekk
Aage Solbakk har gravd fram skriftlig materiale fra tamreindriftens spede begynnelse og fram til vår tid, og gjort den endelige framstillingen levende og fyldig med de mange intervjuene over tid av muntlige kilder som kjente og kjenner Polmak reinsogn fra innsiden. Selv om vi her kun presenterer hovedtrekkene i Polmak reinsogns historie, så gir boka et unikt innblikk inn i en viktig samisk kulturbærer i Tanadalen.
ISBN: 9788282632362. Čálliidlágádus, 2017. 151 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok)
Inga Borg: Plupp jïh gïjredulvie
Sørsamisk oversettelse av Inga Borgs Plupp och vårfloden (1982).
Heidi Guttorm Einarsen: Okto – soahtefámuid gaskkas
N
ordsamisk oversettelse av Heidi Guttorm Einarsens dokumentarbok for barn og ungdom om Finnmark under andre verdenskrig «Alene mellom krigsmaktene» (2015).
Hvorfor ble det krig? Hvorfor kom det så mange tyske soldater til Finnmark? Hva var evakuering? Disse og mange andre spørsmål får du svar på i denne dokumentaren om Finnmark før og under andre verdenskrig.
Finnmárkku nuppi máilbmesoađis. Manne šattai soahti? Manne Bohte nu ollu duiskka soalddáhat Finnmárkui? Mii lei eváhko? Dáidda ja ollu eará gažaldagaide gávnnat vástádusaid dán nuoraiddokumentáras mii lea Finnmárkku birra ovdal ja soađiáigge.
ISBN: 9788282632348. ČálliidLágádus, 2017. 120 s. Innb. (kan kjøpes fra haugenbok og Biblioteksentralen)
Ellen Hofsø: Elvesang
Året er 1868. I Tornedalen i Sverige har det vært hungersnød flere år på rad. I fortvilelse sender foreldre barna sine med samene til Ruija (kysten av Nord-Norge) for at de skal overleve. Kvenjenta Kaarina er femten år og har lovt mora å passe på Daniel, lillebroren. Men raiden deler seg og Daniel for svinner nordover.
Kaarina havner hos Kirsten og Anders i Lavangen. Hun strever for å bli likt og godtatt, men ingen ting er godt nok og den kalde latteren til Kirsten klorer henne opp innvendig. Redd og krenket klarer hun å komme seg vekk. Men hvor skal hun dra? Hun må finne Daniel. Og Áslat, samegutten som ga henne reinkalven.
Roman for ungdom i aldersgruppen 11-16 år.
ISBN: 978-82-8263-219-5. ČálliidLágádus, 2017. 271 s. Innb. 269.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok). Gitt ut som pocket i 2020. Finnes også som ebok (2020)
