Ádji – Sámi álbmotbeaivvi buđaldeamit

adji sami albmotbeaivviAktivitetsboks som formidler informasjon om samefolkets dag og dens feiring på en ny måte og inneholder 30 aktiviteter og sanger. Kortene har fargerike bilder av aktiviteten. Barnehagene kan bruke dette materiellet for å bli kjent med samefolkets dag og dens feiring. For barn i alderen 3-6 år.

Skáhppu gaskkusta oahpu ja dieđu sámi álbmotbeaivvi ávvudeami birra ođđa vuogi bokte.Skáhpus leat 30 koarttaža buđaldemiiguin ja lávlagiiguin. Koarttain leat ivdnás govat mat govvidit buđaldeami. Dán sáhttet mánáidgárddit geavahit oahpásmuvvat sámi álbmotbeaivvi ávvudemiin.

ISBN: 9788273749871. Davvi girji, 2016. 60 s. 229.-

Sissel Horndal: Silpeaske

silpeaskeSørsamisk oversettelse av Sissel Horndals billedbok Sølvmånen som henter inspirasjon fra den samiske eventyrverdenen.
Den handler om en ung jente blir overfalt av Stallo mens hun gjeter rein i fjellet. Stallo røver med seg både jenta og reinflokken og fører henne til gammen sin. Her får hun valget mellom å bli kone til en av sønnene hans, eller bli spist. Men det fins håp. Det er mye styrke i listighet og mot. Eventyret har eldre barn og ungdom som målgruppe og er også oversatt til nordsamisk og lulesamisk.
Silpeaske lea guvviegærja saemien heamture-eatnemistie noeride jïh stuerebe maanide. Staaloe noere nïejtem hemhkehte mearan bovhtside røøjnesjeminie. Staaloe nïejtem jïh bovhtside røøvi jïjtjes gåatan. Daesnie nïejte åadtjoe veeljedh medtie sïjhth såemies staaloebaernien gåmmine jallh beabpojne sjïdtedh. Bene håhkoe gååvnese. Faamosne lea jïjnje væjsastalleme-voete jïh haaljoeh.
ISBN: 978-82-8263-162-4. ČálliidLágádus, 2016. 42 s. Innb. 225.- (kan kjøpes bl.a. gjennom adlibris.com og Biblioteksentralen)

Sissel Horndal: Silbbamánno

silbbamanno
Lulesamisk oversettelse av Sissel Horndals billedbok Sølvmånen som henter inspirasjon fra den samiske eventyrverdenen.
Den handler om en ung jente blir overfalt av Stallo mens hun gjeter rein i fjellet. Stallo røver med seg både jenta og reinflokken og fører henne til gammen sin. Her får hun valget mellom å bli kone til en av sønnene hans, eller bli spist. Men det fins håp. Det er mye styrke i listighet og mot. Eventyret har eldre barn og ungdom som målgruppe og er også oversatt til sørsamisk og nordsamisk.
Silbbamánno le gåvvågirjje sáme subtsastimværáldis nuorajda ja stuoráp mánájda.Nuorra næjttso Stálos giddiduvvá gå le ælov ræjnnuhime. Stállo válldá næjtsov aktan elujn ietjas gábmáj. Dánna næjttso oadtju válljit gesi suv bárnijs sihtá boaddnjen válljit, jali iesj båråduvvat. Valla gávnnusj má doajvvo dássta bessat. Galla ållu fábmo boahtá sluogasvuodas ja måvtugisvuodas.
ISBN: 978-82-8263-161-7. ČálliidLágádus, 2016. 42 s. Innb. 225.- (kan kjøpes bl.a. gjennom adlibris.com og Biblioteksentralen)

Sissel Horndal: Silbamánnu

silbamannuNordsamisk oversettelse av Sissel Horndals billedbok Sølvmånen som henter inspirasjon fra den samiske eventyrverdenen.

Den handler om en ung jente blir overfalt av Stallo mens hun gjeter rein i fjellet. Stallo røver med seg både jenta og reinflokken og fører henne til gammen sin. Her får hun valget mellom å bli kone til en av sønnene hans, eller bli spist. Men det fins håp. Det er mye styrke i listighet og mot. Eventyret har eldre barn og ungdom som målgruppe. Britt Raja har oversatt teksten til nordsamisk.  Boka er også oversatt til sørsamisk og lulesamisk.

Silbamánnu lea govvagirji sámi máinnasmáilbmes. Girji lea stuorát mánáide ja nuoraide. Stállu rievida nuorra nieidda gii lea guođoheamen bohccuid. Stállu váldá sihke bohccuid ja nieidda , gean son doalvu iežas goahtái. De son galgá válljet, šaddat stálu bárdnái eamidin, dahje borrot. Muhto lea ain doaivva. Juonalašvuohta ja jálluvuohta addá fámuid.

ISBN:978-82-8263-155-6. ČálliidLágádus, 2016. 42 s. Innb. 225.- (kan kjøpes bl.a. gjennom adlibris.com og Biblioteksentralen)

Sissel Horndal: Sølvmånen

solvmanenIllustratøren og forfatteren Sissel Horndal har gitt ut bildeboka Sølvmånen som inspirert av den samiske eventyrverdenen og er basert på Stallo og sølvmånen fra 2010.
Den handler om en ung jente blir overfalt av Stallo mens hun gjeter rein i fjellet. Stallo røver med seg både jenta og reinflokken og fører henne til gammen sin. Her får hun valget mellom å bli kone til en av sønnene hans, eller bli spist. Men det fins håp. Det er mye styrke i listighet og mot. Eventyret har eldre barn og ungdom som målgruppe.
Boka er oversatt til sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk.
ISBN:978-82-8263-155-6. ČálliidLágádus, 2016. 42 s. Innb. 225.- (kan kjøpes bl.a. gjennom adlibris.com og Biblioteksentralen)

Från kust til kyst/áhpegáttest áhpegáddáj – møter, miljø og migrasjon i pitesamisk område

från kust til kystPitesamisk område utgjør et smalt og langstrakt geografisk felt øst-vest fra kysten ved Bottniska viken til kysten av Norskehavet. Tekstene i denne boka handler om interessante møter i tid og rom, historiske møter, men også språkmøter og identitet i dette landskapet. Boka gir mye ny og interessant kunnskap om pitesamiske forhold. Den pitesamiske befolkningen har opp gjennom tidene blitt kalt skogssamer, reindriftssamer, sjøsamer og markesamer, mange med sterk tilknytning til grensefjellene.

Forskerne som har bidratt i denne boka, samer som ikke-samer, kommer fra flere fagfelt innenfor samfunnsfagene og humaniora, fra Norge og Sverige. Kapitlene utfyller hverandre, og hver enkelt tekst er dypdykk i utvalgte temaer fra området. Til sammen gir dette et omfattende bilde av det pitesamiske området. Redaktører for bok er Bjørg Evjen og Marit Myrvoll. Tekster på norsk, svensk og samisk.

ISBN: 978-82-8104-270-4. Orkana akademisk, 2015. 243 s. Innb. 349.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no , Biblioteksentralen og adlibris.com)

Anne Jacobsen: Åvla (CD lydbok)

ÅvlaÅvla er en lydbok for barn på sørsamisk språk.
Åvla ser postbilen komme, springer han for å hente posten. Med armene fulle av brev og aviser sklir han og mister alt sammen. Mens han plukker det opp, ser han at det er et brev til han selv der også! Hvem har skrevet brev til han?
«Åvla» bygger på en serie radioinnslag fra NRK i 1990-91, av den kjente språkforkjemperen Anna Jacobsen (1924-2004); og dette ble senere utgitt i bokform av Anita Dunfjeld Aagård i 2013. Lydboka er lest inn av Maja Marie Jåma.
Lydboka utgis av språksenteret Gïeleaernie i Røyrvik, i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkesbibliotek
http://snasanytt.no/2016/01/05/ny-barnelydbok-pa-sorsamisk/
ISBN: Gïeleaernie, 2015. 1 CD (22 min). 60.- (kan kjøpes gjennom Saemien sijte)

Veikko Holmberg: Duvro-guovža ja šibitdoaktára rehket

duvro-guovza ja sibitdoaktara rehketNyutgivelse av Veikko Holmbergs eventyr Duvro-guovža ja šibitdoaktára rehket (Durrebjørnen og dyrelegeregninga) som først kom ut i 1995. Boka er illustrert av Marja Helander. For barn i alderen 6-11 år.
Durrebjørnen og ungen hennes Darre bor ved en innsjø i Enare og en dag leker bjørnungen ve en bålplass. Durre er redd ungen har svelget et gummistøvvelskaft den lekte med der. Etter det blir han syk og den fortvilte bjørnemor drar til Ivalo for å finne hjelp. En dyrelege blir med for å pleie bjørnungen, men etter det får bjørnemor en regning. Hva er dette? Må man nå betale når man får hjelp av andre? Regningen må betales, men hvordan? Hvor kan bjørner tjene penger?
I 2014 kom andre bok om Durrebjørnen ut: Duvro-guovža ja skohtermáđii som ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2015.
Boka er digitalt tilgjengelig i Bokhylla.no. Det gjør også den norske versjonen Durre- bjørnen og dyrelegeregninga. De er tilgjengelig digitalt for de med norske IP-adresser.
Boka er også nylig kommet ut på finsk: Tuuru-karhu ja eläinlääkärin lasku (2015)
Dárvu duhkoraddá gummestevvelruodjasiin maid lea gávdnan muhtun dollasajis. De Dárvo-riehpu buohccá, ja su eadni ferte vuolgit ohcat veahki. Son gávdná šibitdoaktára Avvilis, ja šibitdoavttir vuolgá Duvro-guovžža mielde meahccái dálkkodit Dárvo-čivgga. Duvro-guovža oažžu rehkega! Mii bat dát ges lea? Dál bat galgá máksit go oažžu veahki nuppis? Rehket galgá máksojuvvot! Mo dál ges? Gos bat dienas gávdno guovžžaide? Ja makkár dienas dat ges livčče?
ISBN: 9788232900114. Davvi girji, 2015. 60 s. Innb. 195.- (kan kjøpes inn fra bl.a. Biblioteksentralen)

Veli-Pekka Lehtola: Saamelaiskiista – sortaako Suomi alkuperäiskansaansa?

saamelaiskiistaOm samekonflikten i Finland. Undertrykker Finland sitt urfolk? Det spør Veli-Pekka Lehtola, professor i samisk kultur. Finland har ikke ratifisert FNs ILO konvensjon om urfolks rettigheter (1989). Norge ratifiserte den så tidlig som på 1990-tallet, med stort hell. Hvorfor ikke i Finland hvor saken har vært diskutert i 25 år?
Utgjør samene en trussel for Finland om de skulle få mulighet å bestemme over egne saker? Hvorfor ønsker nå så mange i Lappland å få status som samer? Hvorfor vekker samene så sterke reaksjoner? Finsk tekst.
Suomi ei ole ratifioinut YK:n alaisen työjärjestö ILO:n sopimusta alkuperäiskansojen suojelemiseksi. Norja ratifioi sen jo 1990 luvulla, mutta Suomessa asiasta on väitelty jo 25 vuotta. Mistä saamelaiskiistassa on kysymys? Miksi ILO-sopimuksen ratifiointi on kerta toisensa jälkeen lykkääntynyt, viimeksi eduskunnassa maaliskuun alussa 2015? Mitkä ovat ne perustelut, joiden takia Suomen kansainvälinen maine alkuperäiskansoja koskevan lainsäädännön kehittäjänä rapautuu?Professori Veli-Pekka Lehtolan kirja Saamelaisuuden puolustus on ensimmäinen kokonaisesitys kiistasta, joka on pohjoisessa tulehduttanut ihmisten välejä jo vuosikymmeniä, mutta josta ei Etelä-Suomessa tiedetä juuri mitään.
Saamelaisten metsät halki, poikki ja pinoon (Radio Helsikni, 19.10.15)
Veli-Pekka Lehtolan «Saamelaiskiista» ehdolla vuoden suomalaiseksi tietokirjaksi (Yle uutiset, 22.10.15)
ISBN: 978-952-264-458-9. Into-Kustannus, 2015. 307 s. Heftet. 197.- (adlibris.com)

Christina Allard: Renskötselrätt i nordisk belysning

 
renslötselrättDen samiska rätten till renbete och andra befogenheter kopplade till betesrätten vilar ytterst på historiska förhållanden: ett långvarigt bruk av mark och naturresurser som etablerat sig över tid. Trots att det rör sig om samma tradition bland samer i Norge, Sverige och Finland, är ländernas förståelse och reglering av renskötseln långt ifrån lika. Det finns en djupare förklaring till skillnaderna som går bortom olikheter i lagstiftning. Historiska förhållanden och traditioner, ofta relaterade till en väst- och en östnordisk rättstradition, förklarar olikheterna, särskilt med hänsyn till fastighetsrätten och den konstitutionella rätten. Vissa spårbundenheter inom dessa centrala rättsområden påverkar renskötselrättens uttryck inom rättsystemet. Dessa skillnader mellan länderna visar sig särskilt då tvister inför domstol uppstår om renskötselrättens existens på vissa marker eller vid naturresursexploateringar, såsom gruvdrift, då renskötande samer åberopar skydd för sin rättighet. Under senare år har uppmärksamheten ökat vad gäller samiska rättigheter. Bakgrunden är såväl ett internationellt fokus på grundläggande mänskliga rättigheter som ett antal nationella rättsfall om rätten till renbete där motparten ofta varit privata markägare eller gruvbolag. Christina Allard argumenterar för att de allmänna linjerna i norsk fastighetsrätt har medverkat till att ge renskötselrätten ett starkare uttryck i Norge än vad som är fallet i både Sverige och Finland. «Renskötselrätt i nordisk belysning» är den första framställningen som ingående jämför norsk, svensk och finsk rätt i fråga om renskötselrätten, och förklarar hur skillnaderna mellan länderna vuxit fram. Boken riktar sig primärt till forskarsamhället även om den med fördel också kan användas i högre undervisning, främst rörande samiska studier, komparativ rätt och bredare kurser i rättsteori. Den kan även vara till vägledning för domstolar vid tvister om renskötselrätt, liksom vid en översyn av nuvarande renskötsellagstiftning. Christina Allard är jur.dr, lektor vid Luleå tekniska universitet och førsteamanuensis II vid UiT Norges arktiske universitet. Hon har under många år forskat och skrivit om samiska rättigheter liksom om andra urfolks rättigheter komparativt. Hon är ofta anlitad som föreläsare och expert inom och utanför akademin. Allard driver det nordiska forskarnätverket NORSIL (Nordic Research Network for Sami and Indigenous Peoples Law) och ger tillsammans med Susann Funderud Skogvang ut antologin «Indigenous Rights in Scandinavia: Autonomous Sami Law» på Ashgate under 2015
 
ISBN10: 9170611866 ISBN13: 9789170611865 Språk: Svenska Utgiven: 20151026 Antal sidor: 365 Förlag: Makadam förlag
Kan beställas genom: Adlibris , Bokus