Stikkord: bosetningshistorie

Publisert

Alf Ragnar Nielsen: Samisk fortid i Lofoten

Har samene vært en del av befolkninga i Lofoten? Stilles spørsmålet til en lofoting, eller til en hvilken som helst nordmann, vil svaret oftest bli nei. Men går vi et hundreår eller flere bakover i tid, var Lofoten faktisk en integrert del av sameland, med både sjøsamer og reindriftsnæring.

I denne boka løftes Lofotens samiske historie fram på en samlet og oversiktlig måte for første gang.

Forfatter Alf Ragnar Nielssen (f. 1951 i Vestvågøy) har vært førstekonservator ved Museum Nord og professor i historie ved Nord universitet. Han har lang erfaring med forskning og undervisning i samisk historie.

Ny og hittil ukjent brikke lagt til i historien om Sápmi (Bokomtale av Jorunn Eikjok, 06.03.22, Sagat)

Jeg vil løfte Lofotens samiske historie frem i lyset (Elin M. Wersland, 09.02.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8104-492-0. Orkana, 2022. 222 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie til 1848

Odd Mathis Hætta har gitt ut bok som gir en bred og grundig framstilling som dokumenterer samisk kultur og historie fra de eldste tider fram til 1848, da Stortinget gjorde det formelle vedtaket om fornorskning. I framstillingen er det lagt spesielt vekt på kulturaspektet og utviklingen av det samiske samfunnet.

Framstillingen starter med den eldste kjente bosetting på Nordkalotten – et område nord for Polarsirkelen. Da den samiske bosetting strekker seg lengre sør for denne grense, handler det også om det sørsamiske området og de østligste samiske samfunn.

Forfatteren kaller boka en studiefakkel fordi den kan leses slik at hvert avsnitt eller kapittel er uavhengig av de andre og derfor kan leses hver for seg. Boka inneholder gamle kilder, illustrasjoner og bilder av gamle gjenstander.

Særlig legger boka vekt på bosettingsmønstre og levemåter. Her finnes beskrivelser av samisk språk, materiale om samisk jakt og fangst, om handel og skattelegging, konflikter, kolonisering, integrering, de tidligste teorier om samenes opphav, raseantropologi, hodeskallemålinger og om den gamle samiske religionen blant annet.

Samekulturen før fornorskninga (Magne Kveseth, UiT, 28.02.20)

ISBN: 978-82-690262-3-8. Odd Mathis Hætta, 2020. 441 s. Heftet. 439.- (Kan bestilles fra Davvi girji,  Biblioteksentralen og gavpi)

Publisert

Johan I. Borgos: Samer ved storhavet

Hva kjennetegner den samiske befolkningen vest for Tjeldsundet?

Denne boka gir et bilde av ei tallrik folkegruppe med en dynamisk og tilpasningsdyktig kultur, enten kildene kaller dem fjellsamer, markesamer eller sjøsamer.

Næringene deres omfatter alt fra tamreindrift og havfiske til duodji, båtbygging, gårdsdrift og smedarbeid, og ikke minst handel med norske naboer. Boka har en temadel om levesett og kulturhistorie, en områdedel som forteller om nesten tusen samiske par som levde på øyene fra 1600 til 1820, og en slektsdel med familieregister for den samiske folkegruppa fra 1600 til 1820. De to siste delene vil være nyttige hjelpemidler for alle som leiter etter samiske slektsrøtter i en periode med vanskelig tilgjengelige kilder.

Johan Ingvald Borgos er født i 1939 i Øksnes. Han er historiker, lærer og tidligere bygdebokforfatter som står bak 14 bygdebøker for kommunene Andøy, Sortland og Øksnes. Han har også skrevet heftet «De er her ennå», som omhandler sjøsamisk historie i Vesterålen. Borgos har skrevet mange artikler i årbøker og tidsskrifter samt holdt en rekke foredrag om samisk historie.

Bokomtale: Formidabel bok om samer i Vesterålen (Jorun Eikjok, 22.09.20, Ságat)

ISBN: 978-82-8104-393-0. Orkana, 2020.  Kr 399,- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og Gavpi blant andre)

Publisert

Odd Mathis Hætta: Samebygder på Finnmarksvidda. 2 bind

samebygder-pa-finnmarksvidda
Odd Mathis Hætta har gitt ut et tobindsverk om samebygder på Finnmarksvidda. Bøkene er et referanseverk for natur, bosetting og kultur på vidda.
Bind 1: Samebygder på Finnmarksvidda – natur, bosetting og kultur sett i et økologisk perspektiv gir en oversikt over naturgrunnlaget på vidda med vekt på oversikter over geologi, landskapsformer, klima, vegetasjonssoner -og typer, plante og dyreliv. Del II av bindet gir en oversikt over gård, hus og folk og viser hvordan et bygdesamfunn på et av landets kaldeste steder kunne eksistere og utvikle seg, og hvordan man kunne utnytte begrensede naturressurser.
Bind 2: Samebygder på Finnmarksvidda 2 – materiell og immateriell kultur sett i et økologisk perspektiv viser hvordan bygdenes innbyggere taklet og utnyttet ressursene i et økologisk perspektiv. I del III er det lagt vekt på aktiviteter for å skaffe mat, brensel og forråd i et selvforsyningssamfunn og utnyttingen av ressurser med sikte på å bedre økonomien gjennom varebytte og handel.Del IV omhandler tradisjoner, skikker, slektskapsforhold, relasjoner mellom folk som fadderskap og gjensidig tjenesteyting, religion og folketro.
Bind 1: ISBN: 978-82-690262-0-7. Eget forl., 2016. 305 s. Heftet. 289.-
Bind 2: ISBN: 978-82-690262-1-4. Eget forl., 2016 325 s. Heftet. 289.-
Bøkene kan  bestilles fra Lindbak Finnmark avd. Kautokeino: post.finnmark@lindbak.no

Publisert

Olav Øivand,Randulf H. Olsen: Sáttiidvuopmi – ealás ja áhtanušši sámi servodagas bartaparadiisii

Boken tar for seg området Sáttiidvuopmis historie. Det ble først brukt av flyttsamer mens reinen beitet på fjellene rundt om. På 1800-tallet begynte samefamilier å bosette seg her, og de samiske bygdene Sandmark, Øyvann og Blåfjell i Skånland ble til. På midten av 1900-tallet var innbyggertallet cirka 200.  I dag er det under 10 fast bosatte. Boken forteller om denne prosessen, om menneskene som har bodd der og om områdets utvikling. Boka er på nordsamisk med noen tekster på norsk.

Johttisápmelaččat geavahisgohte álggos guovllu da botta go guođuhe ealuideaset lagas váriin. Máŋga dutkasaji ja báikenama leat muittut dalážis. Birrasiid 1800-logu bisane muhtumat dállui ja bargagohte eanandoaluin. Nie čuozzile báikegottit Sáttiidvuopmi, Sullojávri ja Vilgesvárri. Gasku  1900-logu ledje sullii 200 ássi, visot sápmelaččat. Odne eai leat go vuolil logi fastaorru. Girji čilge proseassa.

ISBN 978-82-91973-47-0. Skániid girjie, 2011. 156 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra haugenbok.no)