Stikkord: dekolonisering

Publisert

Juho-Sire/Siri Broch Johansen: Sabmie Ovttastuvvon Siiddat – friddja máilmmi duddjot teáhtera bokte/Teatrale forsøk på skape en ukolonisert verden

Dát lea lávdeteaksta. Ii galgga šaddat čájálmassan. Galgá lohkkojuvvot jitnosit joavkkus. Girjjis logat aiddo mo dan sáhtát dahkat. Dáinna dáiddafágalaš buktagiin máhccá Juho-Sire álgoteáhterii mii lei oktasaš njálmmálaš muitalandáidu. Eat leat oaidnán eará dakkár girjjiid ovdal.

Ulbmil dáinna girjjiin lea fidnet olbmuid ovttas lohkat historjjá Sabmie Ovttastuvvon Siiddaid birra, ja várra vel ođđa bihtážiid čállit maid dušše sin joavkkus de dovdet. Dáinna geahččala Juho-Sire váikkuhit sihke teáhtera dekoloniseremii ja geavahit teáhtera reaidun dekoloniseret máilmmi.

Dette er en scenetekst. Den skal ikke settes opp. Den skal leses høyt i fellesskap. I boka finnes du oppskrift på hvordan det kan gjøres. Med denne kunstfaglige publikasjonen vender Siri Broch Johansen tilbake til urteateret som kunsten å fortelle fram en historie i fellesskap. Vi har ikke sett noen andre bøker i akkurat denne sjangeren før.

Målet med boka er å få grupper av folk til å lese fram historien om Sabmie Ovttastuvvon Siiddat i fellesskap, og kanskje skrive noen nye scener som bare de kjenner. Dette er både et forsøk på å bidra til å dekolonisere teateret, og på å bruke teater til dekolonisere verden utenfor.

Tekst på nordsamisk og norsk.

ISBN: 978-82-8263-527-1. ČálliidLágádus, 2023. Spiralrygg. 295.-(kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Asta Mitkijá Balto: Samisk oppdragelse – Tradisjon. Fornyelese. Vitalisering

Asta Balto har gitt ut ny bok om samisk oppdragelse.

Grunnloven gjelder for alle borgere i Norge, det gjør også dens § 108, hvis formål er «å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Boka gir noe av kunnskapsgrunnlaget som kan bidra til å virkeliggjøre Samelovens intensjoner. Arbeidet inngår i den pågående og ustoppelige dekoloniseringskampen som samer deler med urfolk verden over. Vi vitaliserer og revitaliserer våre kulturer og språk.

Boka er først og fremst ment for det pedagogiske feltet, for å styrke det samiske i utdanningssystemet, fra barnehagenivå til høyere utdanning. Men hele Sápmi trenger oppdragelse til egen samiskhet (sámáidahttin), så hensikten er også å bidra til å styrke det samiske på alle andre livsområder. Sámáidahttin er motbevegelsen til fornorskningspresset, den skal løfte det samiske slik at kommende generasjoner får være samer og også får lære å mestre det samiske i sine liv.

Også majoritetssamfunnets medlemmer, norske og andre styrende organer, institusjoner, enkeltmennesker og politikkutøvere har nytte av den grunnleggende kunnskapen om det samiske, som boka tilbyr.

Boka er også gitt ut på nordsamisk: Sámi bajásgeassin – Árbevierut. Ealáskahttit. Ođasmahttit (2023)

Samisk barneoppdragelse i endring (Tett på, NRK Radio, 14.05.2021 – Professor emerita Asta Mitkija Balto mener samisk oppdragelse har noen prinsipper som andre samfunn kan ha stor nytte av.)

ISBN: 978-82-8263-529-5. ČálliidLágádus, 2023. 173 s. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Publisert

Asta Mitkijá Balto: Sámi bajásgeassin – Árbevierut. Ealáskahttit. Ođasmahttit

Vuođđoláhka gusto buot boargáriidda Norggas ja dan dahká maid §108, man ulbmil lea lágidit diliid nu ahte sámi álbmot Norggas sáhttá sihkkarastit ja ovddidit iežas giela, kultuvrra ja servodateallima. Dát girji ovdanbuktá sámi diehto- ja árvovuorkká, sámi perspektiivva mii dárbbašuvvo dasa ahte Sámelága ulbmila duohtandahkat.

Girjji áigumuš lea vuosttažettiin nannet sámi oahpahusa sámáidahttima mánáidgárddiin gitta alitoahpahussii. Muhto lassin lea girji viidábut ávkin olles sámi servodaga sámáidahttimii, go min álbmot dáruiduhttima geažil dárbbaša bajásgessot leahkit sápmelažžan. Sávan girji galggašii rastildit riikka-, giella- ja guovllurájáid, ja fuomášahttit ahte mis lea oktasaš ja rikkis diehtoárbi, mii lea nana ávkkálaš otnážii. Viidábut lea girjji diehtovuođđu ávkkálaš dáru ja eará majoritehtii gulli álbmogiidda, riikkaid eiseválddiide, ásahusaide ja politihkkasurggiide.

Ovddeš girjji ođasmahttin čuovvola sámi ja eamiálbmogiid joatkevaš ja bissetmeahttun lihkadusa giela ja kultuvrra vitaliseremis ja revitaliseremis.

Lea maiddái almmuhuvvon dárogillii: Samisk oppdragelse – Tradisjon. Fornyelse. Vitalisering. (2023)

ISBN: 978-82-8263-528-8. Čálliidlágádus, 2023. 175 s. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Publisert

Dekoloniseren ja revitaliseren Sámis – Ola Røe govat 1979-2019/Dekolonisering og revitalisering i Sapmi – Ola Røe fotografier 1979-2019 (utstillingskatalog)

Katalog til utstillingen Dekolonisering og revitalisering i Sápmi – Ola Røe fotografier 1979-2019.

Utstillinga formidler  samtidshistorie i Sápmi. Den er en dokumentasjon av den kulturpolitiske utviklinga i samiske samfunn, som startet med Alta kampen på 70-tallet som resulterte i at samenes status som folk ble styrket. Med dette begynte også dekoloniseringen i samiske samfunn, som fortsatt pågår i dag i dag.

Prosjektet er et samarbeid mellom fotograf Ola Røe, som har vært sentral i å dokumentere denne viktige perioden i samisk samtidshistorie, antropolog og kulturprodusent Jorunn Eikjok som har vært aktiv i den samiske kulturreisingen, og Davvi álbmogiid guovddáš/ Senter for nordlige folk.

Utstillingen har fem temaer – Altakampen, Beaivváš samiske nasjonalteater, Masigruppa, Nils Aslak Valkeapáá – Áillohaš, Riddu Riđđu festivála og revitalisering av eget språk og kultur representert ved skoltesamiske Heini Wesslin.

Kurator Jorunn Eikjok har skrevet tekstene i katalogen. Fotografier av Ola Røe. Tekst på nordsamisk og norsk.

Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk, 2023. 31 s. Heftet. 50.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

Publisert

Sámi reseach in transition – knowledge, politics and social change

I flere tiår nå har det vært oppfordret til  avkolonisering av forskningen på den samiske urbefolkningen, og å gjøre den ansvarlig overfor det samiske samfunnet. Mens dette har bidratt til fremveksten av et levende samisk forskningsmiljø i Norden, har det vært mindre oppmerksomhet på i hvilken grad, og hvordan «samiske vendingen» i forskningen har blitt implementert i praksis.

Artiklene er skrevet av fremtredende nordiske og samiske forskere forankret i de samiske forskningsmiljøene i Finland, Norge og Sverige. De utforsker i dette bindet  betydningen og implikasjonene av denne vendingen på tvers av disipliner og noen av utfordringene i arbeidet med å skape rom for samiske stemmer.

Laura Junka-Aikio, Jukka Nyyssönen og Veli-Pekka Lehtola er redaktører. Blant bidragsyterne er Ivar Bjørklund, Sigga-Marja Magga og Aile Aikio. Engelsk tekst.

Er gitt ut både innbundet, heftet og som e-bok.

For several decades now, there have been calls to decolonize research on the Indigenous Sámi people, and to make it accountable to the Sámi society. While this has contributed to the rise of a vibrant Sámi research community in the Nordic countries, less attention has been paid to what extent, and how the «Sámi turn» in research has been implemented in practice.

Written by prominent Nordic and Sámi scholars anchored in the Sámi research communities in Finland, Norway and Sweden, this volume explores not only the meanings and implications of this turn across disciplines, but also some of the challenges that efforts to create space for Sámi voices, knowledges and perspectives still meet today.

The book provides a timely, interdisciplinary engagement with the central themes that have framed the development of Sámi research, and a critical appraisal of the impact that efforts to decolonize research in the Sámi context have had upon Nordic societies and state policies so far. Sámi Research in Transition is valuable for scholars and students interested in Sámi history and society, Arctic and Circumpolar Indigenous studies and critical studies on the relationship between knowledge and social change.

ISBN: 978-0-367-54838-4. Routledge, 2022. 238 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen blant andre. )

Heftet: ISBN: 978-0-367-54838-4. Routledge, 2022.

E-bok: ISBN: 978-1-003-09083-0. Routledge, 2022.

Publisert

Recognition, Reconciliation and Restoration: Applying a Decolonized Understanding in Social Work and Healing Processes

Etter den fjerde internasjonale urfolkskonferansen knyttet til sosialt arbeid, konferansen «Alta 2017», er nå en antologi med tekster knyttet til konferansens tema utgitt. Tekst på engelsk.

Konferansen spurte om hvordan marginalisering og ekskludering av urfolksstemmer kan oppdages, forhindres og leges. Konferansen inviterte også deltakerne til å delta i en dialog om bruk av forsoning og dekolonisering som en gjenopprettende praksis. Målet er å gi ny kunnskap om de koloniale aspektene i vår mangfoldige historie, og å bevisstgjøre hvordan arven fra kolonialismen fungerer på makro- og mikronivå, og i politikk, hverdagsmøter, engasjement og lidelse.

Redaktørene for antologien er to UiT-ansatte, dosent Jan Erik Henriksen fra Institutt for barnevern og sosialt arbeid og professor Britt Kramvig fra Institutt for reiseliv og nordlige studier, samt forsker Ida Hydle fra OsloMet

I innledningen til boka slår redaktørene fast at urfolk over hele verden er nært knyttet til naturen. Felles for urfolk er frykten for ødeleggelsen av hele planeten. Miljøforkjempere og urfolksaktivister er bekymret over hastigheten plyndringen av naturressurser har fått.

Boka har kapitler om Khoisan-folket i Sør-Afrika, om globaliseringens pris for urfolk på Turtle Island i USA, om selvstyre og indre justis i reindrifta i Norge, om barnefattigdom i de samiske kjernekommunene og om et helt spesielt prosjekt i sørsame-området hvor man har undersøkt tilgangen til offentlige velferdstjenester. Her er også et kapittel om rasisme og kampen mot rasismen i Australia for å finne veien til en fremtid uten rasisme og med håp for avkoloniserte områder.

The 4th International Indigenous Voices in Social Work Conference hosted by UiT The Artic University of Norway asked how the marginalization and exclusion of indigenous voices can be detected, prevented and healed. The conference also invited participants to take part in a dialogue on the use of reconciliation and decolonization as a restorative practice, Our aim is to provide new knowledge on the colonial aspects of our diverse histories, and to raise awareness of how the legacies of colonialism operate at macro and at micro-levels, and in politics, everyday life encounters, engagements and suffering. This conference anthology attempts to address the consequences of colonial violations, both in the past and in the present, and argues that new knowledge and practices are needed to restore indigenous ways of being, of living with each other and of living well and sustainably on and with the land.

The editors of this cross-disciplinary anthology are Norwegian Arctic University professors. All have specialized in decolonization and indigenous issues.

ISBN: 9788281043923. Orkana, 2020. 304 s. Heftet. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre )