Anarâškielâ tihtâantologia

Antologi i tre deler. Den inneholder 387 dikt skrevet på enaresamisk.

I den første delen finnes 93 dikt skrevet av Marja-Liisas Olthuist. I den andre delen er 204 dikt skrevet av Anja Kaarret.

Tredje og siste del inneholder 90 dikt. Av disse har Mariann Aikio skrevet 49 dikt, og resten av andre.

Enaresamisk tekst. Fabrizio Brecciaroli er redaktør.

Anarâškielâ tihtâantologia lii kuulmâuáság antologia, mii siskeeld ohtsis 387 tihtâd. Taid anarâškielâ sárnooh láá čáállám maaŋgâi iivij ääigi. Vuossâmuu uásist láá 93 tihtâd, maid lii čáállám Márjá-Liisá Olthuis. Nube uásist láá 204 tihtâd. Puoh tai tiivtâi čällen lii Anja Kaarret.

Kuálmád já majemuš uási siskeeld 90 tihtâd. Tain 49 tihtâd lii čáállám Mariann Aikio, já loopâid láá čáállám eres tivtâsteijeeh. Stuárráámuu uásán čällein tiivtâi čäällim lii lamaš äigiájánâs, mut muáddi antologian väljejum tiivtâ láá šoddâm jyehilágánijn anarâškielâ kuursâin.

ISBN 978-95-27477-04-5. Anarâškielâ servi, 2022. 289 s. innb. (Kan kjøpes hos Duodji shop og Anarâškielâ servi.)

Linnea Axelsson: Ædnan – Maa meissä

Ædnan er nordsamisk og betyr landet, marken og jorden. Eposet Ædnan forteller om to samiske familier, hvis skjebner speiler samenes nyere historie fra begynnelsen av 1900-tallet til i dag. Bit for bit vokser et følelsesmessig landskap frem, samtidig som familienes liv flettes sammen med Sveriges koloniale politikk.

Finsk oversettelse av Kaija Anttonen.

Linnea Axelssonin «Ædnan – Maa meissä» kertoo kahdesta saamelaisperheestä ja saamelaisten historiasta 1900-luvun alusta 2010-luvulle Ruotsissa.  Axelsson näyttää miten saamelaisiin kohdistuneet toimet – pakkosiirrot, rotututkimus, asuntolat, voimaloiden rakentaminen ja kaivokset – ovat heijastuneet yksilöiden elämään ja identiteettiin.

ISBN: 9789526983530. Kieletär Inari. 2022. 773 s. kr 424,- (Kan kjøpes via Adlibris)

Stemmer fra Sápmi – beretninger fra et stjålet land

Oversettelse til norsk av Inifrån Sápmi – vitnesmål från stulet land (2021).

Samene har blitt tvangsflyttet, de har mistet retten til landområdene sine, blitt plassert i internater og utsatt for rasebiologi. Språket deres har blitt fortrengt, og de har blitt beskrevet som primitive og eksotiske. Hvordan påvirker denne historien samene, og hvordan står det egentlig til i de samiske samfunnene i dag?

Boka består av over tjue tekster om det å bli berøvet sin identitet, vokse opp uten å kunne sitt eget språk, om ikke å bli oppfattet som samisk nok – tekster om å bære på flere kulturelle identiteter, og om undertrykkelse og motstand før og nå.

Samene er et av verdens urfolk og hadde sitt hjem i Sápmi lenge før nasjonalstatene fantes. Landområdet deres er grenseoverskridende og strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland. De har en kollektiv historie og felles hukommelse. «Stemmer fra Sápmi» er en mosaikk av erfaringer og drømmer om en annen fremtid.

Tekstene er skrevet av Anna-Lill Drugge, Patricia Fjellgren, Niilas Helander, Lis-Marie Hjortfors, Roman Lakovlev, Pedar Jalvi, Sofia Jannok, Elin Anna Labba, Ann-Helén Laestadius, Ella-Maria Nutti, Outi Pieski, Katarina Pirak Sikku, Lea Simma, Sigbjørn Skåden, Niillas Aslaksen Somby, Inga Marja Steinfjell, Karin Stenberg, Paulus Utsi, Nils-Aslak Valkeapää, Áilu Valle, Oktjabrina Voronova, Annica Wennström, Helga West og Åsa Össbo.

Patricia Fjällgren og Marlin Nord er redaktører. Oversatt til norsk av Inger Sverreson Holmes.

ISBN: 978-82-530-4327-2. Pax, 2022. 190 s. Innb. 389.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Aage Solbakk: Sámečeardda heaggasuotna – muitalusat, doahpagat, dajaldagat

Forfatteren har valgt å bruke lærer, forfatter og samisk språkforkjemper Anders Larsens påminnelse som tittel for boka. 01.07.1905 skrev han i avisa Sagai Muittalægje: «Vi vet at språket er et folks livsnerve. Når det tar slutt og språket glemmes, så er det også slutten for dette folket. Det strykes den ut fra folkeslagenes manntall.»

Slik kan det gå med samiske språk og tradisjoner, hvis  ikke noe gjøres for å holde i hevd dem.

Denne boka er tenkt å brukes til å motivere for mer bruk av samisk, sier forfatter Aage Solbakk. I boka  finnes morsomme, interessante og gode fortellinger og eventyr. Spesielt om laksefiske, som har gjennom tidene vært  viktig for samene som er bosatt langs Tanaelva.  Her finnes finnes spesielle begrep fra utmarksnæringen og fra laksefisket. Her finnes også noen morsomme dikt.

Solbakk ønsker spesielt at lærerne bruker boka for språkberikelse. I boka finnes det en ordliste til hjelp for de som ikke kan alle de samiske ordene som brukes i boka. Nordsamisk tekst.

Čálli lea dahkan oahpaheaddji ja sámegiela berošteaddji Anders Larsen muittuhusa girjji namman. Sagai Muittalægje aviissas 01.07.1905 son čállá:

«Mii diehtit ahte giella lea olmmoš-čeardda heaggasuotna. Go dat nohká ja vajáldahttojuvvo, de nohká maiddái olmmoščearda. Dat sihkkojuvvo dalle olmmoščearddaid logus eret.»

Nu sáhttá maiddái dáhpáhuvvat sámi gielain ja árbevieruiguin, jos juoga ii dahkkojuvvo áimmahuššat daid. Girji galggašii movttiidahtti geavahit eanet sámegiela, dadjá girječálli Aage Solbakk.

Solbakk muitala girjjis gávdnojit somás, miellagiddevaš ja buorit muitalusat ja máidnasat čáhcegátti kultuvrras. Erenoamážit luossabivddus, mii áiggiid čađa lea leamašan dehálaš deatnogátte sápmelaččaide. Maiddái gávdnojit sierranas doahpagat meahcásteamis, luossabivddus, ja maiddái soames somás divttat.

Girji heive buohkaide, ja Solbakk háliidivčče maid ahte oahpaheaddjit geavahit girjji giellariggodahttima várás. Girjjis lea sátnelistta veahkkin jos it dovdda buot sámi sániid.

ISBN: 978-82-8263-424-3. ČálliidLágádus, 2020. 202 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

Mov voestes gærja

mov voestes gærja.pngEn bok tilpasset barnehage og de minste i skolen, med nye og tradisjonelle samiske dikt og regler, sanger, eventyr og begrepslæring for de minste. Boka har sørsamisk og norsk tekst og fargerike tegninger.
Kataria Blind, Anna Sparrok og Anna Liisa Jåma er redaktører. Gitt ut i samarbeid med Nord-Trønderlag fylkesbibliotek.
ISBN 978-82-93402-09-1. 72 s. Gïelem nastedh. 72 s. Innb. 150.- (Kan kjøpes gjennom Saemien sijte og Biblioteksentralen)