Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš

Henie Onstad Kunstsenter og Nordnorsk Kunstmuseum har laget den største retrospektive utstillingen om den samiske kunstneren Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš (1943-2001) til nå. Áillohaš er for mange kjent som skuespiller i filmen Ofelaš (Veiviseren) og for å ha joiket under åpningen av Lillehammer-OL. Andre kjenner han som den første samiske forfatteren som mottok Nordisk Råds litteraturpris og komponisten som mottok Prix Italia.

I Sápmi er Áillohas et kulturikon og en nasjonsbygger. Áillohaš var sentral i å etablere samiske forlag, forbund og festivaler, og kjempet for urfolksrettigheter i internasjonale fora. I tillegg etterlot han seg et betydelig kunstnerskap innenfor joik, billedkunst, poesi, fotografi, lydkunst, bokdesign, skulptur og artist books.

Boken som følger utstillingen viser frem bredden i Valkeapääs omfattende livsverk, og inneholder 11 tekster av Sigbjørn Skåden, Harald Gaski, Marjut Aikio, Lars Mørch Finborud, Geir Tore Holm, Elin Már Øyen Vister, Kristina Utsi, Joar Nango, Astrid Fadnes, Åsa Simma, Lise Dahl og Tone Hansen.

Tekst på nordsamisk og engelsk.

ISBN: 978-82-8294-036-8. Henie Onstad Kunstsenter/Nordnorsk kunstmuseum, 2020. 340 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi og adlibris blant andre)

Susanne Hætta: Mázejoavku – Indigenous Collectivity and Art

Boken handler om det samiske kunstnerkollektivet Mázejoavku/Masigruppen (1978–1983) og deres betydning historisk i relasjon til andre samiske kunstnere, samt urfolkskollektiver og utøvende kunstnere globalt.

Mázejoavku var første generasjon samiske kunstnere som med stolthet åpent stod frem med sin bakgrunn, hevdet sin rett til å være samer, og re-definerte og høynet statusen for samisk kunst.

Boken er tuftet på personlige intervjuer og omfattende forskning av forfatteren Susanne Hætta. I tillegg har den et rikt billedmateriale og tekstbidrag fra Yorta Yorta-kurator og skribent Kimberley Moulton, forsker og duojár Liisa-Rávná Finbog, samt den spansk-britiske kunsthistorikeren Katya García-Antón, som også har vært bokens redaktør. Engelsk tekst.

The book documents the history of the legendary Sámi artist collective Mázejoavku (1978–1983), and deals with the importance of the group historically and also in relation to other Sámi artists and Indigenous collectives and practitioners globally today.

The Sámi Artist Group was the first generation of young Sámi artists to regain pride in their Sámi heritage, to express their Sáminess freely, and to reclaim a renewed space within Sápmi by advocating and negotiating Sámi thinking and being through the arts.

The book is based on individual interviews and extensive research by author Susanne Hætta. In addition it includes a rich selection of archival photographic material, as well as texts by Yorta Yorta curator and writer Kimberley Moulton, Spanish/British art historian Katya García-Antón and Sámi scholar and duojár Liisa-Rávná Finbog.

ISBN: 978-82-90625-97-4. DAT, 2020. 232 s. Innb. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)

Myths, Tales, and Poetry – from Four Centuries of Sámi Literature

Antologi med samiske tekster i engelsk oversettelse. Utvalget av tekster er hentet fra de siste 400 år. Her finnes samiske fortellinger og poesi som skildrer alt fra hvordan verden ble til, hvordan Sápmi ble bebodd og til fortellinger om hvordan samene har kjempet mot kolonisering og assimilering.

Professor Harald Gaski er redaktør for antologien.

This anthology presents Sámi oral and written texts from the last four hundred years – Sámi narratives and poetry relating to the creation of the world, the inhabitation of Sápmi, and vivid accounts of how the Sámi have fought against colonization and assimilation.

Beginning with the two seventeenth-century yoik poems that became renowned in Europe and inspired famous authors like Goethe, and continuing to prose and poetry of recent decades, the anthology highlights an enduring and distinctive Sámi voice in the world of literature.

Provided with an introduction explaining the wealth and richness of the Sámi language as a treasure trove from which to develop modern Sámi prose and poetry, the anthology opens the riches of Sámi literature to readers, introducing a literature that is at once national, Nordic, and international.

As the literature of an Indigenous people, Sámi prose and poetry also speaks to other Indigenous literary traditions and contributes to the growing global interest in Indigenous cultures and perspectives.

Harald Gaski is a Professor in Sámi Culture and Literature at the Sámi University of Applied Sciences and at UiT The Arctic University in Norway.

Thomas A. DuBois is a Professor in Folklore and Scandinavian Studies at The University of Wisconsin, Madison.

ISBN: 978-82-8263-381-9. ČálliidLágádus, 2020. 219 s. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og gavpi.org)

Elin & The Woods: Dárjja – Endure (CD)

Elin & The Woods består av Elin Kåven og   Robin Lynch.

Elin Kåven er musikkartist og danser fra Karasjok  og har tidligere gitt ut 3 album på sitt tyske plateselskap. Robin Lynch er en  musiker, låtskriver og musikkprodusent som har vokst opp i Helgeland. De deltok i årets norske Melodi Grand Prix-finale  med  First step in faith (Oadjebasvuhtii). Den finnes på albumet i 2 versjoner i tillegg til 10 andre fengende låter i sjangeren electrojoik. Tekst på nordsamisk og engelsk. Hilda Länsman er gjestevokalist på to av låtene.

Kåven og Lynch fant hverandre i 2015, gjennom deres felles interesse for natur, det nordiske og urmennesket. Siden da har de jobbet med dette prosjektet hvor hovedfokus er å finne tilbake til røttene og kontakten til jorden. De kaller musikken electrojoik som består av elektronisk musikk med tunge rytmer og joik.

Tilgang i Spotify: Elin & The Woods – Dárjja (2020)

NO22C2005. FAJo Music, 2020. 1 CD. (Kan kjøpes gjennom Platekompaniet og gavpi.org)

Recognition, Reconciliation and Restoration: Applying a Decolonized Understanding in Social Work and Healing Processes

Etter den fjerde internasjonale urfolkskonferansen knyttet til sosialt arbeid, konferansen «Alta 2017», er nå en antologi med tekster knyttet til konferansens tema utgitt. Tekst på engelsk.

Konferansen spurte om hvordan marginalisering og ekskludering av urfolksstemmer kan oppdages, forhindres og leges. Konferansen inviterte også deltakerne til å delta i en dialog om bruk av forsoning og dekolonisering som en gjenopprettende praksis. Målet er å gi ny kunnskap om de koloniale aspektene i vår mangfoldige historie, og å bevisstgjøre hvordan arven fra kolonialismen fungerer på makro- og mikronivå, og i politikk, hverdagsmøter, engasjement og lidelse.

Redaktørene for antologien er to UiT-ansatte, dosent Jan Erik Henriksen fra Institutt for barnevern og sosialt arbeid og professor Britt Kramvig fra Institutt for reiseliv og nordlige studier, samt forsker Ida Hydle fra OsloMet

I innledningen til boka slår redaktørene fast at urfolk over hele verden er nært knyttet til naturen. Felles for urfolk er frykten for ødeleggelsen av hele planeten. Miljøforkjempere og urfolksaktivister er bekymret over hastigheten plyndringen av naturressurser har fått.

Boka har kapitler om Khoisan-folket i Sør-Afrika, om globaliseringens pris for urfolk på Turtle Island i USA, om selvstyre og indre justis i reindrifta i Norge, om barnefattigdom i de samiske kjernekommunene og om et helt spesielt prosjekt i sørsame-området hvor man har undersøkt tilgangen til offentlige velferdstjenester. Her er også et kapittel om rasisme og kampen mot rasismen i Australia for å finne veien til en fremtid uten rasisme og med håp for avkoloniserte områder.

The 4th International Indigenous Voices in Social Work Conference hosted by UiT The Artic University of Norway asked how the marginalization and exclusion of indigenous voices can be detected, prevented and healed. The conference also invited participants to take part in a dialogue on the use of reconciliation and decolonization as a restorative practice, Our aim is to provide new knowledge on the colonial aspects of our diverse histories, and to raise awareness of how the legacies of colonialism operate at macro and at micro-levels, and in politics, everyday life encounters, engagements and suffering. This conference anthology attempts to address the consequences of colonial violations, both in the past and in the present, and argues that new knowledge and practices are needed to restore indigenous ways of being, of living with each other and of living well and sustainably on and with the land.

The editors of this cross-disciplinary anthology are Norwegian Arctic University professors. All have specialized in decolonization and indigenous issues.

ISBN: 9788281043923. Orkana, 2020. 304 s. Heftet. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre )

 

Nils-Aslak Valkeapää: Ritnoaivi ja nieguid oaidni/ The Frost-haired and the Dream-seer/白霜頭と 夢見る若者

Nils-Aslak Valkeapääs poetiske skuespill Ritnoaivi ja nieguid oaidni / The Frost-haired and the Dream-seer ble først satt opp i Japan i 1995. Den var et bestillingsverk til Arctic Peoples’ gathering som ble arrangert i Sapporo og skrevet med tanke på den klassiske japanske teaterformen No.  Først i 2007, 6 år etter Valkeapääs død, ble stykket  iscenesatt av Det samiske nasjonalteateret Beaivváš.

I forestillingen sovner en ung reingjeter ved siden av bålet. Han begynner å drømme. I drømmen filosoferer han og en gammel joiker om livet. Til slutt blir det klart at den gamle joikeren er  reingjeteren selv som eldre.

Teaterstykkets budskap er at vi alle er en del av naturen. Alt henger sammen og er tilknyttet hverandre. Den formidler urfolks livssyn om at vår fremtid er avhengig av at vi viser respekt for Moder Jord.

Boka har tekst på nordsamisk, engelsk og japansk. Japanske Junichiro Okura som har skrevet forordet til boka sier at teaterstykket er Valkeapääs testamente og med bønn til ungdom i Sápmi og hele verden. Derfor er det viktig at teksten blir utgitt på flere språk.

I 2012 ga DAT ut albumet Ritnoaivi ja nieguid oaidni (tilgjengelig i Spotify) som inneholder musikken som Valkeapää skrev til teaterforestillingen.  Albumet er produsert av  Beaivváš.

ISBN: 978-82-90625-96-7. DAT, 2020. 96 s. 195.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, gavpi og )

Eeva-Kristiina Harlin & Outi Pieski: Ládjogahpir – Máttaráhkuid gábagahpir/The Ládjogahpir – The Foremothers` Hat of Pride

Boka er laget til utstillingen Rematriation of a Ládjogahpir – Return to Máttaráhkká. Den er del av et kunst- og forskningsprosjekt  hvor kunstneren Outi Pieski og den finske forskeren Eeva-Kristiina Harlin samarbeider om å formidle historien til den samiske kvinnehodeplagget ládjogahpir – eller hornlua som den heter på norsk.

Den grasiøse, majestetiske og iøyefallende hornlua ble brukt av samiske kvinner frem til slutten av 1800-tallet i det området av Sápmi som i dag er Nord-Norge og Finland. Pietistiske læstadianere fordømte denne «unødig» pyntede kvinnelua med sitt «djevelske horn». Lua ble forbudt, glemt og forsvant ut av bruk på slutten av 1800 og 1900-tallet.  Den ble revitalisert og tatt i bruk igjen på 2000-tallet.  Boka forteller historien til ládjogahpir i fortid, nåtid og fremtid; formidlet gjennom tekster, kunstverk, fotografier og andre bilder.

Tekst på nordsamisk og engelsk.

Sámi nissoniid bivnnut ja čalbmáičuohcci gahpir 1700- ja 1800-loguin; gildojuvvon, vajáldahttojuv- von ja jávkan 1800- ja 1900-loguin; ealáskahttojuv- von ja fámuid alde 2000-logus. Dát lea ládjogahpira muitalus, dan historjá, dan máŋga eallima—dološ áiggi, dálá áiggi ja boahtte áiggi; muitaluvvon teavst- tain, dáiddabargguin, foto- ja eará govain.

A popular and arresting Sámi women’s hat in the 18th and 19th centuries; forbidden, forgotten and disappeared in the 19th and 20th centuries, revived and revitalised in the 21st: Here is the story of the ládjo- gahpir, its history, its many lives—past, present, and future; told in texts, art works, photographs, and other images.

ISBN: 978-82-329-0171-5. Davvi girji, 2020. 150 s. Innb. 325.- (kan bestilles gjennom  gavpi, adlibris og Biblioteksentralen)

Torgrim Halvari: Same – 100 mennesker i Sápmi/100 olbmo Sámis/100 people in Sápmi

Torgrim Halvari har laget bok som inneholder 100 fotografiske portretter av mennesker i Sapmi og deres historier om samisk identitet. Portrettene ledsages av korte sitater på syv ulike samiske språk, samt norsk og engelsk.

Forordet til boka er skrevet av Ole Henrik Magga.

«Jeg husker første gang jeg fikk spørsmål om hvordan det var å være same. Jeg kunne ikke svare på det. Det var som å få spørsmål om hvordan er det å være menneske.»

«Muittán vuosttaš háve go mus jerre mo lea leat sápmelaš. In mun sáhttán vástidit. Lea dego jearašii mo lea leat olmmoš.»

«I remember the first time I was asked about how it was to be Sami. I couldn’t answer. It was as if I was being asked how it is to be human.»

ISBN 978-82-93688-06-8. Utenfor Allfarvei Forlag, 2019. 256 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

André Landefort & Lisbeth Landefort & Esko Valtaoja: Sámi almmi máidnasat/Fortellinger om den samiske himmelen/Lapin taivaan tarinat/Saami tales of the night sky

Fortellinger om den samiske himmelen inneholder en bok og spillkort om stjernehimmelen og dens fenomener.

Jakta på den store elgen er hovedfortellingen i boka, og med boka og kortene ønsker vi å gjøre folk kjent med denne stjernehimmelen, for den er helt ulik fra andre folkeslag som omringer samene. Boka inneholder opplysninger og fortellinger, og gjennom spillet lærer man navn og fenomener på samisk.

Boka har fire språk – nordsamisk, norsk, finsk og engelsk.

Sámi almmi máidnasat lea girjjáš speallankoarttaiguin nástealmmi ja dan ihtagiiid birra. Stuorra sarvva bivdu lea girjjáža váldomuitalus ja dáinna girjjážiin ja koarttaiguin mii háliidat dahkat dovddusin dán nástealmmi go dat han lea áibbas eará go eará álbmogiin mat birastahttet min sámiid. Girjjážis leat dieđut ja muitalusat sámi nástealmmi birra ja spealaiguin oahpat namaid sámegillii.

Saami Tales of the Night sky consists of a booklet and a set of playing-cards about the night sky and its various phenomena. The main story dealt with by the booklet is that of the great moose hunt, and our aim, both with the booklet as well as with the playing-cards, is to bring this particular view of the night sky to a wider audience, as it is a completely different view to that of our neighbouring peoples.  The booklet contains information and tales about the Saami night sky, and with the help of the playing-cards, you will be able to learn the names of stars and of other astronomical phenomena in Saami.

ISBN:978-82-329-0129-6. Davvi girji, 2019 56 s. Heftet. 245.-

Gerd Mikalsen: Father’s New Mother Tongue

Gerd Mikalsens Farsmålet i engelsk oversettelse.

Romanen skildrer oppvekst i en bygd i Nord-Troms preget av fornorskning og læstadianisme. Vi følger jenta Alma fra førskolealder til hun er godt voksen. Forholdet mellom Alma og hennes far er en sentral del av skildringen.
Mikalsen forteller at det var to ting som var strengt forbudt for barn i Manndalen. Det ene var det å snakke samisk og det andre å snakke om noe som hadde med kjønnsdrift å gjøre. Lenge trodde hun at det var samme sak, slik at når de voksne snakket samisk så trodde hun at de snakket om det tabubelagte temaet sex.

Kaija Anttonen har oversatt til engelsk.

In the 1900s, the Sámi in Norway were forcibly assimilated into Norwegian society. In this novel, Gerd Mikalsen, who comes from Northern Norway, telles how it felt for a Sami girl growing up during the assimilation of the post-war period. The inhabitants of a small community lose their mother tongue and have to deny their ethnic background. Even today, the loss of language and one’s culture is an unhealed wound for indigenous peoples.

Throughout the novel, Mikalsen shows the wounds that are created when people lose their identity and dignity. It also tells about healing and taking back one’s culture. The novel was warmly recived in Norway, and, as an account of how assimilation transforms a community, resonates with indigenous people all around the world.

ISBN: 978-82-92473-33-7. Gollegiella, 2019. 148 s. Innb. 350.- (kan bestilles fra gollegiella@online.no)