Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie fra 1945 til 2000

3 bind av Odd Mathis Hætta sitt verk om Samisk kultur og historie.

Boka begynner med gjenreisning og oppbygging av samfunnet. En utilsiktet konsekvens av krigen var at fornorskningen stoppet opp pga. kun noen få måneders skolegang. Etter krigen oppsto et «mildere klima» med nytt syn på samene, men det tok lang tid før samisk kultur og språk ble styrket.

Det viktigste skjedde fra midten av 1970-tallet da det vokste fram en samisk kulturreisning. Samepolitikken ble satt under lupen med debatter og omtaler i medier. Fra 1970-tallet kom flere samiskspråklige bøker og samisk musikk. Senere – fra 1979 – er tiden viet kampen om utbygging av Altaelva.

Flere regjeringsoppnevnte utvalg utreder samiske rettigheter og forhold. Sameparlamentet i Finland (1973), Sametinget i Norge (1989) og i Sverige (1993).

ISBN: 978-82-690262-5-2. Odd Mathis Hætta, 2021. 281 s. Heftet. 279.- (Kan kjøpes gjennom Davvi girji og Biblioteksentralen)

Magne Einejord: Áiggit iežáhuvvet (CD lydbok)

aiggit iezahuvvotLydbokutgave av Magne Einejords roman Áiggit iežahuvvet (2007). Den skildrer et markesamisk miljø i en sterk brytningstid der fornorsking var den rette vei til et akseptert liv. Romanens jeg-person er ungdom i de første tiår etter krigen. Gjennom ham, fra ungdom til voksen alder, møter vi fornorsking slik den artet seg i markebygdene. Vi møter mange varianter av veien til fornorsking, og veien mot fornorsking. Einejord beskriver et miljø mange vil nikke gjenkjennende til. Skolene, kommuneadministrasjonen, offentlige kontor, politikere, utredere, hele maktapparatet står på den ene sida, ser kun den norske delen av befolkninga og det norske systemet som viktig. Romanen er lest inn av Inga Marja Steinfjell. Nordsamisk. Vedlagt finnes en ordliste for ord som er spesielt fra det markesamiske området.
Čoarddá Mágne govve románas márkosámi biras garra áiggis gonne dáruidduhttin lei rievttes bálggis rievttes eallimii. Girjji «mon» lea gaskkajáhkahas sámi nuorra vuosttaš logi jagi maŋŋel nubbe mailmmesoađi, ja lea čuovvu ja geahčči dasa mii dáhpáhuvvá dáruidduhttimis su Márkku gillis. Beassat čuovvut máŋggaid bálgáid dáruidduhttiimii, ja máŋggaid bálgáid dáruidduhttiima vuoste.
Čoarddá Mágne vuoset birrasa mii mángasat sáhttet dovdat. Skovllát, hálddahus, kántuvrrat, áššemeannodeamit, poletihkat, oppalaš servvodat ii veaháš gen vuhtii váldde sámi višu, sámi árvvuid ja ávvira.

ISBN: 9788291973623. Skániid girjie, 2016. CD. 380.- (kan kjøpes gjennom bokkilden.no og haugenbok.no)

Sjåbakkenkåken i Manndalen åpnet 18. juni

sjabakken3Torsdag 18.juni klokka 12.00 ble Sjåbakken- huset , kanskje mer kjent som  «Sjit helvedes kåken»,  åpnet i Manndalen. Det nyrestaurerte huset vil holdes sommeråpen for publikum fra torsdag 18. juni til og med søndag 26.juli 12.00- 14.00 hver dag. Huset ble berømt etter at husets eier Anton Sjåbakken i 1950-årene skrev et brev til myndighetene hvor han nektet å betale 2700.- for «provisoriet».

 I overkant av tjue personer møtte fram og fikk servert kaffe og vafler. Den lokale trubaduren Halvard Lyshaug underholdt med gitarspill og sang og leder for Ája samisk senter – Astrid Solhaug – holdt tale for anledningen.

Sjåbakken-kåken Astrids tale

Sjit helvedes kåken (NRK) – litt historie, brevet og innslaget på NRK s «Norsk attraksjon»

Ellen Hofsø: Til Sara/Sárái

saraiUngdomsroman. En bestemor forteller sitt barnebarn Sara om sin oppvekst i det markesamiske kjerneområdet i Sør-Troms på 50-tallet. Vi får høre fortellingen om den 12-årige Kristina, som har vokst opp hos sine besteforeldre og bestemorens døvstumme søster. Etter at bestemoren dør blir jentas tilværelse ødelagt etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av bestefaren. Vi får etterhvert forklaringen på hvorfor hennes mor rømte hjemmefra og hvorfor tante Lavinia er døvstum. Sentralt tema i romanen er den etniske kulturkonflikten i området. Kristina forstår etterhvert at hun også har samisk identitet og at hun har familie i en markesamisk bygd som hun aldri har hørt om før.

Romanen er gitt ut både på nordsamisk og norsk.

Til Sara – ISBN: 978-82-7374-683-2. Davvi girji, 2007. 235 s. 259.-

Sárái- ISBN: 978-82-7374-671-9. Davvi girji, 2007. 235 s. 259.-

Odd Sivertsen: Med havet i hånden

med_havet_i_handenI den lille fjordbygda bringes folk i ekstase og angst: Predikanten taler, synden og dommen manes fram. Hans er til stede sammen med foreldrene; den sinnsyke broren hans er hjemme, innelåst på rommet sitt. Snart får Hans høre at han har samisk blod i årene, og dette forsterker utenforfølelsen.

Debutboken til billedkunstneren Odd Sivertsen fra Kåfjord i Nord-Troms. Handlingen er lagt til et læstadiansk miljø. Sivertsen tar opp en fortiet del av historien og den handler om å skape seg en identitet i et spesielt område i Nord-Norge etter krigen.

Intervju med forfatteren i Bok og samfunn: Løfter fram læstadianismen og på VG Nett: Maler sin tøffe barndom.

Anmeldelser:

Fra læstadianismens miljø av Knut Ødegård (Aftenposten)

Same og skam – oppvekst, religiøsitet og rasisme i Fattig-Norge av Jan Askelund(Stavanger Aftenblad)

Ikke akkurat Vittula av Fartein Horgar (Adresseavisa)

Om knuste nordnorske sjeler av Cathrine Krøger (Dagbladet)

Oppvekst i læstadianermiljø av Margoth Hovda Lien (Nordlys)

ISBN: 97882205380745. Gyldendal, 2008. Pris: 349.-

Borghild Robertsen: Den Gud vil bevare, er uten all fare – et liv fylt med nåde og takknemlighet

dengudvilbevareSelvbiografi skrevet av Borghild Robertsen fra Manndalen i Kåfjord. Hun er født i 1930 og boka skildrer oppveksten i Kåfjord og dramatikken rundt evakueringa. Hun flyttet senere til Sokkelvik i Nordreisa.

Robertsen er læstadianer og har en sterk og personlig gudstro som preger boka. Hun vektlegger drømmenes betydning, helbredelse og englevakt. Boka er rikt illustrert med fotografier og inneholder noen dikt skrevet henne selv.

Les: På boktoppen i Tromsø (NRK Sámi radio)

ISBN: 978-82-992199-6-9. Cassiopeia, 2008. 152 sider.