 3 bind av Odd Mathis Hætta sitt verk om Samisk kultur og historie.
3 bind av Odd Mathis Hætta sitt verk om Samisk kultur og historie.
Boka begynner med gjenreisning og oppbygging av samfunnet. En utilsiktet konsekvens av krigen var at fornorskningen stoppet opp pga. kun noen få måneders skolegang. Etter krigen oppsto et «mildere klima» med nytt syn på samene, men det tok lang tid før samisk kultur og språk ble styrket.
Det viktigste skjedde fra midten av 1970-tallet da det vokste fram en samisk kulturreisning. Samepolitikken ble satt under lupen med debatter og omtaler i medier. Fra 1970-tallet kom flere samiskspråklige bøker og samisk musikk. Senere – fra 1979 – er tiden viet kampen om utbygging av Altaelva.
Flere regjeringsoppnevnte utvalg utreder samiske rettigheter og forhold. Sameparlamentet i Finland (1973), Sametinget i Norge (1989) og i Sverige (1993).
ISBN: 978-82-690262-5-2. Odd Mathis Hætta, 2021. 281 s. Heftet. 279.- (Kan kjøpes gjennom Davvi girji og Biblioteksentralen)

 Lydbokutgave av Magne Einejords roman Áiggit iežahuvvet (2007). Den skildrer et markesamisk miljø i en sterk brytningstid der fornorsking var den rette vei til et akseptert liv. Romanens jeg-person er ungdom i de første tiår etter krigen. Gjennom ham, fra ungdom til voksen alder, møter vi fornorsking slik den artet seg i markebygdene. Vi møter mange varianter av veien til fornorsking, og veien mot fornorsking. Einejord beskriver et miljø mange vil nikke gjenkjennende til. Skolene, kommuneadministrasjonen, offentlige kontor, politikere, utredere, hele maktapparatet står på den ene sida, ser kun den norske delen av befolkninga og det norske systemet som viktig. Romanen er lest inn av Inga Marja Steinfjell. Nordsamisk. Vedlagt finnes en ordliste for ord som er spesielt fra det markesamiske området.
Lydbokutgave av Magne Einejords roman Áiggit iežahuvvet (2007). Den skildrer et markesamisk miljø i en sterk brytningstid der fornorsking var den rette vei til et akseptert liv. Romanens jeg-person er ungdom i de første tiår etter krigen. Gjennom ham, fra ungdom til voksen alder, møter vi fornorsking slik den artet seg i markebygdene. Vi møter mange varianter av veien til fornorsking, og veien mot fornorsking. Einejord beskriver et miljø mange vil nikke gjenkjennende til. Skolene, kommuneadministrasjonen, offentlige kontor, politikere, utredere, hele maktapparatet står på den ene sida, ser kun den norske delen av befolkninga og det norske systemet som viktig. Romanen er lest inn av Inga Marja Steinfjell. Nordsamisk. Vedlagt finnes en ordliste for ord som er spesielt fra det markesamiske området. Torsdag 18.juni klokka 12.00 ble Sjåbakken- huset , kanskje mer kjent som  «Sjit helvedes kåken»,  åpnet i Manndalen. Det nyrestaurerte huset vil holdes sommeråpen for publikum fra torsdag 18. juni til og med søndag 26.juli 12.00- 14.00 hver dag. Huset ble berømt etter at husets eier Anton Sjåbakken i 1950-årene skrev et brev til myndighetene hvor han nektet å betale 2700.- for «provisoriet».
Torsdag 18.juni klokka 12.00 ble Sjåbakken- huset , kanskje mer kjent som  «Sjit helvedes kåken»,  åpnet i Manndalen. Det nyrestaurerte huset vil holdes sommeråpen for publikum fra torsdag 18. juni til og med søndag 26.juli 12.00- 14.00 hver dag. Huset ble berømt etter at husets eier Anton Sjåbakken i 1950-årene skrev et brev til myndighetene hvor han nektet å betale 2700.- for «provisoriet».

