Kathrine Nedrejord: Flukta til Finnmark – 1800-talet

I siste halvdel av 1800-talet var det fleire uår i Finland, og mange menneske måtte flykte over grensa til Noreg. Dei busette seg hovudsakeleg i Troms og Finnmark.

Forfattaren sin tippoldefar, Isak Martimo Gaski, vart sett bort til ein samisk familie i Tana-området da han var åtte år gamal. Etter at mor til vesle Isak døydde, vart faren tvinga til å gi bort ungane til ulike familiar i Noreg.

Isak vaks opp i ein kultur som var heilt ukjend for han. Nettopp skjebnen til dei finske barna og ungdommane som vart rivne opp med rota, er noko forfattaren tar for seg i boka.

I Samlaget sin serie KRISETID tek nokre av våre fremste fagfolk for seg ulike historiske kriser i verda.

Finnes også som e-bok.

ISBN: 978-82-340-0637-1. Samlaget, 2021. 92 s. Heftet. 249.- )kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris )

Inger-Mari Aikio: Buolbmatjávrri eallin – rievssat, rieban ja reaská

Forfatteren Inger-Mari Aikio fra Utsjok har, med hjelp fra sin far Niilo Akio,  laget denne boka om sin hjemplass ved Polmakvannet på finsk side.

Polmakvannet var tidligere en fjord, og er eneste innsjø hvor det finnes flyndre. Innsjøen som smålaks og  mellomstor laks klatrer til og hvor man kan også kan fiske ål. Her har naturen alltid vært livets grunnmur. Rypa, reven og lagesild var i gamle dager viktige for folks eksistensgrunnlag her. Ved dette vannet har det levd mange forskjellige slags store personligheter.

Boka gir plass til folks fortellinger. Til ting de har opplevd, hvordan de husker dem eller hva de har hørt. I tillegg finnes det tekster og informasjon om fugler, vekster, gamle boplasser, næringsveier og nyere tilflytting til området.

Girječálli Inger-Mari Aikio lea veahkkálagaid áhčiinis Jávrri-Juhán Niillasiin čohkken girjji iežaska ruovttubáikki Buolbmatjávrri birra.

Buolbmatjávri – jávri mii dolin lei vuotna. Áidna jávri gos eallá finddar. Jávri gosa goargŋu diddi ja luosjuolgi ja gos leat goddon maid ággarasat. Áidna báiki Suomas, gos saddá miesttadaŋas. Buolbmatjávrri luondu leamašan álo eallima geađgejuolgi. Rievssat, rieban ja reaská, dat lei dolos olbmuid birgenláhki. Buolbmatjávri – báiki gos leat eallán máŋggalágan stuorra persovnnat.

Girji addá saji olbmuid muitalusaide. Dasa mo olbmot leat vásihan áššiid, mo sii daid muitet dahje maid sii leat gullan. Dasa lassin fárus leat čállosat ja dieđut lottiin, šattuin, dološ ássansajiin, ealáhusain ja ođđa áiggi joavdamis Buolbmatjávrái.

ISBN: 978-82-93830-00-9. DAT, 2021. 397 s. Innb. 350.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, og haugebok blant andre )

Harald Haraldsen Lindbach: Minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet – En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis

Doktorgradsavhandling som undersøker minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet. En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis. Justisprotokoller, domsbøker og misjonsarkiver og kirkelige arkiver blir spesielt belyst i avhandlingen.

Digitalt tilgjengelig i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/18927?fbclid=IwAR010MSCgcoJVikoedtZDDOuuPBk0XaBX_pDoH7iu6JtYP9wGyEbea_VwXg

Disputas Harald Lindbach 2808.20: https://mediasite.uit.no/Mediasite/Catalog/Full/4a49bb6368b24e9ca8de60ad0f67492521?fbclid=IwAR1qMLtWNK3wmuI1TAe2Exj9B1qmj5pfLxwQ7badSBYvMdjQpTg3MJiMOQY

Kvenske og samiske historiske dokumenter må bli lettere tilgjengelig (Laila Lanes, 31.08.20, NRK)

ISBN: 978-82-8244-239-8. UiT Norges arktiske universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, 2019.  218 s. Heftet. 400.- (trykt utgave kan kjøpes av Harald H. Lindbach: harlin@arkivverket.no)

Niillas Holmberg: Jalkapohja

Finsk gjendiktning av Juolgevuođđu (2018) som er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020.

Verket er et poetisk manifest som framhever betydningen av kontakten mellom menneske og jorda, det som har verdi for framtiden. Boken fremholder betydelsen av naturbasert tradisjonskunnskap samtidig som den stiller spørsmål om den passer inn i den moderne tiden og tankesettet.

År etter år kjemper samer mot utnyttelsen av deres land; det være seg gruver, jernbane, eller vindkraftparker. Hvem er det som kan hindre industrisamfunnet i å fullstendig utnytte og ødelegge markene? Ingen andre enn lokalbefolkningen. Men det svaret gjelder bare om befolkningen har bevart kontakten med landet.

Runokokoelma Jalkapohja alleviivaa ihmisen ja maan välistä yhteyttä. Se ylistää luontoon liittyvää perinnetietoa ja samalla kyseenalaistaa sen soveltuvuutta moderniin aikaan ja mieleen.

Runoissa herätään lahoavien kengännauhojen myhäilyyn, toivotaan kynäksi sulkaa joka löytyy ilmasta. Niistä jäsentyy maayhteys, joka tarkoittaa velvollisuudentunnetta suojella ympäristöä sen uhkatekijöiltä. Jalkapohja julistaa, että meidän on palattava jalkoihin, koska ne ovat yhtymäkohtamme maahan. Vastavoimakseen jalat saavat suutarin, jota tiirat nousevat vastustamaan luontoaktivistien lailla.

Arktiseen maisemaan, koivujen ja lintujen rinnalle, tiiviissä runoissa nousee kieliterminologia; entisajan muistelun sijaan etsitään hukassa olevaa preesensiä ja avataan modernia saamelaisuutta. Kirjan on kuvittanut Saamenmaan uuden polven kuvataiteilija Inga-Wiktoria Påve.

ISBN: 9789512415236. Gummerus, 2019. 144 s. Heftet. 259.-

Outi Piski – Čuolmmadit

Bok som viser fram den samiske kunstneren Outi Pieskis verk vist i utstillingen Čuolmmadit. Pieski mottok nylig en pris fra the Fine Arts Academy of Finland.

Boka inneholder forord skrevet av Pilvi Kalhama og Antti Linnovaara, og tre artikler om Pieski og hennes kunst skrevet av Milja Limatainen, Jan-Erik Lundström og Gunvor Guttorm. Artiklene har paralelltekst på engelsk og nordsamisk.

This publication presents the work of Outi Pieski, a recipient of the Fine Arts Academy of Finland Award, and her exhibition Cuolmmadit shown at EMMA in autumn 2018.

The title of the exhibition, Cuolmmadit, is in the Northern Sami language and means ‘to tie many knots’. It is a reference to the techniques of Sami handicraft, which the artist uses in many of her works.

Outi Pieski: «In Sami culture, which has no written history, one knowledge is preserved in handicraft, among other things, and its research and re-interpretation are vital to the preservation of the culture.»

ISBN: 978-952-5509-64-9. EMMA, 2018. 119 s. Innb. 459.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com)

Garraduodji

Lærebok med eksempler og håndtverksråd for arbeid med samisk hardsløyd. Her vises arbeider av tre, horn bein og metall.  Juoni S. Laiti er redaktør. Nordsamiskteskt.

Dán oahppogirjjis leat ovdamearkkat ja duddjonrávvagat Sámi garradujiid birra, maid materiálan leat čoarvi, báhkki, muorra ja bargoreaidostálli. Girjjis leat rávvagat álkit ja váddásut dujiin ja ávnnasteamis.

ISBN: 978-951-53-3696-5. Sámi oahpahusguovddáš, 2017. 163 s. Heftet. 622.- (kan kjøpes fra adlibris.com)

Rauni Manninen: Áhčči min

Rauni Manninen fra Utsjok i Finland bokdebuterer i godt voksen alder med romanen Áhčči Min (Vår far/Fader vår).

Handlingen er lagt til tida fra Vinterkrigen frem til slutten av 1900-tallet til et sted lengst nord i Sápmi, på finsk side og bygger på faktiske hendelser.

Josát gifter seg med Rávná, og vi følger dem i hverdagens strev, glede og sorg, frem til deres alderdom. Barn fødes og noen av dem dør, husdyr går tapt og gammen raser snart sammen. – De to kommer i nød, sier folk, gjøken lager lyd igjen ute i marka. Det er et dårlig tegn hvis gjøken setter seg på gjerdestolpen og galer, det bærer bud om død. Josát fisker, gjeter sin egen reinflokk og temmer kjørerein. Han akter naturen. Han får fert i vinden og følger spor, men høster bare det som trengs. Penger er det lite av. Så kom den nye tida, da alt ble så annerledes.

Sissel Horndal har illustrert omslaget.

Rauni Manninen ble nylig belønnet med Samerådets litteraturpris 2018 for denne romanen.

Rauni Manninen vuoitá Sámiráđi girjjálašvuođabálkkašumi 2018 (Sara Wesslin, 18.09.18, Yle uutiset

Soga dovdan hukse olbmo identitehta – Eandaliige dološ áigge fuolkevuođas leamašan ávki (Linnea Rasmus, 03.01.2018, Yle uutiset)

ISBN: ISBN 978-82-7601-235-4. Iđut, 2018. 252 s. Innb. 350.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)

Veikko Holmberg: Tuuru-karhu ja moottorikelkkareitti

tuuru-karhu.jpgVeikko Holmbergs Duvroguovža ja skohtermáđii (2014) i finsk oversettelse. Illustrert av Sissel Horndal.

Menneskene krever at Durrebjørnen og ungen hennes Darre flytter fra hjemmet sitt fordi de trenger plass til sine fritidsaktiviteter. Durre og Darre motsetter seg dette, men da settes det i gang en bjørnejakt på Durre og Darre.

Det dukker heldigvis opp noen som vil hjelpe bjørnene – kanskje det likevel er plass til både bjørner og mennesker?

Boka ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2015.

Boka er også oversatt til norsk. Durrebjørnen og skuterløypa (2014).

ISBN: 978-82-7374-917-8 Davvi girji, 2018. 48 s. 185.-

Kirste Paltto: Luohtojärven merkillinen maailma

luohtojarven.jpgFinsk oversettelse av Kirsti Palttos Luohtojávrri oainnáhusat (2016). Romanen er en fantastisk fortelling om guttene Ritni og Urbáns møte med jenta Laksi og deres reise og opplevelser til hennes hjemplass. Oversatt til finsk av Irene Piippola.

Guttene som sover i telt, våkner og ser en fremmed jente som strekker seg høylytt, bretter sammen pleddet og takker for overnattingsplassen.  Skyssen hennes ble igjen på toppen av Vindfjellet fordi den ikke ville være blant mennesker. Til guttenes spørsmål om hva slags plass Luohojärvi er, sukker hun og sier at det er så kronglete å forklare det, men inviterer heller guttene med seg.

Roman for aldersgruppen 10-13 år. Boka var blant de nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2017. Illustrasjoner av Sunna Kitti.

ISBN:9788232901081. Davvi girji, 2018. 75 s. Innb. 260.-

Kirste Paltto: Underlige hendelser ved Villmarkssjøen

Norsk oversettelse av Kirsti Palttos Luohtojávrri oainnáhusat (2016). Romanen er en fantastisk fortelling om guttene Ritni og Urbáns møte med jenta Laksi og deres reise og opplevelser til hennes hjemplass ved Villmarkssjøen.

Guttene som sover i telt, våkner og ser en fremmed jente som strekker seg høylytt, bretter sammen pleddet og takker for overnattingsplassen.  Skyssen hennes ble igjen på toppen av Vindfjellet fordi den ikke ville være blant mennesker. Til guttenes spørsmål om hva slags plass Villmarkssjøen er, sukker hun og sier at det er så kronglete å forklare det, men inviterer heller guttene med seg.

Roman for aldersgruppen 10-13 år. Boka var blant de nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2017. Illustrasjoner av Sunna Kitti.

ISBN:978-82-329-0073-2. Davvi girji, 2017. 80 s. Innb. 260.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)