Nordsamisk oversettelse av Mauri Kunnas sin fantasifulle og humoristiske fortelling om livet i gamle dager. På Hundebakken lever de som de gjorde på de gamle finske gårder, med den forskjell at alle beboerne er hunder. Boka er allerede en finsk barnebokklassiker. Originaltittel er Koiramäen talossa (1980).
Oversatt til nordsamisk av Maiju Saijets.
Beatnatluohká dálus lea juo šaddan suopmelaš mánáidgirjjálašvuođa klassihkarin. Dat lea girjját, suohtas muitalus dološáigge eallimis. Beatnatluohkás ellet nugo boares suopmelaš dálus leat eallán don doložis. Earet ahte Beatnatluohká buot ássit leat beatnagat. Álgogirji: Koiramäen talossa. Sámegillii girjji jorgalii Maiju Saijets.
ISBN 978-952-441-357-2. Sámediggi, 2017. 46 s. Innb. 19 euro. Kan kjøpes gjennom Sámi duodji.
Aino Havukainen: Ommá ja Duommá beaiveruovttus
Nordsamisk oversettelse av en av Aino Havukainen og Sami Toivonens populære bildebøker om Tatu ja Patu.
Tatu og Patu har blitt til Ommá ja Duommá på nordsamisk. Guttene har vunnet billetter til badeland. I stedet for går de ved et uhell til den nærliggende barnehagen. Det blir mudderbad i sandkassen og fitness på klatrestativene. Dagen i barnehagen blir utrolig morsom. Blanding av bildebok, faktabok og myldrebok. For aldersgruppen 6-9 år.
Illustrert av Sami Toivonen. Originaltittel er Tatu ja Patu päiväkodissa (2004). Boka er oversatt til nordsamisk av Kirste Paltto.
Ommá ja Duommá leaba vuoitán vuorbádemiin lilluhanbeaivvi vuojahagas. Vuojahat Čáhcečalmmi sadjái soai mannaba v ahágis beaiveruoktu Giđđačalbmái, mii lea das bálddas. Girji lea jorgalus Otava almmuhan suomagielat mánáid girjjis » Tatu ja Patu päiväkodissa». Sámegillii girjji jorgalii Kirste Paltto.
ISBN 978-952-441-353-4. Sámediggi, 2017. 32 s. Innb. 16 euro. Kan kjøpes gjennom Sami duodji
Pia Alahuhta: Hålvvo ganji
Jusse satt på gulvet på rommet sitt da det skjedde. I huset hørtes voldsom hyling. Jusse visste at lyden kom fra lillesøstera selv om hun frem til nå hadde vært nokså stille og rolig av seg. Men denne gangen tok ikke hylingen slutt, den bare fortsatte, og lyden ble stadig sintere og kraftigere. Slik gikk den ene dagen etter den andre, og mor gjorde alt hun kunne. Jusse prøvde også å hjelpe til, men han var mer til bryderi enn til hjelp. En gang da han gikk ut, så hørte han bestefar mumle om at det barnet måtte være bytting.
Oversatt til lulesamisk av Anna Silja Turi og illustrert av Malise Porsanger. For aldersgruppen 6-11 år. Boka er også gitt ut i sørsamisk og nordsamisk oversettelse.
ISBN: 9788273749574. Davvi girji, 2017. 32 s. Innb. 150.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)
Pia Alahuhta: Geevlije saajvenïejte
Jusse satt på gulvet på rommet sitt da det skjedde. I huset hørtes voldsom hyling. Jusse visste at lyden kom fra lillesøstera selv om hun frem til nå hadde vært nokså stille og rolig av seg. Men denne gangen tok ikke hylingen slutt, den bare fortsatte, og lyden ble stadig sintere og kraftigere. Slik gikk den ene dagen etter den andre, og mor gjorde alt hun kunne. Jusse prøvde også å hjelpe til, men han var mer til bryderi enn til hjelp. En gang da han gikk ut, så hørte han bestefar mumle om at det barnet måtte være bytting.
Oversatt til sørsamisk av Ellen Bull Jonassen og illustrert av Malise Porsanger. For aldersgruppen 6-11 år. Boka er også gitt ut i lulesamisk og nordsamisk oversettelse.
ISBN: 9788273749581. Davvi girji, 2017. 32 s. Innb. 150.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og Saemien sijte)
Pia Alahuhta: Holvolas gufihtar
Jusse satt på gulvet på rommet sitt da det skjedde. I huset hørtes voldsom hyling. Jusse visste at lyden kom fra lillesøstera selv om hun frem til nå hadde vært nokså stille og rolig av seg. Men denne gangen tok ikke hylingen slutt, den bare fortsatte, og lyden ble stadig sintere og kraftigere. Slik gikk den ene dagen etter den andre, og mor gjorde alt hun kunne. Jusse prøvde også å hjelpe til, men han var mer til bryderi enn til hjelp. En gang da han gikk ut, så hørte han bestefar mumle om at det barnet måtte være bytting.
Oversatt fra finsk til nordsamisk av Jovnna-Ande Vest og illustrert av Malise Porsanger. For aldersgruppen 6-11 år. Boka er også gitt ut i lulesamisk og sørsamisk utgave.
Dusse lei aiddo čohkkámin iežas lanja láhttis, go dat de dáhpáhuvai. Stobus gullui issoras bárggádeapmi. Jusse diđii ahte diet jietna bođii uhca oappážis, vaikko dat lei ge gitta dássážii leamaš viehka jaskat ja ráfálaš. Dán háve huikkas ii nohkan ge muhto joatkašuvai ja jietna buošui ja garai dađistaga. Ná vásii beaivi nuppi maŋis, ja eadni geahččalii buot maid leš sáhttán. Jusse ge vikkai leat veahkkin muhto lei ovdal juo hehttehussan go ávkin.
Oktii go son vázzilii olggos, de gulai ádjá muđaldeamen ahte diet mánná dat gal dáidá leat lonohas.
ISBN: 9788273749611. Davvi girji, 2017. 32 s. Innb. 150.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok.no)
Ravggon: Ráji ravddas (CD)
Ravggon er en folkrockgruppe fra Vuotso i Nord-Finland. Tekstene er på nordsamisk og skrevet av vokalist Milla Pulska. Bandets sound er basert på samisk folkemusikk, naturlyder og sjøl-lagde instrumenter med innflytelse fra moderne rock og pop.
Bandet består av Milla Elmiina Pulska, Matti Naakka, Unna-Maari Pulska, Erno Karjalainen og Panu Klemettilä.
Tilgjengelig i Spotify: Ravggon: Ráji ravddas
Tuupa Records, 2016. 1 CD (38 min.). 179.- (kan kjøpes gjennom cdon.no)
Irdon: Máddariid lávlla (CD)
Irdon er et nyetablert band fra Inari i Finland. Deres debutalbum inneholder ni egenkomponerte låter. Musikken er en blanding av folkemusikk, joik, heavy rock og symfoniske elementer. Tekstene er på nordsamisk og henter inspirasjon fra den gamle samiske mytologien og dagsaktuelle saker som urfolkenes rettigheter i Lappland og andre steder i verden. Hovedtema er hvordan opprettholde en tradisjonell kultur og ennå være moderne og i utvikling.
Bandet består av Anni Guttorm på vokal, Oula Guttorm vokal og gitar, Juho Kiviniemi på bass og vokal og Patrik Fält på trommer/perkusjon. Oula Guttom og Juho Kiviniemi er også kjent fra bandet SomBy.
Singlen Máddariid lávlla (Song of the ancestors) ble sluppet i 2015 og ble godt mottatt spesielt av heavyrock lytterne.
Tigjengelig i Spotify: Irdon: Máddariid lávlla
Facebookside: Irdon
Tuupa records, 2016. 1 CD (45 min.) (Kan kjøpes gjennom recordshopx.com)
Veikko Holmberg: Duvro-guovža ja šibitdoaktára rehket
Nyutgivelse av Veikko Holmbergs eventyr Duvro-guovža ja šibitdoaktára rehket (Durrebjørnen og dyrelegeregninga) som først kom ut i 1995. Boka er illustrert av Marja Helander. For barn i alderen 6-11 år.
Durrebjørnen og ungen hennes Darre bor ved en innsjø i Enare og en dag leker bjørnungen ve en bålplass. Durre er redd ungen har svelget et gummistøvvelskaft den lekte med der. Etter det blir han syk og den fortvilte bjørnemor drar til Ivalo for å finne hjelp. En dyrelege blir med for å pleie bjørnungen, men etter det får bjørnemor en regning. Hva er dette? Må man nå betale når man får hjelp av andre? Regningen må betales, men hvordan? Hvor kan bjørner tjene penger?
I 2014 kom andre bok om Durrebjørnen ut: Duvro-guovža ja skohtermáđii som ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2015.
Boka er digitalt tilgjengelig i Bokhylla.no. Det gjør også den norske versjonen Durre- bjørnen og dyrelegeregninga. De er tilgjengelig digitalt for de med norske IP-adresser.
Boka er også nylig kommet ut på finsk: Tuuru-karhu ja eläinlääkärin lasku (2015)
Dárvu duhkoraddá gummestevvelruodjasiin maid lea gávdnan muhtun dollasajis. De Dárvo-riehpu buohccá, ja su eadni ferte vuolgit ohcat veahki. Son gávdná šibitdoaktára Avvilis, ja šibitdoavttir vuolgá Duvro-guovžža mielde meahccái dálkkodit Dárvo-čivgga. Duvro-guovža oažžu rehkega! Mii bat dát ges lea? Dál bat galgá máksit go oažžu veahki nuppis? Rehket galgá máksojuvvot! Mo dál ges? Gos bat dienas gávdno guovžžaide? Ja makkár dienas dat ges livčče?
ISBN: 9788232900114. Davvi girji, 2015. 60 s. Innb. 195.- (kan kjøpes inn fra bl.a. Biblioteksentralen)
Veli-Pekka Lehtola: Saamelaiskiista – sortaako Suomi alkuperäiskansaansa?
Om samekonflikten i Finland. Undertrykker Finland sitt urfolk? Det spør Veli-Pekka Lehtola, professor i samisk kultur. Finland har ikke ratifisert FNs ILO konvensjon om urfolks rettigheter (1989). Norge ratifiserte den så tidlig som på 1990-tallet, med stort hell. Hvorfor ikke i Finland hvor saken har vært diskutert i 25 år?
Utgjør samene en trussel for Finland om de skulle få mulighet å bestemme over egne saker? Hvorfor ønsker nå så mange i Lappland å få status som samer? Hvorfor vekker samene så sterke reaksjoner? Finsk tekst.
Suomi ei ole ratifioinut YK:n alaisen työjärjestö ILO:n sopimusta alkuperäiskansojen suojelemiseksi. Norja ratifioi sen jo 1990 luvulla, mutta Suomessa asiasta on väitelty jo 25 vuotta. Mistä saamelaiskiistassa on kysymys? Miksi ILO-sopimuksen ratifiointi on kerta toisensa jälkeen lykkääntynyt, viimeksi eduskunnassa maaliskuun alussa 2015? Mitkä ovat ne perustelut, joiden takia Suomen kansainvälinen maine alkuperäiskansoja koskevan lainsäädännön kehittäjänä rapautuu?Professori Veli-Pekka Lehtolan kirja Saamelaisuuden puolustus on ensimmäinen kokonaisesitys kiistasta, joka on pohjoisessa tulehduttanut ihmisten välejä jo vuosikymmeniä, mutta josta ei Etelä-Suomessa tiedetä juuri mitään.
Saamelaisten metsät halki, poikki ja pinoon (Radio Helsikni, 19.10.15)
Veli-Pekka Lehtolan «Saamelaiskiista» ehdolla vuoden suomalaiseksi tietokirjaksi (Yle uutiset, 22.10.15)
ISBN: 978-952-264-458-9. Into-Kustannus, 2015. 307 s. Heftet. 197.- (adlibris.com)
Niillas Holmberg: Så den fremmede ikke blir mer fremmed
Niillas Holmbergs bok, Amas amas amasmuvvat (2013) er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris 2015 og ble tildelt Samerådets litteraturpris i 2014. Rawdna Carita Eira har gjendiktet diktsamlingen til norsk.
Diktsamlinga har selvbiografiske trekk hvor et dikter-jeg ved navn Niillas fører ordet. Boka har fem deler og følger Niillas gjennom ulike faser hvor kunstneridentitet og samisk identitet utforskes.
Hans humoristiske måte å påpeke saker, blandet med litt selvironi, overrasker leserne som vil nikke gjenkjennende. Fram trer en samisk kunstner som har vokst opp i, og kjenner, det tradisjonelle livet og som lever i det superglobale informasjonssamfunnet, skriver forlaget.
Holmberg er fra Utsjok i Finland. i dag er han bosatt i Tromsø. Han er en allsidig kunstner. Han er poet, sanger, musiker og skuespiller. I 2009 debuterte han diktsamlinga Dego livččen oaidnán iežan (Som om jeg hadde sett meg selv).
Omtalt i:
Norden skriv heim (Marta Nordheim, 19.1015. Bokbloggen,NRK)
ISBN: 978-82-90625-80-6. DAT, 2015. 133 s. Heftet. 195.-