Ottar nr. 313 er viet rettshistorien, rettsutviklingen og rettsforholdene i Finnmark.
Lenge hersket det en oppfatning om at Finnmarks var “Statens umatrikulerte grunn”.Men etter hvert har det vist seg at så ikke var tilfelle og staten måtte i 2005 overføre eiendomsretten i Finnmark til fylkets befolkning gjennom Finnmarksloven. Ottar tar for seg denne utviklingen og ser nærmere på hvordan rettighetene i fylket forvaltes gjennom Finnmarkseiendommen (Fefo) og sedvanerettslige utfordringer rundt Finnmarkskommisjonen arbeid.
Artiklene er skrevet av Øyvind Ravna, Steinar pedersen, Jussi Erik Pedersen, Einar Eythorsson, Alma Elizabeth Thuestad og Aila Biret Selfors.
Bokomtale:
Fyldig julenummer av Ottar – Hvem eier hva i Finnmark? (Geir Wulff, Ságat, 10.12.16)
ISSN: 0030-6703. Tromsø museum-Universitetsmuseet, 2016. 5/2016. nr. 313, 47 s. 65.-
Odd Mathis Hætta: Samebygder på Finnmarksvidda. 2 bind
Odd Mathis Hætta har gitt ut et tobindsverk om samebygder på Finnmarksvidda. Bøkene er et referanseverk for natur, bosetting og kultur på vidda.
Bind 1: Samebygder på Finnmarksvidda – natur, bosetting og kultur sett i et økologisk perspektiv gir en oversikt over naturgrunnlaget på vidda med vekt på oversikter over geologi, landskapsformer, klima, vegetasjonssoner -og typer, plante og dyreliv. Del II av bindet gir en oversikt over gård, hus og folk og viser hvordan et bygdesamfunn på et av landets kaldeste steder kunne eksistere og utvikle seg, og hvordan man kunne utnytte begrensede naturressurser.
Bind 2: Samebygder på Finnmarksvidda 2 – materiell og immateriell kultur sett i et økologisk perspektiv viser hvordan bygdenes innbyggere taklet og utnyttet ressursene i et økologisk perspektiv. I del III er det lagt vekt på aktiviteter for å skaffe mat, brensel og forråd i et selvforsyningssamfunn og utnyttingen av ressurser med sikte på å bedre økonomien gjennom varebytte og handel.Del IV omhandler tradisjoner, skikker, slektskapsforhold, relasjoner mellom folk som fadderskap og gjensidig tjenesteyting, religion og folketro.
Bind 1: ISBN: 978-82-690262-0-7. Eget forl., 2016. 305 s. Heftet. 289.-
Bind 2: ISBN: 978-82-690262-1-4. Eget forl., 2016 325 s. Heftet. 289.-
Bøkene kan bestilles fra Lindbak Finnmark avd. Kautokeino: post.finnmark@lindbak.no
Golbma buolva – Alit várri (CD)
Alit várri inneholder tradisjonelle joiker med opphav fra Čorgaš, i tillegg nye joiker fra Tanadalen. Den eldste skal være fra ca. 1850. Noen av joikene er spilt inn med instrumenter.
Golbma buolvva (Tre generasjoner) består av Ida Márjá Varsi Solbakk, Anne Lise Varsi og Margit Varsi. Produsent er Amund Johnskareng.
Titteljoiken Alit Várri som er tilegnet et helt spesielt fjell i Čorgaš . Bestemor Margit lærte joikemelodien og fortellingen om dette fjellet fra sin mor. Margit og barnebarnet Anne Lise har tilpasset fortellingen til joikemelodien.
Dán CD:s leat árbevirolaš luođit Čorgašnjárggas ja Deanus, ja lassin vel ođđa luođit. Boarraseamos luohti navdo leat birrasii 1850-logus. Eanaš luđiide leat bidjan instrumeanttaid, ja nu dás árbevirolaš luohti ovttas čuojanasaiguin loktana ođđa váriide. Dan leat mielde dahkamin čeahpes luohtedovdi čuojaheaddjit ja erenoamáš hutkás buvttadeaddji.
ISBN: 978-82.8263-190-7. ČálliidLágádus, 2016. 1 CD. 195.-
Kathrine Nedrejord: Hvem er jeg når du er borte?
Kathrine Nedrejord har skrevet et spennende drama fra sin barndomsbygd Kjøllefjord i Finnmark. Bokas hovedpersoner er Jenny som har sjøsamisk bakgrunn og hennes bestevenn Henning.
Hele bygda er i sjokk nå hennes klassekamerat Michael begår selvmord. Noe som også går veldig dypt inn på Henning som forandres totalt etter denne hendelsen. Samtidig er Jenny forelsket og opptatt av Julian som er ny i Kjøllefjord. Hun har ikke lengre tid til sin bestevenn. En dag forsvinner Henning og Jenny er redd for at han skal gjøre det samme som Michael. Sammen med sin far og bestemor starter hun på en desperat leting etter Henning som fører dem til Karasjok og Karigasniemi.
Drama i Kjøllefjord (Solgunn sitt, 13.07.16)
Død og forelskelse (Siri Larsen, 12.05.16, barnebokkritikk.no)
Hvem er jeg når du er borte? (anmeldelser av ungdom i Uprisen sin nettside)
ISBN: 978-82-03-25990-6. Aschehoug, 2016 138 s. Innb. 279.-
Ola Graff: Joikeforbudet i Kautokeino
Ola Graff, som er konservator ved Tromsø museum, har skrevet bok om forbudet mot joik i skolen i Kautokeino som ble vedtatt av skolestyret der i 1953.
Forlaget skriver: I 1976, i ei tid med økende oppmerksomhet rundt det samiske, fornyet skolestyret forbudet og gjorde det strengere. Forbudet som ble vedtatt av det samiske skolestyret i den samiske kommunen Kautokeino, om et av de mest særprega samiske kulturuttrykkene, har for mange framstått som helt uforståelig. Skolestyret har aldri gjort om vedtaket.
Dette er ei historie om hvordan holdninger brytes og hvordan nye holdninger gror fram. Det er ei historie både om forhold innad i det samiske samfunnet, og om forholdet mellom storsamfunnet og minoritetskulturen.
Joikeforbudet er nå begravet en gang for alle. Det har skjedd ei enorm utvikling gjennom de årene som er gått sida forbudet ble innført i 1953. Joik nyter i dag en anerkjennelse og status som er enestående i historia. For første gang fortelles hele historia om joikeforbudet.
Han ga fullstendig blaffen i joikeforbudet (NRK Sápmi, 19.10.16)
ISBN: 9788232900343. Davvi girji, 2016. 200 s. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)
Niillas A. Somby: Gumppe diimmus
Niillas A. Somby forteller om Altakonflikten, sultestreiken, brusprengningen og flukten til Canada på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet.
Dette er Sombys personlige fortelling hvor vi får innsikt i hans følelser da og hvorfor han valgte å forsvare samiske rettigheter på den måten han gjorde. Nordsamisk tekst.
Gumppe diimmus lea mávssolaš girji, mas Niillas A. Somby muitala Álttá akšuvnna, nealgudeami, šaldebávkaleami ja Kanadai báhtareami birra, ja sárgu bálgá dain gitta Sámedikki rahpamii ja Sámi vuoigatvuođaid formaliseremii.
Seammás dat leat lea Niillasa persovnnalaš muitalus mas beassat čuovvut maid son dovddai ja man sivas son vulggii bealuštit sámiid vuoigatvuođaid nie erenoamáš vugiin. Dehálaš girji sámiid lagašhistorjjás.
ISBN: 978-82-92649-31-2. ABC Company E-skuvla, 2016. 173 s. Innb. 300.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)
Ellen Inga Turi: State Steering and Traditional Ecological Knowledge in Reindeer-Herding Governance Cases from western Finnmark, Norway and Yamal, Russia
SAMMANFATTNING: The Arctic regions are currently undergoing transformative changes linked to globalization and climate change, which pose challenges for current governance structures. This thesis investigates governance in times of change through the lens of reindeer pastoralism, and the traditional ecological knowledge (TEK)- based management in reindeer herding. While studies increasingly highlight the benefits of incorporating TEK into governance, a central challenge remains in finding ways to ensure integration. To contribute such knowledge, this thesis analyses how reindeer-herding local management systems interact with multiple processes of governance steering reindeer pastoralism, and the ways TEK is negotiated in such interactions.Theoretically, the thesis draws on literature on multi-level governance as an analytical framework for engaging with different types of governance processes and actors, and the literature on TEK to conceptualize local social institutions. Methodologically, a qualitative bottom-up methodological strategy (with local reindeer-herding groups and constellations – siidas, brigadas – forming the central starting point for the research) was adopted, focusing on cases from reindeer pastoralism in western Finnmark in northern Norway and Yamal in northwest Siberia.The results show that local reindeer herding organizations are incorporated into processes of governance through participatory, representative and deliberative processes for decision-making. Yet, such incorporation has not facilitated integration of the TEK to processes of governance. A central challenge is that current governance processes are formalized in a way that do not accommodate non-scientific ways of knowing, or non hierarchical consensus-based decision- making. The thesis thus highlights the need for holistic strategies for how to include TEK in governance. Co-management and participatory processes alone are not enough.
Avhandlingen kan hämtas från Avhandlingar.se i fulltext PDF
Information på Umeå universitets hemsida
ISBN: 978-91-7601-474-5
Johan Anders Bær & Dronefolk: Ritni (CD)
Den kjente joikeren Johan Anders Bær fra Karasjok har sluppet nytt album med melodiske joiker ledsaget av energisk, elegant og leken musikk, skriver forlaget DAT.
Bær har selv komponert nye joiker i tradisjonell form. Duoen i Dronefolk, som består av Georg Buljo og Tom Rudi Torjussen, gir Bærs joik et moderne og velklingende bakteppe.
Johan Anders Bær har siden 1992 gitt ut flere album, både solo og sammen med Nils-Aslak Valkeapää.
Almmuhit ođđa skearru beassášlávvordaga konsearttas (Åse Pulk, 25.03.16, NRK Sápmi)
Skearroalmmuheamit lávus (Ovlla Gaup, 26.03.16, Ávvir)
DATCD-73. DAT, 2016. I CD. 169.- (kan kjøpes gjennom bl.a cdon.no og platekompaniet.no)
Emma Elliane: Dovddut eai gielis (CD)
Unge Emma Elliane Oskal Valkeapää fra Kautokeino har gitt ut sitt første album. Den inneholder 8 poplåter skrevet av den unge artisten selv. Tekstene er på nordsamisk og handler om kjærlighet, lykke, sorg og livet sett med en ung jentes øyne. Produsenter for albumet er de erfarne og dyktige musikerne Roger Ludvigsen og Kjetil Dalland.
Tilgjengelig i Spotify: Emma Elliane: Dovddut eai gielis (Fellings don’t lie)
DATCD-71. DAT, 2016. 1 CD. 169.- (Kan kjøpes gjennom cdon og platekomaniet)
Elin Kåven: Eamiritni/Rimeborn (CD)
Elin Kåven feirer sine 10 år som artist med et veldig personlig album, der hun for første gang virkelig tar i bruk sin kulturarv – joiken. Man joiker det som betyr mest for en, så Elin har joiket blant annet bestemoren sin, niesen, og katta si. Tekstene er på nordsamisk, oversatt til engelsk i cd-heftet.
Eamiritni/Rimeborn ble gitt ut i Tyskland i november 2015, og ble nominert i kategorien The Traditional Ethnic Music under German Record Critics’ Award.
Albumet er tilgjengelig via Spotify: Eamiritni
Facebookside: Elin Kåven
NN070. Nordic Notes, 2016. 1 CD (38 min.), 220.- (kan bestilles gjennom http://elinkaaven.bandcamp.com/)