Maja Kristina Jåma: Sjædtoeh – medisinplanter i sørsamisk område

Digitalt temahefte (PDF) om medisinplanter medisinplanter i sørsamisk område laget Aajege – sørsamisk språk- og kultursenter i Røros. Tekst på sørsamisk.

Kjenner du til de ulike medisinplantene i det sørsamiske området? Vet du hvor du kan finne de ulike medisinplantene? Og vet du hvordan man sanker, ivaretar og tilbereder medisinplanter i trå med sørsamisk tradisjoner?

Heftet innledes med en beskrivelse om bruken av medisinplanter i det sørsamiske området og viktigheten av å samle dem på en forsvarlig måte. Videre beskrives et utvalg av ulike medisinplanter, hvordan de plukkes, ivaretas og tilberedes. Heftet avsluttes med en oversikt over medisinplantene og bruken av dem.

Heftet kan lastes ned herfra: https://aajege.no/portfolio/sjaedtoeh-sorsamiske-medisinplanter/

Aajege, 2020. 40 s. (PDF)

Svetlana Zabortchikova: Šattut Guoládaga sámiid eallimis

Bok om hvordan samene på Kolahalvøya har høstet og fremdeles høster vekster som mat, medisin og annet. Den formidler hvordan de anvendte bær, trær, blomster, mose og lav til ulike behovog hvordan folk klarte seg grunnlag av tradisjonell kunnskap.  Tekst på nordsamisk og kildinsamisk.

Boka omtaler 15 vekster som vokser på Kolahalvøya. Forfatteren har innhentet opplysninger fra både muntlige og skriftlige kilder. Hun har intervjuet fem eldre kvinner i Lovozero og Kirovsk som forteller hvordan deres egne familier bruker vekstene. Forfatteren har selv funnet oppskriftene og har også hentet informasjon fra vitenskapelig litteratur.

ISBN: 978-82-329-0086-2. Davvi girji, 2020. 64 s. Innb. 225.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, gavpi og )

 

Idioms of Sámi Health and Healing

The Sámi—indigenous people of northernmost Europe—have relied on traditional healing methods over generations. This pioneering volume documents, in accessible language, local healing traditions and demonstrates the effectiveness of using the resources local communities can provide. This collection of essays by ten experts also records how ancient healing traditions and modern health-care systems have worked together, and sometimes competed, to provide solutions for local problems. Idioms of Sámi Health and Healing is one of the first English-language studies of the traditional healing methods among the Sámi, and offers valuable insight and academic context to those in the fields of anthropology, medical anthropology, transcultural psychiatry, and circumpolar studies. Idioms of Sámi Health and Healing is the second volume in the Patterns of Northern Traditional Healing series. Edited by Barbara Helen Miller.
Contributors: Kjell Birkely Andersen, Anne Karen Hætta, Mona Anita Kiil, Britt Kramvig, Trine Kvitberg, Stein R. Mathisen, Barbara Helen Miller, Marit Myrvoll, Randi Inger Johanne Nymo, Sigvald Persen.

BOOK DETAILS

Publication date: November 2015
Features: 4 B&W photographs, 1 map, bibliography, notes, index
Series: Patterns of Northern Traditional Healing Series
Keywords: Northern Studies/Traditional Healing/Health
Subject(s): MEDICAL / Healing, Northern Studies/Traditional Healing/Health, HEALTH & FITNESS / Healing, SOCIAL SCIENCE / Indigenous Studies
Publisher(s): The University of Alberta Press

ISBN10: 177212088X  ISBN13: 9781772120882 Kan köpas på Adlibris

Anette Langås Larsen: "Fortellinger om læsing"

Larsen spør seg hvorfor bruker folk fremdeles blåsere når vi har et topp moderne helsevesen i Nord-Norge i denne mastergradsoppgaven avlagt ved Universitetet i Tromsø våren 2012.
En av hensiktene med denne studien er å synliggjøre og oppnå en dypere forståelse av folks bruk og erfaring med læsing i den nordnorske og samiske kulturen. Videre er det et fokus på skolemedisinske uforklarlige gode vendinger hvor helbreder er involvert. Jeg ønsker også å oppnå en dypere forståelse av hva som gjør at læsing fortsatt brukes av mange, til tross for dagens moderne, høyteknologiske helsevesen. Hva er det som gjør at tradisjonen lever videre fra generasjon til generasjon i moderne tid?
Tidligere studier har vist at helbredelse er mer utbredt i den samiske befolkningen enn i den øvrige. Jeg søkte derfor bevisst etter informanter fra områder med stor andel samisk befolkning, men kom ut med et resultat at informantene ikke la stor betydning i etnisitet i forhold til læsertradisjonen. Data er innhentet ved hjelp av kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer av seks informanter presentert som narrativer. Alle ble bedt om å fortelle om en hendelse hvor de hadde opplevd en god vending i et sykdomsforløp hvor de hadde brukt tradisjonell helbreder. Deres fortellinger har en sentral plass i intervjuene og analysen.
Fortellinger om læsing (gratis tilgang i Munin)
Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, 2012. 91 s.

Aage Solbakk: Nature heals – Guvhlláruššan – an Introduction to the Tradition of Sami Folk Medicine

 En kort innføring i nordsamenes folkemedisinske tradisjon. De viktigste kildene som er brukt i denne framstillingen er innsamlingsarbeider om planter og andre tradisjoner i samisk folkemedisin gjort av Just Qvigstad, Adolf Steen og legen Per Hock. Ut fra disse kildene kan man trekke den slutning at noen samiske legeråd har oppstått og blitt videreutviklet i det samiske miljøet, mens andre er lån fra andre kulturer og blitt tilpasset samiske brukere. Engelsk utgave av heftet Naturen leger – Guvhlláruššan – en innføring i samisk folkemedisinsk tradisjon.

This booklet is meant to be a short introduction to the North Sami tradition of folk medicine. The material is primarily based on the plant collections and other traditions of Sami folk medicine documented by Just Qvigstad(1901, 1932) and Adolf Steen (1961). Norwegian Folk Medicine (1996), written by the physicianPer Holck, has also been another important source. These sources demonstrate that some Sami folk cures originated and were developed further within the Sami setting whereas other remedies were borrowed from other cultures and adapted for Sami
users.

ISBN: 978-82-8263-110-5. ČállidLágádus, 2012. 40 s. 140.-

Marit Mikkelsdatter Eira Murud: Jahki Sámis – luondduolbmo birgen

Forlaget skriver: Jahki Sámis forteller hvordan samene har utnyttet naturressursene i sine områder. Boka forteller om merkedager og tegn knyttet til myter, mye om naturens og dyrenes tilstand etter årstidene, og om hva i naturen og hvordan disse ressursene er blitt utnyttet. Her kan du lese om vekster, hva man kan bruke til mat og hvilke vekster som er ment å ha medisinsk effekt. Merkedager og særlig værtegn er interessant lesning. I dag mener vi at disse ikke er til å stole, da klimaendringene har innvirkning på naturen og menneskene som er avhengig av den. De fleste opplysninger i boka er fra det nordligste Sápmi. Boka er blitt en spesiell dokumentasjon om samiske tradisjoner. Forfatteren Marit Mikkelsdatter Eira er fra Kautokeino i Finnmark. Nordsamisk tekst.

Dá lea girji mii muitala mo sámit leat birgen ja mo leat birgejumi viežžan luonddus. Girjjis leat mearkabeaivvit ja diiddat, luonddu ja luonddu elliid rievdan áigodagaid mielde, ja muitala mo luondduin sáhttá ávkkástallat biepmu ja birgejumi dáfus. Dieđut leat čállojuvvon juohke beaivái miehtá jagi. Girjjis logat šattuid birra, makkáriid sáhttá borrat ja makkár šattuid fas dálkkasin geavahit. Mearkabeivviid ja erenoamážit dálkediiddaid birra dieđut leat miellagiddevaččat. Odne mii oaivvildat diet eai šat doala deaivása nu mo ovdal, go dálkkádatrievdan váikkuha lundui, ja olbmo eallimii Sámis.  Eanaš dieđut dán girjái leat vižžon davimus Sámis. Girji lea šaddan erenoamáš sámi árbevieruid dokumentašuvdnan

Avslører samenes hemmeligheter  (NRK Nordnytt 09.02.12)

ISBN: 978-82-8263-047-4. CálliidLágádus, 2012. Innb. 259.-

Johan Turi: Min bok om samene

Endelig har Johan Turis kjente klassiker Muitalus sámiid birra fra 1910 kommet ut på norsk, 101 år etter at den først utkom på nordsamisk og dansk.  Den er kjent som den første samiskspråklige boka skrevet av en same og  er oversatt til tysk, svensk, engelsk, fransk, finsk, ungarsk, italiensk og japansk. Boka er oversatt til norsk språkdrakt av Harald O. Lindbach.

Johan Turi var født i Kautokeino i 1854, men flyttet med familien til Sverige på 1870-tallet. Flyttingen var et resultat av grensestengningen mellom Norge og Finland, som førte til at norsk rein ikke lenger fikk bruke tidligere vinterbeiter i Finland. Grensestengningen var en av årsakene til Kautokeino-opprøret i 1852, der Johan Turis far stod på motsatt side av opprørerne. Boka har et eget kapittel om opprøret og skjebnen til de som tilbrakte mange år i fengsel.

Her skildres reindriftssamenes liv på begynnelsen av 1900-tallet med utgangspunkt i den frodige muntlige beretterkunsten blant samene. Den gir verdifulle innblikk i samiske skikker, jakt, tro, sagn og fortellinger, joik og folkemedisin. Boka inneholder også flotte illustrasjoner av Turi selv. Muitalus samiid birra ble til gjennom et unikt samarbeidsprosjekt mellom Turi og den danske kunstneren og folkelivsforskeren Emilie Demant som var den som oppmuntret han til å skrive boka. Emilie oversatte Johans tekst til dansk.  Gruvedirektør Hjalmar Lundbohm ved LKAB finansierte utgivelsen av boka.

Min bok til samene er norsk oversettelse av den versjonen av Muitalus Sámiid birra som ble gitt ut i praktutgave av ČálliidLágádus i 2010, i forbindelse med 100-markeringen av bokens utgivelse. Forord er skrevet av Harald Gaski.

ISBN: 978-82-8263-062-7. ČálliidLágádus, 2011. 395.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)

Aage Solbakk: Naturen leger – Guvhlláruššan – en innføring i samisk folkemedisinsk tradisjon

Heftet er ment å være en kort innføring i nordsamenes folkemedisinske tradisjon. De viktigste kildene som er brukt i denne framstillingen er innsamlingsarbeider om planter og andre tradisjoner i samisk folkemedisin  gjort av Just Qvigstad (1901, 1932) og Adolf Steen (1961).

Ut fra disse kildene kan man slutte at noen samiske legeråd har oppstått og blitt videreutviklet i det samiske miljøet, mens andre igjen er lån fra andre kulturer og tilpasset samiske brukere.

Boka har norsk tekst.

ISBN: 978-82-8263-012-2. CálliidLágadus, 2010. 38 s. 140.-

Anni Margaret Henriksen: Å stoppe blod – fortellinger om læsing, helbredelse, varsler og hjelpere

Denne boken bygger på en rekke intervjuer forfatteren har foretatt i Nord-Troms og Vest-Finnmark, tildels i forbindelse med hennes hovedfagsprosjekt i sosialantropologi. Bokens historier handler om vanlige folks praktisering av religiøs tro i livets vanskelige faser i fortid og nåtid, og da spesielt opplevelser knyttet til læsing, som er et nordnorsk begrep for helbredelse gjennom bønn. Forfatteren ser også på andre fenomener innen denne tradisjonen, som varsler og hjelpere, og på holdninger til læsing i skolemedisinske institusjoner og i offentlig debatt.

Helsepersonell ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø har ved flere tilfeller fått hjelp fra helbredere med overnaturlige evner. Begrepet «lesing» som det her fortelles om er knyttet til troen på at religiøse tekster har positiv virkning på ulike sykdommer og at dette kan stoppe blod og betennelser. I denne boka får vi høre historier fra virkeligheten som ikke kan forklares ved hjelp av naturvitenskapen.

Boka har litteraturliste og er illustrert av Annelise Brun.

«Å stoppe blod» ble godt mottatt (NRK Sámi radio)

ISBN: 978-82-0-31514-6. Cappelen Damm, 2010. 285 s. 329.-