Stikkord: fornorskning

Publisert

Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner – rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen

Sannhets- og forsoningskommisjonen har arbeidet fem år med å granske konsekvensene av fornorskingspolitikken som norske myndigheter førte mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapporten ble avgitt til Stortingets presidentskap 01.06.2023. Den ble  lest høyt fra hovedscenen på Nasjonaltheatret.

Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble ledet av Dagfinn Høybråten og besto av 11 andre fagpersoner, oppnevnt av Stortinget.  Kommisjonsmedlemmer: Ivar Bjørklund, Anne Kristin Gurák,  Håkon Hermanstrand, Per Oskar Kjølaas,  Pia Lane,  Marit Myrvoll, Einar Niemi,  Anne Julie Semb,  Liv Inger Somby,  Aslak Syse og Ketil Zachariassen.

Rapporten inneholder både historie, bakgrunn for fornorskinga samt forslag til tiltak som kan bidra til forsoning mellom den norske staten og nasjonale minoriteter.

Rapportens tekst er på norsk. Sammendraget er skrevet på norsk, kvensk, lulesamisk, nordsamisk, finsk, engelsk og sørsamisk.

Rapporten med mer er tilgjengelig fra Stortingets nettside: https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Organene/sannhets–og-forsoningskommisjonen/

Opplesningen av rapporten er tilgjengelig på NRK: Norge lytter (NRK TV).

Siri K. Gaski har laget en oversikt over oppleserne og hva de leste: Oversikt over oppleserne i Norge lytter, og kapittel/sidetall av rapporten de leser fra

Knallhard dom fra Sannhetskommisjonen: – Noen vil bli rystet (NRK, 01.06.2023)

Den brutale fornorskinga: Tvang, vald og skam (Oppdatert, NRK Radio, 08.06.23)

Hvordan ser man fornorskningen i dag?  (Fornorskning skjer fortsatt i dag, ifølge Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Her er åtte sentrale punkter fra rapporten). (Ellinor Skartland/Maiken Sandberg, NRK Sápmi, 08.06.23)

Papirutgave av rapporten kan bestilles fra ekspedisjonskontoret på Stortinget: ekspkont.postmottak@stortinget.no fra midten av juni.

Sannhets- og forsoningskommisjonen, 2023. 758 s.

Publisert

Camilla Tranås Kristiansen: Ja tænk om det ble helt stille

Camilla Tranås Kristiansen fra Helgeland debuterer med denne boka som er et kampskrift for samisk rettferdighet.

Tekstene tematiserer fornorskning, undertrykkelse, (ny)kolonialisme, diskriminering, rasisme, skam, fattigdom, alkoholisme, overgrep, ubehag og angst. Men også kjærlighet, hyllest til naturen og fremtidstro rettet mot neste generasjon samer.

Sjangermessig er boken en hybrid mellom lyrikk og sakprosa. Dikt er satt i sammenheng med tekster som beskriver erfaringer med å være same. Forord er skrevet av den lulesamiske kunstneren og musikeren Ronja-Katrin Larsen.

Lidenskapelige Camilla debuterer som forfatter:– Vindmølla påvirker ikke bare området, men også folket (Karolina Ulfig, Ságat, 07.02.23).

ISBN: 978-82-693046-1-9. Nálaga Tjállaga, 2023. Heftet. Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Ella Marie Hætta Isaksen: Danne galggat diehtit mun lean sápmelaš

Ella Marie Isaksens Derfor må du vite at jeg er same (2021) er gitt ut på nordsamisk.

Bajásšattadettiin lei Ella Marie Hætta Isaksenii sámi rámisvuohta
diehttelas, muhto dađistaga vásihii ahte ii buohkaide earáide lean
dát ollenge seamma diehttelas, ja ahte dat nai sáhtii hárdit soapmásiid.
Iežas historjjá guorahaladettiin gávnnahii ahte su lagamus bearrašis
leat dovdan dáruiduhttima, heahpada ja identitehta massima.
Ja son ieš lei maid vásihišgoahtán muhtun dain seamma áššiin.

Ovtta beaivvis nubbái gárttai Elle Márjái rolla sámi álbmoga
ambassadevran, go son dego geaidumiin darvehii NRK Stjernekamp
gehččiid beroštumi go juoiggai Máze gili. Muitalusat, maid geahččit
dan maŋŋel muitališgohte sutnje, movt buolvvat buolvvaid maŋis
leat vásihan bajásšaddat sápmelažžan, gárte goasii beare noađđin
20-jahkásažžii.

Muhto son ipmirdii ahte go muitala iežas birra, de
muitala seammás sin birra – vuostehágu, heahpada ja dáistaleami,
muhto maiddái oktavuođa, ilu, rámisvuođa ja doaivaga. Ja ahte son
ieš lea oassi ođđa nuorra sápmelaččaid lihkadusas mii sáhttá hábmet
buoret boahtteáiggi.

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv.

ISBN: 978-82-02-78744-8. Cappelen Damm, 2023. 218 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Ingjerd Tjelle: Internatliv – den unike historien om skoleinternatene i Finnmark

Lengst nord i Norge finnes det historier om barndom og skolegang som er helt annerledes enn i resten av landet. Historier om skolebarn som ble atskilt fra hjem og foreldre, og som ble nektet å snakke språket sitt. Det handler om tap og skam, men også om et skoletilbud i rask forbedring. Ingen andre steder i Europa ble det over en så kort periode . i et så grisgrendt område . bygget så mange skoleinternater som i Finnmark.

Noen av årsakene var ønsket om å fornorske de samiske og finske barna i Finnmark, å bygge nasjonen Norge, og å markere norsk suverenitet i grenseområdene mot Finland og Russland. Denne boka dykker ned i disse barnas historier. Men også foreldre, internatansatte og de som vedtok skolepolitikken er en del av bokas fortelling.

Tjelle har tidligere gitt ut bok om dette temaet: Bortsendt og internert – møte med internatbarn (2000)

Ingjerd Tjelle (f. 1963) har jobbet som journalist, forfatter og formidler siden 1984. Hun er utdannet cand. mag med fagene historie, statsvitenskap og rettslære. Hun har blant annet skrevet bøker om barnehjemsbarn, internatbarn, og om blodstoppere og lesere. Alt med forankring i Finnmark.

Tjelles bok viser at historien er sammensatt og nyansert, også den om internatene i Finnmark (Helge Chr. Pedersen, Nordnorskdebatt, 22.10.22)

Arbeidet med boken preger fortsatt (Karolina Ulfiq, 29.09.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8263-484-7. ČálliidLágádus, 2022. 337 s. Innb. 375.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen ,Adlibris og Gavpi blant andre)

Publisert

Ella Marie Hætta Isaksen: Derfor må du vite at jeg er same

Ella Marie Hætta Isaksen  er fra Tana og vokalist i bandet Isák. Hun har nå gitt ut bok med Randi Helene Svendsen som medforfatter.

I oppveksten tok Ella Marie Hætta Isaksen den samiske stoltheten sin som en selvfølge, men etter hvert opplevde hun at den slett ikke var like selvsagt for alle andre, og at den til og med kunne provosere enkelte. Gjennom å utforske sin egen historie fant hun ut at hennes nærmeste familie har kjent fornorskingen, skam og tap av identitet på kroppen. Og at hun selv var i ferd med å gjøre noen av de samme erfaringene.

Over natten fikk Ella Marie rollen som ambassadør for den samiske befolkningen da hun trollbandt publikum under NRKs Stjernekamp med bygda Mázes joik. Historiene publikum fortalte henne i etterkant, om hvordan det gjennom generasjoner har vært å vokse opp som same, ble nesten for mye å bære for 20-åringen. Men hun forsto at ved å fortelle om seg selv, forteller hun samtidig om dem – om motgang, skam og kamp, men også om samhold, glede, stolthet og håp. Og at hun selv er del av en ny bevegelse unge samer som kan forme en bedre fremtid.

Ella Marie og ISÁK har også nylig gitt ut nytt album: Roasut (Spotify).

Ella Marie er redd den samiske kulturen skal forsvinne: – En utrolig utfordrende situasjon (samtale i med Knut Gørvell fra Cappelen Damms Boktips. 09.12.21, YouTube)

Anmeldelse: Eit kraftfullt svar på spørsmål du kanskje ikkje har kome på å stille (Marta Norheim, NRK 13.10.21)

Er også utgitt som e-bok: https://www.cappelendamm.no/_derfor-ma-du-vite-at-jeg-er-same-ella-marie-hatta-isaksen-randi-helene-svendsen-9788202659738

ISBN: 978-82-02-65972-1. Cappelen Damm, 2021. 204 s. Innb. 379.- kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugebok blant andre)

Publisert

Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie fra 1848 til 1945.

Bind 2 av Odd Mathis Hættas verk Samisk kultur og historie.

Dette bindet gir en brei framstilling av samisk kultur og historie fra det formelle fornorskningsvedtak i Stortinget i 1848 til 1900 og den praktiske fornorskningen til krigens slutt i 1945.

Fornorskningstiltakene gjaldt Nord-Troms og Finnmark. Områdene lenger sør var stort sett fornorsket. Fornorskningens mål var at alle skulle bli enspråklig norske. Det paradoksale er at under den 50-årige formelle fornorskningen ble det gitt ut flere bøker på samisk enn i 70-års perioden fra 1900 til 1970-tallet.

Her er det også tatt med utviklingen på svensk, finsk og russisk side. Det er lagt stor vekt på kulturaspektet og utviklingen av det samiske samfunnet. Hver enkelt del kan leses uavhengig av den foregående.

ISBN:978-82-690262-4-5. Odd Mathis Hætta, 2021. 415 s. Heftet. 429.- (kan bestilles gjennom Davvi girji, Bibliotekstralen og Gavpi)

Publisert

Samenes historie fra 1751 til 2010

Bind 2 av Samens historie. Første bind Samenes historie fram til 1751 ble utgitt i 2004.  Dette bindet bygger på og problematiserer både eldre og nyere forskning innenfor etnografi, historie, religionsvitenskap og språkvitenskap og presenterer den til nå mest komplette oversikten over de siste 250 årene av samisk historie.

Aktuelle spørsmål rundt fornorskingspolitikk, samiske rettigheter til områder og ressurser, utviklingen av tamreindriften, grenseforhold i nord og forholdet mellom den samiske minoriteten og storsamfunnet blir inngående diskutert i boka. Sentralt i framstillingen står samenes forhold til den nye, norske sentralmakten fra 1814 og framover. Forfatterne viser blant annet hvordan synet på samene endres i takt med samfunnsutviklingen.

Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin er redaktører.

Nytt bokverk om samenes historie (Magne Kveseth, 02.02.21, UiT Norges arktiske universitet)

ISBN: 978-82-02-23554-3. Cappelen Damm, 2021. 540 s. Heftet. 599.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi, Adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Kathrine Nedrejord: Lappjævel!

Kathrine Nedrejord har gitt ut ny roman for barn og ungdom. I denne er det en fortelling fra 1950-tallet om en samisk gutt på internat og fornorskningen som formidles.

Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk.
Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til?

Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører. For aldersgruppen 9-13 år.

Romanen er blant de nominerte til Kulturdepartementes priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2020

Romanen var blant de nominerte til Havmannprisen 2021.

Romanen er blant de nominerte til Bokslukerprisen 21/22

Internatbarn ble traumatisert fra å bruke morsmålet sitt (June Helén Bjørnback, 05.11.20, Ságat)

Nedrejord med rå ungdomsroman: – vi må snakke om det (Veronica Karlsen, RingeriksAvisa, 25.11.20)

Romanen er også tilgjengelig som e-bok: Lappjævel! og som lydbok: Lappjævel! 

ISBN: 978-82-03-26802. Aschehoug, 2020. 198 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre).

Ebok: ISBN: 9788203268014. Aschehoug, 2020. 198 s. 209.-

Lydbok: ISBN: 9788203376894. Aschehoug, 2021. (lest inn av Stig Frode Henriksen)

Publisert

Mary Ailonieida Sombán Mari: Beaivváš mánát/Leve blant reptiler

Mary Ailonieida Sombán Mari har gitt ut en dobbelt-bok – Beaivváš mánát som innholder dikt på nordsamisk  og Leve med reptiler som inneholder dikt på norsk.

Tema for diktene i begge bøkene er fornorskningen.

Da Trondenes seminar, forgjengeren til Lærerhøgskolen i Tromsø, ble opprettet i 1826, var det med ett tydelig hovedmål: å utdanne lærere som kunne gi skolegang på norsk, tuftet på norsk språk og norske verdier til samiske barn.

Fornorskningsprosessen som den samiske befolkningen ble utsatt for i de neste 150 år er velkjent. Samiske barn ble tatt fra familiene sine og plassert i internatskoler hvor de som oftest ble fysisk avstraffet om de snakket samisk på skolens område.

I de to diktsamlingene ser hun på seminarets historie med samisk blikk. Diktene er både harde og vakre og gir en måte å forstå grunnen dagens lærerutdanning er bygget på. De gir ansikt til historisk rasisme og maktmisbruk, samtidig som de er en hyllest til landskapet hvor alt utspiller seg, og mest av alt til sola som spirituell kraft og kilde til liv.

Hun har selv laget maleriene som illustrerer boka. Diktene, en joik og bildene en del av kunstprosjektet «Nordnorsk Lærdom», et Koro-prosjekt (Kunst i det offentlige rom) som utsmykker det nye bygget for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved UiT – Norges Arktiske Universitet i Tromsø.

Boka er tilgjengelig som PDF: Mary Ailonieida Sombán Mari: Beaivvás mánát/Leve blant reptiler

Jeg var rasende når jeg skrev noen av diktene (Elin Margrethe Wersland, 09.03.22, Ságat)

Kunstverk i KORO-prosjekt nominert til Nordisk råds litteraturpris (Kunstavisen, 03.03.22)

Boka er blant de nominerte til Nordisk råds litteraturpris 2022: Mary Ailonieida Sombán Mari: Beaivvaš mánat

Fargeløst og klart (Sumaya Jirde Ali, Vinduet, 21.01.22)

For første gang i historien er en samisk bok kåret som årets vakreste bok (Kreativt Forum 28.10.21)

Nye dikt, joik og bilder fra Mary Áilonieida (Hilde Kat. Eriksen, 23.10.20, Nordnorsk forfatterlag)

-In leat nagodán skuvlla vázzit (Astrid Helander, Ávvir, 28.01.21)

Kritisk kvartett 2. mars 2021 (Litteraturhuset i Bergen. Med Frode Helmich Perdersen, Carina Beddari, Eirik Vassenden og Katrine Heiberg. YouTube. Beaivváš mánát/Leve med reptiler er en av fire skjønllitterære utgivelser som diskuteres. Fra 19:50 )

ISBN: 978-82-6920940-2. Mondo, 2020. 79 s.350.- (Kan bestilles fra mondotromso@gmail.com, Gavpi,

Publisert

Ellen Thorsdalen: Krigen og lengselens galskap

Ellen Thorsdalen har gitt ut oppfølgeren til Mors døtre (2018).

Den sjøsamiske småbrukerfamilien fra Nord-Troms som vi møtte i Mors døtre, står overfor nye utfordringer, samtidig som fortiden tynger, for hva var det egentlig som skjedde da moren døde?

Familiens voksne døtre sliter i forholdet til menn, og det blir ikke bedre da tyske soldater kommer nordover etter krigsutbruddet i 1940.

Signy, den yngste datteren, som har oppnådd skolens mål, er en sentral person i romanen, som også slutter med hennes dramatiske flukt fra gården i søken etter nye utfordringer.

Ny bok: Fornorskningen, læstadianismen og krigen er bakteppet i ny roman (Elin Margrethe Wersland, 17.09.20, Ságat)

Tigjengelig som e-bok: Ellen Thorsdalen: Krigen og lengselens galskap (ebok.no)

ISBN: 9788282634007. ČálliidLágádus, 2020. 349 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, gavpi.org og adlibris blant andre)