Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk med tekst på nordsamisk og norsk. Rapporten bidrar til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling. Hovedtemaet for årets rapport er bruk av samisk språk i opplæringen. Utdanning og forsking er tema for de fleste artiklene i denne utgaven av Sámi logut muitalit – samiske tall forteller.
Torkel Rasmussen tar for seg utviklingen av elevtallet for samisk første- og andrespråk i grunnskolen.
Tom Granseth drøfter gjennomstrømmingen av elever i den videregående opplæringa i samiske områder.
Kevin Johansen ser på bruken av fjernundervisning i samiskopplæringa gjennom de siste ti år.
Lene Antonsen skriver om voksenopplæringa i samisk som blir gjort av språksentrene i kommunene.
Kari Morthensen gjør rede for planer, løsninger og resultat fra 40 år med satsing på samisk forskning i forskningsrådene.
Tore Johnsen har skrevet om kvantitative endringer i bruken av samisk språk i Den norske kirke og drøfter, på grunnlag av statistikk, kirka sin plass blant folk i forvaltningsområdet for samisk språk sammenlignet med andre område i Norge.
Magritt Brustad og Torill H. Lauritsen legger frem og drøfter tall som viser endringer i tannlegedekningen i Finnmark og endringer i tannhelse i de delene av fylket der en stor del av befolkninger er samer.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk består av Else Grete Broderstad, Magritt Brustad, Kevin Johansen, Paul Inge Severeide og Jon Todal (leder)
Elektronisk tilgang: Sámi logut muitalit 8: čielggaduvvon sámi statistihkka 2015/Samiske tall forteller 8: kommentert samisk statistikk 2015
Tidligere utgaver av rapporten finnes her: http://www.sametinget.no/Dokumenter
I media:
Samiske tall forteller 8: Avdekket lovbrudd i samiskopplæringen i Nordland og Oslo/Akershus (Åse Pulk, 15.10.15, NRK Sápmi)
Sámi allaskuvla, 2015. 172 + 171 s.
Mapping Indigenous Presence – North Scandinavian and North American Perspectives
Til tross for århundrer med kolonisering, har mange urfolk klart å opprettholde sin kultur i sine egne områder, og gjør det fremdeles i dagens globaliserte verden. Dette gjør de også i områder hvor der deres eksistens knapt blir anerkjent.
Denne boka omhandler kampen for politisk anerkjennelse for indianere i Montana og for samene på Nordkalotten, og beskriver kulturelle forhold i fortid og nåtid som skaper utfordringer for disse urfolkene. Utfordringene for urfolkene på de to kontinentene har vært mange og til dels veldig forskjellige, men det er også svært mange likhetstrekk.
Bjørg Evjen og Kathryn W. Shanley er redaktører. Engelsk tekst.
Despite centuries of colonization, many Indigenous peoples’ cultures remain distinct in their ancestral territories, even in today’s globalized world. Yet they exist often within countries that hardly recognize their existence.
Struggles for political recognition and cultural respect have occurred historically and continue to challenge Native American nations in Montana and S mi people of northern Scandinavia in their efforts to remain and thrive as who they are as Indigenous peoples. In some ways the Indigenous struggles on the two continents have been different, but in many other ways, they are similar.
The authors attempt to increase understanding of how these two sets of Indigenous peoples share important ontological roots and postcolonial legacies, and how research may be used for their own self-determination and future directions.
Editores are Kathryn W. Shanely and Bjørg Evjen.
9780816531523. University of Arizona Press, 2015. 320 s. Heftet. 324.- (kan kjøpes gjennom bl.a. adlibris.com og tanum.no)
Korsen é det med helsa di?/Gokte don leak rupmaha bearri?
Senter for samisk helseforskning har gitt ut et hefte med seks lettleste artikler fra forskningen gjort ved senteret siden oppstarten i 2001. De fire første artiklene omhandler forskning med utgangspunkt i SAMINOR-studien og viser bredden i temaer som denne studien representerer. De to siste artiklene har utgangspunkt i to doktorgradsarbeider med temaene selvmordsproblematikk og rus i Nord-Norge.
Forord og sammendragene til artiklene er oversatt til nordsamisk. Redaktører er Ann Ragnhild Broderstad og Anne Silviken.
Elektronisk tilgang: https://intranett.uit.no/Content/432492/Popul%C3%A6rvitenskapelig%20tidsskrift%20_%20Senter%20for%20samisk%20helseforskning%202015.pdf
ISBN: 978-82-996789-1-9. Senter for samisk forskning, Det helsefaglige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, 2015. 57 s. Heftet.
Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvold: The silence in Sápmi – and the queer Sami breaking it
Mastergradsavhandling som undersøker stillheten rundt homofili i Sápmi. Undersøkelsen er basert på tre feltarbeid og åtte intervjuer. Fortielsen av homofile ses på i et historisk perspektiv og utforsker forskjellige aspekter av stillheten rundt temaet i dagens Sápmi. Løvolds forskning viser også hva som skjer når homofile samer selv bryter denne stillheten. Engelsk tekst.
This thesis is an investigation of the silence of queerness in Sápmi, and is empirically based on three fieldworks and eight interviews. The thesis will question the silence within a historical perspective, and explore different aspects of the silence in Sápmi today. The main focus will be on queer Sami in Norway, but will also voice queer Sami from Sweden and Finland. I will therefore include a discussion on the silence in the queer community in Norway, but the main focus will be on the silence in Sápmi. My research will also look into what was revealed when the queer Sami in this thesis break the silence.
Elektronisk tilgang: http://munin.uit.no/handle/10037/7063
UiT – The Arctic University of Norway, Faculty of Humanities, Social Sciences and Education, 2014. 81 s.
Else Grethe Broderstad, Eva Josefsen, Siri Ulfsdatter Søeng: Finnmarkslandskap i endring – Omgivelsenes tillit til FeFo som forvalter, eier og næringsaktør
Rapporten presenterer og analyserer tre undersøkelser som til sammen gir et bilde av omgivelsenes tillit til Finnmarkseiendommen (FeFo) som forvalter, eier og næringsaktør. Undersøkelsene er foretatt blant befolkningen i Finnmark, blant FeFos næringslivskunder og blant aktive naturbrukere.
Analysene viser at det blant befolkningen er en generell lav oppslutning om FeFo som institusjon. Hovedforklaringen på dette kan ses i lys av de forestillinger og forventninger som befolkningen hadde etablert om samiske rettigheter, antakelser om særrettigheter og privatisering. Dette viser at folks oppfatninger er formet av prosesser som fant sted i årene før tilblivelsen av FeFo.
Oppslutningen om FeFos forvaltningstiltak er imidlertid større, noe som spesielt undersøkelsene blant FeFos næringslivskunder og aktive naturbrukere viser. Dette forklares ved at kunder og aktive brukere har en bredere kontakt og dermed erfaring med FeFo enn den jevne innbygger.
Informasjon til befolkningen for å øke deres kunnskap og kjennskap til FeFo foreslås som tiltak for å redusere gapet mellom den diffuse og den spesifikke tilliten.
Finnmarkinger vil kvitte seg med egen Herre (NRK Nordnytt, 30.01.15)
Ny forskningsrapport: Mange mener Sametinget har for stor innflytelse over land og natur (Nord24, 30.01.15)
Elektronisk tilgang fra: http://norut.no/nb/publications/finnmarkslandskap-i-endring-omgivelsenes-tillit-til-fefo-som-forvalter-eier-og
ISBN: 978-82-7571-247-7. Norut Alta rapport, 1/2015. 188 s.
Sámi dieđalaš áigečálá 2/2012
Nytt nummer av samiske fagtidsskriftet Sámi dieđalaš áigečálá er publisert. Tidsskriftet gis ut av Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø i samarbeid. Dette nummeret skriver bl.a. Nils Øyvind Helander om funksjonell tospråklighet og Johan Klemet Hætta Kalstad skriver om norsk samepolitikk på 70′-tallet.
Artiklene er skrevet på nordsamisk og har alle korte sammendrag på engelsk.
Innholdsfortegnelse: Sámi dieđalaš áigečálá – 2/2012. Artiklene er også tilgjengelig elektronisk versjon.
PDF: Sámi dieđalaš áigečálá 2/2012
ISSN: 0805-4312. Sámi allakuvla/Romssa univeritehta- Sámi dutkamiid guovddáš, 2012. 100.- (kan kjøpes gjennom karabok.no)
Sámi dieđalaš áigečálá – 2/2011-1/2012
Dobbeltnummer av det samiske fagtidsskriftet Sámi dieđalaš áigečálá som gis ut av Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø. Dette dobbeltnummeret er viet den første samiske forfatteren Johan Turi og hans bok «Muitalus sámiid birra» (1910), som regnes som den første samiske bokutgivelsen. Den inneholder 7 artikler skrevet av blant andre Mikael Svonni, Ole Henrik Magga og Harald Gaski. Artikkelforfatterene tilnærmer seg «Muitalus sámiid birra», fra forskjellige synsvinkler og viser rikdommen og mangfoldigheten i denne første samiske bokutgivelsen.
Artiklene er skrevet på nordsamisk og har alle korte sammendrag på engelsk.
Innholdsfortegnelse: Sámi dieđalaš áigečálá – 2/2011-1/2012. Artiklene er også tilgjengelig elektronisk.
Artihkalčállit leat lahkonan Johan Turi dovddus girjji Muitalus sámiid birra máŋgga sierra fágasurggiid oaidninvugiiguin. Dat čájeha Johan Turi girjji riggodaga ja máŋggabealatvuođa. Artihkalčoakkáldaga vuođđun lea Johan Turi 100-jagi ávvoseminára mii dollojuvvui Guovdageainnus 2010:s. Nummaris lea ovdasátni ja leat čieža dieđalaš artihkkala girjjálašvuođa dutkamis, teorehtalaš gielladiehtagis, filosofiijas, duodje- ja dáiddadutkamis.
ISSN: 0805-4312. Sámi allakuvla/Romssa univeritehta Sámi dutkamiid guovddáš, 2012. 150.-
Rivers to cross – Sami land use and the human dimension
Conflicts are a recurrent theme of this publication; the dispute between the Finnish state and environmental protective Sami over nature conservations policies, the essence of consultations in conflicts regarding natural resource management involving reindeer herders and forestry in northern Sweden, the psychosocial conditions of reindeer herders in
southern Swedish Sápmi where conflicts are a main cause of the stressful situation, and the problematic balance between modern economy and traditional sustenance in the western Kola Peninsula are issues addressed by the authors.
Dating reindeer herding settlements, initiatives to introduce reindeer herding in Canada, the ratification of the ILO Convention No. 169, storytelling, Sami films, historical elderly mortality, indigenous polio research and the ageing population are other topics that are represented. Rivers to Cross – Sami Land Use and the Human Dimension includes twelve representations of current research devoted to the Sami society.
ISBN 978-91-7459-431-7. Umeå : Centrum för samisk forskning, Umeå universitet, 2012. 198 s. 250:-
Långa perspektiv – samisk forskning & traditionell kunskap
Ett område som från samiskt håll har påtalats som särskilt angeläget för forskningen är den traditionella samiska kunskapen – Árbediehtu. Kunskapsförluster, ägande av traditionell kunskap, natursyn, internationella konventioner, terminologi, förvaltning, kunskapsöverföring, undervisning och samförvaltning är områden som behandlas i den föreliggande publikationen.
Den diskussion som föregår i de ledande dagstidningarna, de beslut som fattas vid domstolar och den bild allmänheten har av det samiska behäftas av en god portion okunskap och fördomar. Bara forskning, undervisning och samverkan kan råda bot på detta. Långa perspektiv – samisk forskning och traditionell kunskap innehåller fjorton artiklar skrivna av forskare från flera olika ämnesdiscipliner. Boken erbjuder mycket ny kunskap och ger goda prov på den mångfald som idag präglar forskning med samisk tematik. Redaktörer är Peter Sköld och Krister Stoor.
ISBN 978-91-7459-497-3. Umeå : Centrum för samisk forskning, Umeå universitet, 2012. 257 s. 265:-
Vid foten av fjället – forskning om samernas historia och samhälle
Artiklarna i Vid foten av fjället berör två tematiska områden som är mycket angelägna för det samiska samhället. Det handlar om rättigheter och kunskapsöverföring. Idag tvingas rennäringen att ändra sin verksamhet i takt med att externa krafter i form av jord- och skogsbruk, gruvnäring, vind- och vattenkraft, vägbyggen, järnvägar, rovdjuroch turistverksamhet försvårar deras möjligheter att bedriva sitt värv.
Tre av texterna behandlar den historiska bakgrunden till dessa konflikter, svårigheterna att komma överens med Norge om beteslanden och Sveriges underlåtenhet att underteckna konventionen ILO 169 om urfolks rättigheter. Ett av de viktigaste argumenten för väsentligheten av samisk forskning är att det saknas kunskap. Det gäller inte minst den breda allmänheten. Det finns två viktiga sammanhang att erbjuda en bättre och mer nyanserad kunskapom det samiska samhället. Det ena är skolan som genom sin undervisning har en unik möjlighet att på bred front förändra kunskapsläget, det andra är media. Två texter analyserar den bild av det samiska som ges i svenska läroböcker och av Sveriges Television. Redaktör är Peter Sköld.
ISBN 978-91-7459-498-0. Umeå : Centrum för samisk forskning, Umeå universitet, 2012. 284 s. 275:-