Bårjås 2012: Iellemvuoge – boatsojæládus, varresvuohta ja dutkametihkka / Livsmønster – reindrift, helse og forskningsetikk

Bårjås 2012 - forside jpgBårjås er et populærvitenskapelig tidsskrift utgitt av det lulesamiske senteret Árran på Drag i Tysfjord. Tidsskriftet er gitt ut siden 1999, og kommer med ett nummer i året.

Årets Bårjås omhandler tre hovedtemaer; reindrift, helse og forskningsetikk. Redaktører er Lars Magne Andreassen og Line Merete Skarvik. I årets Bårjås-utgave er femti prosent av artiklene trykt med parallell norsk/svensk og lulesamisk tekst.

ISBN: 978-82-7943-043-8. Báhko, 2012.110.-  ( kan bestilles fra Árran – lulesamisk senter.)

Sámi giellagaskadeapmi 2012

Det er store variasjoner i språkferdigheter og profilen på denne mellom nord-, lule- og sørsamisk. I samiske kjerneområder brukes samisk i mange ulike samhandlingssituasjoner. I lulesamisk område er språkferdighetene ennå relativt sterke, men språket brukes på færre arenaer. I småkommuner fra Finnmark til nordre Nordland er det i dag få som behersker samisk. For sørsamisk språk har en tidlig fornorskning til en viss grad blitt snudd til en revitalisering, men dette har ført til et mer skriftbasert språk. Økt bruk av samisk språk følger der kommuner og samiske miljø samarbeider. Tilgang til opplæring i samisk på skolen er ennå mangelfull. Også voksne har interesse av opplæringstilbud i samisk. Rapporten danner et godt empirisk grunnlag for videre arbeid for å styrke de samiske språkene i Norge.

Tekstene er skrevet av Karl Jan Solstad, Aila Marge Varsi Balto, Vigdis Nygaard, Eva Josefsen og Marit Solstad. Karl Jan Solstad er redaktør.

Nordsamisk versjon av Samisk språkundersøklse 2012 (NF-rapport nr. 7/2012)

Raporta kárte makkár dilis sámegiella lea. Kártemis leat iskkadan vissis meari olbmuid indiviidadásis ja čađahan kasusiskkademiid 12 suohkanis. Davvi-, julev- ja lullisámi guovlluin leat stuora erohusat sihke giellamáhtu ja profiilla dáfus. Guovddáš sámi guovlluin geavahit sámegiela máŋggalágan servvoštallamiin. Julevsámi guovllus lea ain oalle buorre giellamáhttu, muhto sámegiella ii geavahuvvo nu ollu arenain. Smávvasuohkaniin Finnmárkkus gitta Davvi-Nordlándii máhttet unnán olbmot sámegiela. Lullisámis lea dáruiduhttin muhtun muddui jorgaluvvon giela ealáskahttemii, muhto giella lea šaddan eanet čállingiellan. Sámegiella adno eambbo dain báikkiin gos suohkanat ja sámi birrasat ovttasbarget. Eai leat doarvái buorit vejolašvuođatoahppat sámegiela skuvllain. Máiddái rávisolbmuin lea beroštupmi oahppat sámegiela. Raporta lea buorre empiralaš vuođđu viidásit bargui nannet samegielaid Norggas.

Čállit leat: Karl Jan Solstad, Áila Márge Varsi Balto, Vigdis Nygaard, Eva Josefsen jaMarit Solstad.

Sámi giellagaskadeapmi 2012 (PDF)

ISBN: 978-82-7321-631-1. 238 s. Nordlandsforskning, rapport nr. 9/2012. 250.-

Samisk språkundersøkelse 2012

Det er store variasjoner i språkferdigheter og profilen på denne mellom nord-, lule- og sørsamisk. I samiske kjerneområder brukes samisk i mange ulike samhandlingssituasjoner. I lulesamisk område er språkferdighetene ennå relativt sterke, men språket brukes på færre arenaer. I småkommuner fra Finnmark til nordre Nordland er det i dag få som behersker samisk. For sørsamisk språk har en tidlig fornorskning til en viss grad blitt snudd til en revitalisering, men dette har ført til et mer skriftbasert språk. Økt bruk av samisk språk følger der kommuner og samiske miljø samarbeider. Tilgang til opplæring i samisk på skolen er ennå mangelfull. Også voksne har interesse av opplæringstilbud i samisk. Rapporten danner et godt empirisk grunnlag for videre arbeid for å styrke de samiske språkene i Norge.

Tekstene er skrevet av Karl Jan Solstad, Aila Marge Varsi Balto, Vigdis Nygaard, Eva Josefsen og Marit Solstad. Karl Jan Solstad er redaktør.

Elektronisk versjon: Samisk språkundersøkelse 2012 (PDF)

ISBN: 978-827321-629-8. Nordlandsforskning, rapport 7/2012. 224 s. 250.-

Samiske tall forteller 4 – kommentert statistikk 2011/Sámi logut muitalit 4 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2011

Samisk tall forteller 4 er den fjerde i rekken av rapporter som faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut årlig. Rapporten skal bidra til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet.

Temaer i Samiske tall forteller 4 er den alvorlige nedgangen for faget samisk som andrespråk i norske skoler, miljø- og ressursforvaltningen i de samiske områdene, den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø, samisk statistikk i et kjønnsperspektiv og Sametingets bevilgninger til kulturformål i perioden 2006-2010. Norsk og nordsamisk tekst.

Samiske tall forteller 4 – kommentert statistikk 2011 (elektronisk versjon)

ISBN: 978-82-7367-029-8. Sámi allaskuvla, 2011. 133 s. (norsk)/141 s. (nordsamisk)

Kaisa Johanna Maliniemi: Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk

Prosjektet «Minoriteter i offentlige arkiver – en undersøkelse av minoritetskulturers plass i offentlige arkiver», har hatt som mål å undersøke samer og kveners møte med myndighetene i Nordreisa og Kistrand (Porsanger), og hvordan dette møtet nedfeller seg i skriftlige dokumenter i kommunenes arkiver spesielt. Prosjektet er finansiert av ABM-utvikling, som er gjennomført av Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) med Kaisa Maliniemi som prosjektleder og forsker.

Publikasjonen er en kortversjon av den fullstendige rapporten fra prosjektet: Hva arkivene skjulte – en undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865-1984.

Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk (elektronisk versjon)

ISBN: 978-82-8105-084-6. ABM-utvikling, 2010. ABM-skrift #65. 114 s.

Rauna Kuokkanen: Boaris dego eana – eamiálbmogiid diehtu, filosofijjat ja dutkan

Boken er den første veilederen på samisk om urfolksforskning og viten, og dekolonisering av forskning og opplæring. Boken redegjør for grunntermer og temaer, og gjennom eksempler kommer det frem hvilke saker som er sentrale når det snakkes om urfolksviten, kunnskapssystem, filosofi og urfolks forskningsmetodologi.

 CL-Sami academica er en egne serie om samer og urfolk i forskningen, som fagfolk på forhånd har drøftet og vurdert. Redaktør er Harald Gaski. Boka har et sammendrag på engelsk.

Girji lea vuosttas samegielat láidehus eamiálbmotdutkamuššii ja dieđu, dutkama ja oahpahusa dekoloniseremii. Girji čilge dáid vuođđodoahpagiid ja  fáttáid ja ovdamearkkaid bokte buktá ovdan makkár áššit leat guovddážis go lea sáhka eamiálbmogiid dieđus, diehtoortnegiin, filosofiijain ja eamiálbmogiid dutkanmetodologiijain.

Girji čilge maiddái eamiálbmotdutkama konteavstta ja historjjá – manne eamiálbmotdutkit leat atnán dárbbašlažžan buktit oidnosii ja deattuhit eamiálbmogiid dieđu, jurddašeami ja dutkanvugiid dehálašvuođa. Girjji ovdamearkkat leat iešguđet eamiálbmogiin, muhto seammás girji guorahallá mo dáid ovdamearkkaid sáhttá vejolaččat heivehit sámi diliide dahje váldit málle dain.

CL-Sámi academica lea sierra ráidu sámi ja álgoálbmot dutkamis, maid fágaolbmot leat ovddalgihtii guorahallan ja árvvoštallan. Doaimmaheaddji lea Harald Gaski.

ISBN: 978-82-92044-70-4. ČálliidLágádus, 2009. 255 s. 250.-