Boka inneholder 41 fortellinger på sørsamisk. Eldre sørsamer forteller fra gamle dager, om reindriftsarbeid og om ulike hendelser som fødsel, bortgang, frieri, jervefangst og bjørnehistorier.
Boka er illustrert av Sissel Horndal.
ISBN: ISBN 978-82-7601-231-6. Iđut, 2016. 119 s. Innb. 259.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)
Ola Graff: Joikeforbudet i Kautokeino
Ola Graff, som er konservator ved Tromsø museum, har skrevet bok om forbudet mot joik i skolen i Kautokeino som ble vedtatt av skolestyret der i 1953.
Forlaget skriver: I 1976, i ei tid med økende oppmerksomhet rundt det samiske, fornyet skolestyret forbudet og gjorde det strengere. Forbudet som ble vedtatt av det samiske skolestyret i den samiske kommunen Kautokeino, om et av de mest særprega samiske kulturuttrykkene, har for mange framstått som helt uforståelig. Skolestyret har aldri gjort om vedtaket.
Dette er ei historie om hvordan holdninger brytes og hvordan nye holdninger gror fram. Det er ei historie både om forhold innad i det samiske samfunnet, og om forholdet mellom storsamfunnet og minoritetskulturen.
Joikeforbudet er nå begravet en gang for alle. Det har skjedd ei enorm utvikling gjennom de årene som er gått sida forbudet ble innført i 1953. Joik nyter i dag en anerkjennelse og status som er enestående i historia. For første gang fortelles hele historia om joikeforbudet.
Han ga fullstendig blaffen i joikeforbudet (NRK Sápmi, 19.10.16)
ISBN: 9788232900343. Davvi girji, 2016. 200 s. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)
Aage Solbakk: Hva tror vi på – noaidevuohta – en innføring i nordsamenes religion
En ny utvidet utgave av Hva vi tror på (2008). De nye kapitlene tar opp temaene frierferd og bryllupsskikker og gammel gravskikk. Boken gir en innføring i nord-samenes gamle religion. Den ser nærmere på hva noaidier, sjamaner, stod for før kristendommen gjorde sitt inntog i Sápmi. Norsk tekst.
Forlaget skriver:
Tittelen på boka mener vi passer bra. Den kunne kanskje vært Hva vi trodde på, og slik konstatere at vår før-kristne religion er borte. Det ville ikke være riktig. Fortsatt hører og leser vi om samiske noaidier, sjamaner. Noen har til og med valgt å stå fram og fortelle om sine spesielle evner. Det er ikke blitt mindre av dette etter at boken først kom ut i 2008. I denne boka møter vi ikke dagens noaidier, men lærer om hva de sto for før kristendommen gjorde sitt
inntog i Sápmi.
ISBN: 978-82-8263-208-9. ČálliidLágádus, 2016. 71 s. Heftet. 175.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no, adlibris.com og Biblioteksentralen)
Niillas A. Somby: Gumppe diimmus
Niillas A. Somby forteller om Altakonflikten, sultestreiken, brusprengningen og flukten til Canada på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet.
Dette er Sombys personlige fortelling hvor vi får innsikt i hans følelser da og hvorfor han valgte å forsvare samiske rettigheter på den måten han gjorde. Nordsamisk tekst.
Gumppe diimmus lea mávssolaš girji, mas Niillas A. Somby muitala Álttá akšuvnna, nealgudeami, šaldebávkaleami ja Kanadai báhtareami birra, ja sárgu bálgá dain gitta Sámedikki rahpamii ja Sámi vuoigatvuođaid formaliseremii.
Seammás dat leat lea Niillasa persovnnalaš muitalus mas beassat čuovvut maid son dovddai ja man sivas son vulggii bealuštit sámiid vuoigatvuođaid nie erenoamáš vugiin. Dehálaš girji sámiid lagašhistorjjás.
ISBN: 978-82-92649-31-2. ABC Company E-skuvla, 2016. 173 s. Innb. 300.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)
Mii leat sámit – Norgga eamiálbmoga dilliide oahpásmmahttin
Nyutgivelse av den nordsamiske versjonen av fakta-arkene om samene fra 2006. Den nye versjonen er gitt ut i et hefte basert på første utgaven og inneholder oppdatert informasjon og 15 nye temaer er lagt til. Heftet inneholder informasjon om samenes historie, kulturliv, samfunnsforhold, politiske forhold, språk og næringer.
Den nye utgaven er gitt ut på nordsamisk, norsk, engelsk og spansk, og er utgitt for Kompetansesenter for urfolks rettigheter. John T. Solbakk er redaktør.
Almmuhuvvon vuosttas geardde 2006s, dalle Magne Ove Varsi prošeaktadoaimmaheaddji ja John T. Solbakk doaimmaheaigga. Ovddit gihppaga fáttáid sisdoalu leat ođasmahttán, ja ođđa gihppagii leat lasihan 15 ođđa fáttá. Ođđa gihppaga dáro-, eŋgelas- ja espánjagielat gihppagat ilbme 2014s, ja sámegielat fas 2016s.
ISBN: 978-82-8263-149-5. ČálliidLágádus, 2016. 40 s. Heftet. 120.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)
Visions of Sápmi
Visions of Sápmi er en rikt illustrert, nordisk antologi om samisk kultur og historie og har som intensjon å løfte frem noe av rikdommen i denne store, fellesnordiske samiske kulturen og kunsten.
Tidligere studier og oppfatninger av ‘det samiske’ har ofte vært styrt av eksotisme eller kolonialisme. Viljen til å se og forstå mangfoldet i det samiske har vært lite tilstede –den lange historien, ulike kulturuttrykk og tankemåter har ofte vært ignorert og oversett.
Anna Lydia Svalast og Gunlög Fur er redaktører for antologien som også har med bidrag fra Harald Gaski, Mikael Svonni, Jan-Erik Lundström, Runar Enberg og Ingrid Dokka. Tekstene er på engelsk med et sammendrag på nordsamisk.
ISBN :978-82-8221-011-9. Arthub Publisher, 2015. 200 s. 350.- (bestilles fra forlaget: post@arthub.no)
ISBN :978-82-8221-011-9. Arthub Publisher, 2015. 200 s. 350.- (bestilles fra forlaget: post@arthub.no)
Aage Solbakk: Sámi beakkánat – 900 – 1900
Bok om kjente samiske menn og kvinner fra 900-1900. Sámi beakkánat betyr samiske «kjendiser», men de er veldig lite kjente for folk flest. I den norske historien, som samene er en naturlig del av, er disse neglisjert. Boka presenterer 17 samiske personer som fortjener å tekkes fram i lyset fordi de har vært viktige i samefolkets historie.
Vi får lære om Snøfrid Svånsedatter, den hellige Margareta, noaidien Anders Poulsen, prest og botaniker Lars Levi Læstadius, den sørsamiske presten Anders Fjellner, grunnleggeren av den første samiskspråklige avisen Christian Andreassen og predikanten Eriksen Johnsen fra Nord-Troms m. fl.
Har du hørt om noen av disse historiske samiske «kjendisene»? (Dan Robert Larsen, NRK Sápmi, 15.04.16)
Dán girjjis logat sámi beakkániid birra geat dattege eai leat beaggán. Mii leat goit bidjan girjji namman Sámi beakkánat, go mii oaivvildiŧ sii ánssášit gohčoduvvot danin. Eai sii leat beaggán gostige go sápmelaččat eai leat ieža čállán Sámi ja sápmelaččaid historjjá, nu leat eanaš deaŧalaš olbmot min historrjjás jávkan stuorraservodaga suoivana duohkái.
ISBN: 978-82-8263-186-0. ČálliidLágádus, 2016. 121 s. innb. 250.- (kan kjøpes bl.a. gjennom Biblioteksentralen, haugenbok.no og adlibris.com)
Ivar Kuorak: 60 år på samemästerskapsspåret
Ivar Kuorak berättar om Samemästerskapen på skidor från dess födelse 1948 till 2007.
Ivar som själv varit med under hela resan låter oss följa med i skidspåren, bland publiken, i styrelserummen, ja faktiskt ända in i kungahuset.
Ivar har under många år arbetat för att bevara mästerskapen i ord och med ett unikt bildmaterial från svunna tider för att kommande generationer skall få möjlighet att uppleva mästerskapen under dess storhetstid.
ISBN: 978-91-85889-79-2, 270 sidor, 316:-SEK
Förlag: LUMIO Kan köpas på LUMIO’s webshop
Från kust til kyst/áhpegáttest áhpegáddáj – møter, miljø og migrasjon i pitesamisk område
Pitesamisk område utgjør et smalt og langstrakt geografisk felt øst-vest fra kysten ved Bottniska viken til kysten av Norskehavet. Tekstene i denne boka handler om interessante møter i tid og rom, historiske møter, men også språkmøter og identitet i dette landskapet. Boka gir mye ny og interessant kunnskap om pitesamiske forhold. Den pitesamiske befolkningen har opp gjennom tidene blitt kalt skogssamer, reindriftssamer, sjøsamer og markesamer, mange med sterk tilknytning til grensefjellene.
Forskerne som har bidratt i denne boka, samer som ikke-samer, kommer fra flere fagfelt innenfor samfunnsfagene og humaniora, fra Norge og Sverige. Kapitlene utfyller hverandre, og hver enkelt tekst er dypdykk i utvalgte temaer fra området. Til sammen gir dette et omfattende bilde av det pitesamiske området. Redaktører for bok er Bjørg Evjen og Marit Myrvoll. Tekster på norsk, svensk og samisk.
ISBN: 978-82-8104-270-4. Orkana akademisk, 2015. 243 s. Innb. 349.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no , Biblioteksentralen og adlibris.com)
Veli-Pekka Lehtola: Saamelaiskiista – sortaako Suomi alkuperäiskansaansa?
Om samekonflikten i Finland. Undertrykker Finland sitt urfolk? Det spør Veli-Pekka Lehtola, professor i samisk kultur. Finland har ikke ratifisert FNs ILO konvensjon om urfolks rettigheter (1989). Norge ratifiserte den så tidlig som på 1990-tallet, med stort hell. Hvorfor ikke i Finland hvor saken har vært diskutert i 25 år?
Utgjør samene en trussel for Finland om de skulle få mulighet å bestemme over egne saker? Hvorfor ønsker nå så mange i Lappland å få status som samer? Hvorfor vekker samene så sterke reaksjoner? Finsk tekst.
Suomi ei ole ratifioinut YK:n alaisen työjärjestö ILO:n sopimusta alkuperäiskansojen suojelemiseksi. Norja ratifioi sen jo 1990 luvulla, mutta Suomessa asiasta on väitelty jo 25 vuotta. Mistä saamelaiskiistassa on kysymys? Miksi ILO-sopimuksen ratifiointi on kerta toisensa jälkeen lykkääntynyt, viimeksi eduskunnassa maaliskuun alussa 2015? Mitkä ovat ne perustelut, joiden takia Suomen kansainvälinen maine alkuperäiskansoja koskevan lainsäädännön kehittäjänä rapautuu?Professori Veli-Pekka Lehtolan kirja Saamelaisuuden puolustus on ensimmäinen kokonaisesitys kiistasta, joka on pohjoisessa tulehduttanut ihmisten välejä jo vuosikymmeniä, mutta josta ei Etelä-Suomessa tiedetä juuri mitään.
Saamelaisten metsät halki, poikki ja pinoon (Radio Helsikni, 19.10.15)
Veli-Pekka Lehtolan «Saamelaiskiista» ehdolla vuoden suomalaiseksi tietokirjaksi (Yle uutiset, 22.10.15)
ISBN: 978-952-264-458-9. Into-Kustannus, 2015. 307 s. Heftet. 197.- (adlibris.com)