Dovletje – kildeskrifter til sørsamisk historie er en skriftserie som Anders Løøv og Saemien Sijte første gang ga ut i 1991. I dette sjette bindet publiseres de eldste dokumentene til nå i denne skriftserien.
Anders Løøv har transkribert Povel Resens reisejournal og to “relasjoner” som utgjør hovedparten av dette kildeskriftet. Resens skrifter stammer fra første tiår på 1700-tallet. Dokumentene inneholder den eldste kjente sammenhengende skildring av sørsamiske forhold og byr på mange opplysninger.
Anders Løøv rakk desverre aldri å fullføre arbeidet med materialet før han døde i 2006. Åke Jünge og Margrethe Løøv har tatt opp prosjektet og har nå fullført Løøvs arbeid med å gi ut kildeskriftene i bokform. De har greid å rekonstruere Løøvs dokumenter, i tillegg til at nye dokmuneter har blitt oppdaget og transkribert. De håper med utgivelsen at dokumentene i sin helhet kan komme flere forskere til gode, slik at de nå får mulighet til å se dokumentene i sammenheng. Med boken følger også et gammelt kart over Saepmie.
ISBN: 978-82-93120-03-2. Saemien sijte, 2014. 250.-
Sámi Reindeer Herders in Alaska: Letters from America 1901-1937
Samene som reiste til Alaska i 1894 og 1898 for å tjenestegjøre for den amerikanske regjeringen var flittige brevskrivere. Brevene hjem sendte de til den da nystartete samiske avisa Nuorttanaste. Slik har vi i dag en unik historisk kilde med førstehånds informasjon om deres liv i nye og krevende omgivelser. Boken inneholder informasjon om tjenesten, og om mange av brevskriverne. Boka er rikt illustrert med fotografier fra Alaska. Boka er en oversettelse til engelsk av Sámit bálvalusas Alaskas: Amerihká breavat Nuorttanasttes 1901-1937 (2009). Age Solbakk og John Trygve Solbakk er redaktører.
During the period 1894-1898 the U.S. government commissioned Sami to travel and live in Alaska. During this time the Sami sent letters home to the newspaper «Nuorttanaste”. The book is based on these letters which account how they lived in this harsh new environment. Edited by Aage Solbakk and John Trygve Solbakk.
ISBN: 978- 82-8263-144-0. CálliidLágádus, 2014. 156 s. Heftet. 200.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no og adlibris.com)
Anders Larsen: "Mearrasámiid birra” – ja eará čállosat / ”Om sjøsamene” – og andre skrifter
Nyutgivelse av Anders Larsens Om sjøsamene (1950) i både norsk og nordsamisk versjon. Boka inneholder også artikler om Anders Larsen skrevet av redaktørene Ivar Bjørklund og Harald Gaski i tillegg til noen artikler skrevet av Anders Larsen selv.
Larsens ønske med manuskriptet Om sjøsamene var å synliggjøre at også samene langs kysten har en kulturarv og en fortid som var vel så verdifull som deres norske naboers. Dette er et tema som Larsen kjente svært godt, oppvokst som han var i et sjøsamisk miljø i ytre Kvænangen. Boka er en historisk og etnografisk dokumentasjon med inngående beskrivelser av skikk og bruk, fiske og fangst og trosforestillinger blant en folkegruppe som ble utsatt for en av de mest omfattende assimilasjonstiltak som noensinne har funnet sted i Nord-Europa.
Larsen var forfatter av den første samiskspråklige romanen, Beaiveálgu (Dagen gryr) fra 1912. Den ble nylig utgitt på nytt i tospråklig utgave.
Anders Larsena áigumuš girjjiin lei duođaštit ahte mearrasámiin ge lea kulturárbi mii lea seammá mávssolaš go sin dáru siidaguimmiid kultuvra. Larsen dovddai diliid bures, gii ieš lei bajásšaddan mearrasámi birrasis olggut Návuonas. Girji lea historjjálaš ja etnográfalaš dokumentašuvdna mearrasámiid dábiid, vieruid, jáhkuid, bivddu ja guolásteami birra álbmogis, mii dáidá leat gillán garraseamos assimilašuvnnašviggamuša mii olles Davvi-Eurohpás goassige lea iskon čađahuvvot. Mearrasámi čállosa lassin dán girjjis gávnnat teavsttaid mat eai leat ovdal almmuhuvvon, ee. Návuona sámegiela birra ja logaldat mii giehtadallá sámi dáidaga ja kultuvra.
ISBN 978-82-8263-147-1. ČálliidLágádus, 2014. 227 s. Innb. 395.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)
Stein P. Aasheim: Finnmarksvidda – en skietnografisk ferd gjennom Sameland
Forlagets omtale:
Sammen med tre historikere fra Universitetet i Tromsø har Stein P. Aasheim gjennom tre år tilbakelagt flere hundre kilometer på ski i indre Finnmark. Kombinasjonen av Aasheims refleksjoner og sideblikk og professor Einar Niemis faglige tyngde har resultert i en ny litterær sjanger: «Skietnografi» – et møte mellom naturopplevelse og kulturhistorie, med kulturelt mangfold som rød tråd.
Skitur med historikere skapte en ny litterær sjanger – skietnografi (Inger Elin Utsi, UiT, 05.11.13)
ISBN: 9788202419233. Cappelen Damm, 2013. 349.-
Gjert Rognli & Ludvig Rognli: Várit leat seammát – jávkamin mearrisámi kultuvrra govat/Men fjellan e de samme – fotografier fra en utdøende kystkultur
Fraflytting, forfall og gjengrodde stier. Skjønnhet, ensomhet og glede. Kontrastene er mange i Gjert og Ludvig Rognlis dokumentarbok, som forteller en trist historie, men med respekt for generasjoners slit.
Multimediakunstneren Gjert Rognli begynte med å dokumentere utviklingen i nordområdene for noen år siden. Etter hvert vokste det frem en idé om å gjøre fotografiene til en dokumentarbok. For 2 år siden ble hans bror Ludvig engasjert som tekstforfatter til boken. Han er levende engasjert i samiske spørsmål og lokalpolitikk.
I boken analyseres samfunnsutviklingen i de sjøsamiske områder med bilder og tekst. Resultatet av er at noe forkastes, dør hen og forfaller. I boken er det også på pekt hvordan politiske beslutninger utenfra har påvirket det sjøsamiske samfunnet.Boka har over 100 bilder og lettlest tekst på nordsamisk og norsk.
ISBN: 978-82-828263-138-9.ČálliidLágádus, 2013. 125 s. Innb. 250.- (kan også kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)
Unni Aas Sandholm: Sydpolfarerne Per Savio og Ole Must – liv i grenseland
En biografisk dokumentar basert på tidligere kjente og ukjente skriftlige og muntlige kilder om de to samiske ungguttene fra Sør-Varanger, Per Savio (18) og Ole Must (20), som i 1898 dro på tidenes første overvintring i Antarktis med Carsten Borchgrevinks «Southern Cross» – ekspedisjon.
Overvintringen ble en langt større påkjenning enn det de var forberedt på, men Per Savio og Ole Must hadde egenskaper som fikk avgjørende betydning for ekspedisjonens utfall. Livet etter hjemkomsten ble også en kamp for tilværelsen, før begge omkom under tragiske drukningsulykker.
Boka er illustrert med kart og autentiske bilder.
ISBN: 978-82-997875-4-3. TEMAHEFTER Aas Sandholm, 2013. 128 s. Innb. 240.-
Sámi dieđalaš áigečálá 2/2012
Nytt nummer av samiske fagtidsskriftet Sámi dieđalaš áigečálá er publisert. Tidsskriftet gis ut av Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø i samarbeid. Dette nummeret skriver bl.a. Nils Øyvind Helander om funksjonell tospråklighet og Johan Klemet Hætta Kalstad skriver om norsk samepolitikk på 70′-tallet.
Artiklene er skrevet på nordsamisk og har alle korte sammendrag på engelsk.
Innholdsfortegnelse: Sámi dieđalaš áigečálá – 2/2012. Artiklene er også tilgjengelig elektronisk versjon.
PDF: Sámi dieđalaš áigečálá 2/2012
ISSN: 0805-4312. Sámi allakuvla/Romssa univeritehta- Sámi dutkamiid guovddáš, 2012. 100.- (kan kjøpes gjennom karabok.no)
Ottar 2/2013: Tromsø-området Samisk -norsk møteplass
Debatten om samer i Tromsø har aktualisert spørsmålet om samisk tilstedeværelse i fortid og nåtid, men også om hva det samiske betyr for byens identitet. Det populærvitenskapelige tidsskriftet Ottar 2/2013 er viet Tromsø-området som kulturell møteplass mellom det samisk og det norske gjennom 10.000 år. Artiklene er skrevet av forskere med tilknytning til Universitetet i Tromsø.
Heftets innhold:
- Innledning: Terje Brantenberg og Dikka Storm
- Frå dei fyrste pionerar til møtestad – Tønsnes i steinalderen: Jan Magne Gjerde
- Arkeologiske spor etter fonnejakt på villrein: Ingrid Sommerseth
- Tre kvinner fra vikingtidens stor-Tromsø: Gerd Stamsø Munch
- Bodde det samer i Tromsø? Hva folketellingen forteller – og ikke forteller: Lars Ivar Hansen
- Gállàferd – Kaldfjorden, eit tidlegare tospråkleg samisk-norsk samfunn: Aud-Kirsti Pedersen
- Muntlig tradisjon og samiske stedsnavn på Stournjárgá/Tromsø fastland: Stine Benedicte Sveen
- Bysamer og bysamiske institusjoner i Tromsø – et nytt trekk i byens historie: Paul Pedersen og Torill Nyseth
- Fotografiet: Sveinulf Hegsta
Norsk-samisk møteplass i tusen år (UiT 06.05.13)
Tromsø-området. Samisk-norsk møteplass. Lansering nytt Ottar (UiT)
ISSN: 0030-6703. Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Nr. 295. 2/2013. 56 s. 60.-
Sámi skuvlahistorjá 6 – artihkkalat ja muittut skuvlaeallimis Sámis/Samisk skolehistorie 6 – artikler og minner fra skolelivet i Sápmi
Dette er sjette og siste bind i serien Samisk skolehistorie. Bøkene bringer glimt fra skolehverdagen i Sápmi, slik elever, lærere, internatansatte og foreldre har opplevd den. Dokumenter og artikler forteller om konsekvensene av statens skolepolitikk og om kampen for å utvikle en skole bygd på samisk språk og kultur. I dette bindet starter vi med vilkåra for samisk språk og innhold i lærerutdanning, høgskoler og universitet. Vi fortsetter med noen former for utdanning i utkanten av det formelle skoleverket, som folkehøgskole, voksenopplæring og språksenter. Vi ser på skolehistoria til skoltesamene i Norge og videre har vi fortellinger fra grunnskolen, denne gang i Nesseby, Berlevåg, Tana, Karasjok, Alta, Tromsø, Målselv, Tysfjord og Oslo. Til sist setter vi søkelys på lærerorganisasjonenes rolle i forhold til statens skiftende skolepolitikk overfor samene. Forfattere og redaktører er: Svein Lund, Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.
Dát lea Sámi skuvlahistorjá-ráiddu guđát ja maŋimus girji. Girjjit muitalit skuvlaárgabeaivvi birra Sámis nugo oahppit, oahpaheaddjit, internáhttabargit ja váhnemat leat dan vásihan. Dokumeanttat ja artihkkalat čájehit norgga stáhta skuvlapolitihka váikkuhusaid, ja makkár rahčamušat leat leamaš ovddidit skuvlla mas lea sámi giella ja kultuvra vuođđun. Dán girjjis leat álggus artihkkalat oahpaheaddjioahpus, allaskuvllain ja universitehtain. De mii muitalit oahpus mii lea veahá olggobealde dábálaš skuvlavuogádaga, nugo álbmotallaskuvllain, rávesolbmuidoahpus ja giellaguovddážiin. Mii iskat norgga beale nuortalaččaid skuvlahistorjjá ja de leat muitalusat vuođđoskuvllas, dán háve Unjárggas, Bearalvágis, Deanus, Kárášjogas, Álttás, Romssas, Málátvuomis, Divttasvuonas ja Oslos. Loahpas mii guorahallat makkár doaibma oahpaheddjiidservviin lea leamaš stáhta molsašuddi skuvla- ja giellapolitihka ektui.
ISBN: 978-82-7374-870-6. Davvi girji, 2013. 395.- (kan også kjøpes gjennom bl. a haugenbok.no)
Knut Helskog: Samtaler med maktene – en historie om verdensarven i Alta
For 40 år siden de første helleristningene i bunnen av Altafjorden ble oppdaget og rapportert inn til myndighetene. I 1985 ble de del av UNESCOs verdensarv.
Figurene ble laget i løpet av de siste 5000 årene f. Kr. og vitner om noe av kommunikasjonen menneskene hadde seg i mellom og med maktene. Disse bestemte over lykke og sorg, fødsler, sykdom, død og god eller dårlig fangst, ufred og fred, storm og stille og gode og dårlige betingelser for alt liv. Det var viktig for menneskene å være på godfot med maktene.
Forskjellene i bergkunstens form og innhold gjenspeiler kulturendringer gjennom 5000 år blant jakt- og fangsbefolkningen her nord, også i forhold til tro og ritualer.
Boka inneholder 260 illustrasjoner og nye, spennende funn og tanker om helleristningen og hellemaleriene i Alta presenteres.
Knut Helskog er professor i arkeologi ved Tromsø Museum og har hatt en sentral rolle i avdekking, dokumentasjon og forskning på bergkunsten i Alta.
Boklansering «Samtaler med maktene» – en historie om verdensarven i Alta» (UiT, 25.02.13)
ISBN: 978-82-7142-061-1. Tromsø Museum Universitetsmuseet, Tromsø museum skrifter, 2012. 240 s. 300.-