Stikkord: historie

Publisert

Rune Blix Hagen: The Sami – Sorcerers in Norwegian History – Sorcery Persecutions of the Sami

sami-sorcerersI 1692 ble noaidien og reindriftssamen Anders Poulsen fra Utsjok dømt til døden i Vadsø. Saken mot Poulsen er den siste alvorlige trolldomsprosessen blant de mange noaidi-sakene mot samer i Finnmark på 1600-tallet. Hagen setter lys på dette mørke mørke kapitlet i norsk historie.

Hagen er historiker og har skrevet en rekke artikler og kronikker om hekseforfølgelsene i Norge og Europa.

Heftet er engelsk oversettelse av Samer er trollmenn i norsk historie – trolldomsforfølgelsene av samer (2005).

At the court session in Vadsø in February 1692, the noaidi and reindeer-herding Sami Anders Poulsen – Poala-Ánde – from Utsjok-Varanger was sentenced to death and to be «burned alive at the stake» for having «practiced the wicked and ungodly art of sorcery». The trial of Poulsen is the last serious legal proceeding for witchcraft among the many noaidi cases of Sami in Finnmark in the 1600s. This is the dark chapter in Norwegian and Sami history examined by Rune Blix Hagen in this account.

ISBN: 978-82-8263-114-3. CálliidLágádus, 2012. 140.-

Publisert

Johan Turi: An Account of The Sami

AnAccountOfJohan Turis kjente bok om samene Muitalus sámiid birra har nå kommet i ny engelsk oversettelse. Thomas A. DuBois har oversatt og redigert innholdet. Boka hadde 100-års jublileum i 2010.

The year 2010 marked the one-hundredth anniversary of the first publication of Johan Turi’s Muitalus samiid birra (An Account of the Sami), the first secular book ever published in Sami language. Turi’s book is a classic of Sami literature and cultural history. It provides fascinating insights into Sami traditional practices, from reindeer husbandry to hunting and trapping, to childbirth, healing, courtship and song. Turi’s Account provides a unique glimpse of turn-of-the-twentieth-century Sami life, and provides fascinating points of comparison with the writings of other indigenous authors from other parts of the world.

The translation is the work of Thomas A. DuBois. Also included in the present edition are exemplars of Turi’s artwork. Together they reveal Turi’s claim not only to the title of «first author of the Sami» but also «first multi-media artist» and «first researcher.»

ISBN: 978-82-8263-063-4. CálliidLágádus, 2012. 221 s. 395.-

Publisert

Ketil Zachariassen: Samiske nasjonale strategar – samepolitikk og nasjonsbygging 1900–1940, Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad

Samiske nasjonale strategar er den første samlede framstillingen av den politiske kampen for samisk språk og kultur på første halvdel av 1900-tallet. Den er basert på  omfattende ny forsking om den samiske opposisjonens deltakelse i det samiske og norske ordskiftet, både lokalt og nasjonalt. Den utfordret den norske skole- og fornorskingspolitikken,  synet på forholdet mellom folk, nasjon og kultur og forestillingen om Norge som en homogen stat.

Boka presenterer ny kunnskap om de fremste samiske strategene – Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad, samisk og norsk politisk historie, om statsråd J. K. Qvigstad, fornorskingspolitikken, arbeiderbevegelsen i Nord- Norge og om norsk minoritetspolitikk.

Boka er basert på Ketil Zachariasens doktoravhandling fra 2011 ved Universitetet i Tromsø – Samiske nasjonale strategar – den samepolitiske opposisjonen i Finnmark, ca. 1900-1940

Samiske nasjonale strategar (forskning.no, 30.03.12)

Norsk kulturråd kjøper inn Samiske nasjonale strategar (CálliidLágádus)

ISBN: 978-82-8263-117-4. ČálliidLágádus, 2012. 368 s. 300.-

Publisert

Tomas Cramér, Lilian Ryd: Tusen år i Lappmarken : juridik, skatter, handel och storpolitik

I dagens debatt sägs ofta att samer varit ett folk som aldrig haft papper och dokument på sin rätt. Det är precis tvärt om. I svenska arkiv finns sju sekel av skriftlig dokumentation om samiska rättigheter. Redan på 1300-talet var samerna så viktiga för staten att de beviljades jakträtt på samma nivå som adeln. Detta byggdes på med äganderätt till mark och vatten, låg skatt, skolor och frihet från krigstjänst.
Från 1602 hade samern egna ledamöter i riksdagen. Samerna satt under mer än 300 år som nämndemän i alla Lappmarkerns domstolar. Inget annat urfolk i världen har något liknande.
Med industrialismen på 1800-talet bröts allt detta ned. Rättssamhället upphörde att gälla i Lappmarken. Staten lät lagboken stå oöppnad när skogar, malm och vattenkraft skulle exploateras. I Tusen år i Lappmarken ges för första gången en överblick över hela förloppet genom seklerna fram till idag.

ISBN 978-91-86621-30-8. Ord&Visor Förlag, 2012. 234 s. SEK 263:-  (Kan kjøpes gjennom Bokus.com, cdon.no (199.-) eller adlibris.com (175.-))

Publisert

Sigbjørn Skåden: Samer

Den samiske forfatteren Sigbjørn Skåden fra Skånland har gitt ut bok om samene i Faktaløveserien til Cappelen Damm.

Hvem er samene? Hvordan lever de? Hva betyr det å være same? De fleste i Norge vet litt om samer. Kanskje vet du at samer har rein. Kanskje vet du at samene snakker et helt annet språk. Kanskje vet du at det finnes et eget Sameting i Karasjok. Her får du vite litt mer om hva en same er og hva det betyr å være same i dag.

Boka har flotte og humoristiske illustrasjoner av Ketil Selnes. Aldersgruppe: 8-12 år. Norsk tekst. Boka er også utgitt i nordsamisk versjon: Sámit. 

Don han diedát jo vissá oalle olu sámiid birra. Don diedát áibbas sihkkarit ahte Sámediggi lea Kárášjogas, ahte Sámi álbmotbeaivi lea guovvamánu 6. beaivvi ja ahte gávdno sierra sámi leavga. Muhto diedát go gean sivva lea ahte Sámi álbmotbeaivi ávvuduvvo dalle, ja diedát go manin mii leat ožžon Sámedikki? Sápmi lea stuoris ja Sápmi lea girjái. Ja gelddolaš lea oahppat dan birra. Dán girjjis oahpat olu.

Mánáide diehtu sámiin (NRK Sápmi 09.08.12)

Ny barnebok om samer (NRK Sápmi 09.08.12)

ISBN: 9788202377007. CappelenDamm, 2012. 78 s. 179.- (kan også kjøpes bl.a. gjennom Biblioteksentralen,  haugenbok.no)

Publisert

Ellen Marie Jensen: We stopped forgetting – stories from Sámi Americans

I perioden 1180-1940  forlot et ukjent antall samer sitt hjemland og reiste til Nord-Amerika. Det har blitt anslått at det i dag finnes minst 30.000 etterkommere etter disse samiske immigrantene og at de fleste av dem er ukjente med sin etniske bakgrunn. Fortellerne i denne bok gir rørende beretninger om sine forfedres historie og sin egne fortellinger om kulturell revitalisering. De har bevisst valgt å slutte med å glemme sin mindre kjente og fortiede samiske samiske bakgrunn ved å identifisere seg med en kulturell fødeselsrett. Deres fortellinger viser deres dypfølende engasjement for både det historiske og dagens Sápmi og urfolkverden generelt. Engelsk tekst.

Forfatteren Ellen Marie Jensen er født og oppvokst i Minnesota i USA og er etterkommer av en sjøsamisk immigrant fra Finnmark. Hun valgte å flytte tilbake til sine forfedres hjemsted i Tana hvor hun aktivt har engasjert seg i det samiske samfunnet.

During the immigration period of 1880-1940 an unknown number of Sámi people left Sápmi  for North America alongside Nordic peoples. It has been estimated that there are at least 30,000 descendants of Sámi immigrants in North America and most of them are unaware of their Indigenous ancestry. The storytellers in this book give moving accounts of the history of their ancestors and tell their own life stories of cultural revitalization. They have consciously chosen to stop forgetting their lesser known and sometimes silenced Sámi ancestry by identifying with a cultural birthright. Further, their stories demonstrate a heartfelt commitment to both historical and contemporary Sápmi and the Indigenous world in their lives.

Ellen Marie Jensen was born and raised in Minneapolis/St. Paul, Minnesota (USA). The child of a coastal Sámi immigrant from Finnmark, she has returned to live in the land of her ancestors in Tana where she is actively engaged in Sámi society.

Anmeldelse:

Å huske hvem man er (Hilde Kat. Eriksen, hildekatblogg, 10.10.12)

ISBN: 978-82-8263-057-3. ČálliidLágádus, 2012. 133 s. 200.-

Publisert

Paul Pedersen, Asle Høgmo: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon

Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Samtidig kan vi her få et innblikk i konsekvensene de har hatt innad i det samiske samfunnet og hvordan konfliktene med ikke-samer også har ført til forsoning og gjensidig respekt og forståelse. Boka legger særlig vekt på de sjøsamiske områdene  og den økte interessen for og markeringen av samisk og sjøsamisk identitet med i Kåfjord og Tana.

Boka bygger på tidligere arbeider gjort av disse to forskerne. Den ene er evalueringsrapporten Kamp, krise og forsoning fra 2004 omkring virkningene av innføringen av ulike samepolitiske tiltak i Kåfjord i Troms (Det andre er forkningsprosjektet om revitaliserings- og moderniseringsprosesser i sjøsamiske distikter som ble avsluttet i 2006.

Kjøpt inn av Norsk kulturråd.

ISBN: 978-82-8263-108-2. ČálliidLágádus, 2012. 324 s. 290.-

Publisert

Paul Pedersen, Asle Høgmo: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon

Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Samtidig kan vi her få et innblikk i konsekvensene de har hatt innad i det samiske samfunnet og hvordan konfliktene med ikke-samer også har ført til forsoning og gjensidig respekt og forståelse. Boka legger særlig vekt på de sjøsamiske områdene  og den økte interessen for og markeringen av samisk og sjøsamisk identitet med i Kåfjord og Tana.

Boka bygger på tidligere arbeider gjort av disse to forskerne. Den ene er evalueringsrapporten Kamp, krise og forsoning fra 2004 omkring virkningene av innføringen av ulike samepolitiske tiltak i Kåfjord i Troms (Det andre er forkningsprosjektet om revitaliserings- og moderniseringsprosesser i sjøsamiske distikter som ble avsluttet i 2006.

Kjøpt inn av Norsk kulturråd.

ISBN: 978-82-8263-108-2. ČálliidLágádus, 2012. 324 s. 290.-

Publisert

Henry Minde: Fornorskninga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger?

Minorietspolitikken overfor samene i Norge var lenge ensbetydende med assimilerings- eller fornorskningspolitikk. Denne perioden utgjør en egen epoke i samisk historie (1850-1980). Periodens begynnelse knyttes til opprettelsen av Finnefondet i 1851 som ble opprettet av Stortinget for å iverksette et språk og kulturskifte blant samene. Periodens avslutning sammenfaller med Altasaken 1979-81 som ble et symbol for samenes kamp mot kulturell diskriminering og kamp for kollektiv respekt, politisk selvstyre og materielle rettigheter.

Henry Minde arbeider som professor ved Universitetet i Tromsø hvor han underviser i samisk og andre urbefolkningers juridiske, politiske og kulturelle historie. I dette temanummeret av Gáldu gjør han rede for bakgrunnen for norske myndigheters fornorskningspolitikk overfor samene, hvordan det ble gjort og hvilke følger dette fikk.

Disse 130 årene med fornorskningspolitikk lyktes særlig  å nå sine mål i de sjøsamiske distriktene, spesielt med hensyn til målet om et språkskifte og delvis også målet om identitetsskifte. Her ble følgene av fornorskningsprosessen individualisert og delvis tillagt skam. Å bli tatt for å være same offentlig var et personlig nederlag, skriver Minde.

Gáldu čála utgis av Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter,  som har kontorsted i Kautokeino.

Temanummeret om fornorskninga av samene – Gáldu nr 3/2005 – er trykket opp på nytt og er sendt  til alle offentlige bibliotek  i Norge.

Publisert

Håkan Rydving: Tracing sami traditions – in search of the indigenous religion among the western sami during the 17th and 18th centuries

Boka har samenes naturreligion på 1600 og 1700-tallet som tema. Den foreslår en terminologi for offerstedene og argumenterer for at enhver tolkning av figurene på de samiske trommene må baseres på de bevarte forklaringene til eierne. Rydving presenterer en hypotese om sammenhenger mellom og geografisk fordeling av beretninger skrevet av misjonærene og gir eksempler på hvordan terminologier, dialektgeografi og stedsnavn kan brukes som supplement til andre kilder. Engelsk tekst.

Håkan Rydving er professor ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

This book is about indigenous religion of the Western Sami during the 17th and 18th century. It proposes a terminology for the places of sacrifice, argues that any interpretation of the figures on Sami drums must be based on the preserved explanations of the owners, presents a hypothesis concerning the interrelations and geographical distribution of the accounts written by missionaries, and gives examples of how terminologies, dialect geography, and place names can be used to supplement other sources. With references.

ISBN: 9788270995431. Novus: The institute for comparative research in human culture, 2010. Innb. 168 s. (kan kjøpes gjennom bl.a. gjennom haugenbok.no eller bokkilden.no)