Stikkord: historie

Publisert

Johan I. Borgos: Samer ved storhavet

Hva kjennetegner den samiske befolkningen vest for Tjeldsundet?

Denne boka gir et bilde av ei tallrik folkegruppe med en dynamisk og tilpasningsdyktig kultur, enten kildene kaller dem fjellsamer, markesamer eller sjøsamer.

Næringene deres omfatter alt fra tamreindrift og havfiske til duodji, båtbygging, gårdsdrift og smedarbeid, og ikke minst handel med norske naboer. Boka har en temadel om levesett og kulturhistorie, en områdedel som forteller om nesten tusen samiske par som levde på øyene fra 1600 til 1820, og en slektsdel med familieregister for den samiske folkegruppa fra 1600 til 1820. De to siste delene vil være nyttige hjelpemidler for alle som leiter etter samiske slektsrøtter i en periode med vanskelig tilgjengelige kilder.

Johan Ingvald Borgos er født i 1939 i Øksnes. Han er historiker, lærer og tidligere bygdebokforfatter som står bak 14 bygdebøker for kommunene Andøy, Sortland og Øksnes. Han har også skrevet heftet «De er her ennå», som omhandler sjøsamisk historie i Vesterålen. Borgos har skrevet mange artikler i årbøker og tidsskrifter samt holdt en rekke foredrag om samisk historie.

Bokomtale: Formidabel bok om samer i Vesterålen (Jorun Eikjok, 22.09.20, Ságat)

ISBN: 978-82-8104-393-0. Orkana, 2020.  Kr 399,- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og Gavpi blant andre)

Publisert

«En Trængslernes Historie» – en antologi om museumsmannen og historikeren Yngvar Nielsen

Yngvar Nielsen var en sentral og omstridt figur i norsk kulturvitenskap og politikk fra 1870-tallet og frem til sin død i 1916. Han var utdannet historiker, og ble professor i etnografi og geografi. I nesten 40 år var han bestyrer ved Etnografisk Museum ved universitetet i hovedstaden. Han var også en viktig figur i etableringen av Den Norske Turistforening, Det norske Geografiske Selskab og Norsk Folkemuseum.

Kulturvitenskapenes samfunnsformende kraft er et overordnet tema for denne boken. Yngvar Nielsen bedrev strategisk historieskriving, og han ordnet det norske folk og andre folkeslag hierarkisk. Han kartla naturen som industri- og turistlandskap, og han etablerte kulturhistoriske og etnografiske samlinger.

Bokens forfattere tar utgangspunkt i ulike deler av Nielsens mangfoldige og ofte kontroversielle akademiske verk. Hans tilsynelatende fragmenterte virksomhet har sine sammenhenger, og disse blir utforsket i boken.

Inneholder blant annet bidrag av Steinar Pedersen: En norsk åndshøvding og samene, Sverre Fjellheim: Når en professors teori blir en samisk tragedie og Leif Pareli: «At der endnu var meget at redde» Yngvar Nielsen og innsamlingen av samisk kulturarv.

Redaktøter er Camilla Ruud, kulturhistoriker og museolog med doktorgrad fra Universitetet i Oslo og Gro Ween, antropolog og førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

ISBN: 978-82-8104-399-2. Orkana, 2020. 272 s. 279.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, og haugenbok blant andre)

Publisert

Magnar Mikkelsen: Finnmark – min historie – en sjølbiografisk litterær antologi

  Magnar Mikkelsen har gitt ut en samling tidligere utgitte litterære tekster som skildrer livet i Finnmark og som strekker seg over 50 år. Første tekst er fra 1944 – Alle hus skal brennes ned til grunnen eller ødelegges  og siste fra 2018 – Prognose. Finnmark 2018. En dag i mai.

Blant innholdet er blant annet Samelykken i Sameland (1966), Syv samiske fortellinger (1971), Alta, høsten 1979, A, Tusen nullpunkt, tusen håp (1979) og Samelandets fronter og rop (2003).

ISBN: 978-82-91038-03-2. Albatross forl. , 2019. 444 s. Innb. 450.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Publisert

Maren Uthaug: En lykkelig slutning

Maren Uthaug har gitt ut sin tredje roman på dansk.

En lykkelig slutning er en slektsroman hvor døden og dens mange avskygninger er tema. Den handler om nekrofili og medlidenhetsdrap, om overtro og kremering, om spøkelser og OCD, om teosofi og nazisme. Maren Uthaug leverer en tour de force gjennom dødens kulturhistorie, med rablende fantasi og en stødig logikk, som truer med å sprenge virkeligheten slik vi kjenner den.

Nicolas er gravferdskonsulent,  som sin mor Lone Helle, og sin morfar, Christian 5. Nicolas nedstammer fra syv generasjoner med gravferdskonsulenter. Nå har han fått et problem. Lik har begynt å tiltale han på en ny måte. I et forsøk på å forstå seg selv og sine skyggesider begynner han å forske i familiens historie.

Vinderen af Læsernes Bogpris 2020: Jeg er nok lidt klam og makaber indeni (Søren Jacobsen Damm, Berlingske, 15.04.20)

Maren Uthaug: En lykkelig slutning (Mette Camilla Melgaard, KulturXpressen,  23.02.19)

En lykkelig slutning (Bogtanken, 06.11.19)

Liv med lig (Ove Christensen, Kulturkapellet, 06.11.19)

En lykkelig slutning af Maren Uthaug (Line Hoffgaard, Litteratursiden, 01.11.19)

Nekrofili? Spøgelsessex? Maren Uthaug fortæller lækkert og dæmonisk om dødens tabuer (Anne Sophia Hermansen, Berlingske, 01.11.19)

ISBN: 9788711904039.  Lindhardt og Ringhof, 2019. 384 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris)

Publisert

Lars Hætta, Anders Bær: Erindringer – samiske beretninger om Kautokeino-opprørets bakgrunn, etikk og moral

Unikt bokverk om bakgrunnen for Kautokeino-opprøret med de første tekstene skrevet på nordsamisk

Tekstene av Lars Jacobsen Hætta (1834–1896) og Anders Pedersen Bær (1825–1882) er de eldste tekstene vi har på nordsamisk, skrevet av samer. Sammen med Jens A. Friis var Hætta og Bær med på å etablere det nordsamiske skriftspråket.

De satt begge med livstidsdom på Akershus festning på grunn av sin deltagelse i Kautokeino-opprøret i 1852. I disse tekstene gir de sine refleksjoner rundt reindriftssamenes liv og levnet, religiøs tro og møtet med norske og finske myndighetspersoner. Deres erindringer har gjort det mulig å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i en tid uten tilsvarende kilder. Det skriftlige materialet gir dessuten en unik språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket på denne tiden.

Foruten Hættas og Bærs tekster inneholder boka også tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Ivar Bjørklund fra UiT Norges arktiske universitet og Nils Oskal og Johanna Johansen Ijäs, begge fra Samisk høgskole i Kautokeino.

Originaltekstene er oversatt fra samisk til norsk av Harald O. Lindbach.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

ISBN: 978-82-8104-346-6. Orkana Akademisk, 2019. 253 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Lars Hætta ja Anders Bær: Muitalusat

Lars Hætta og Anders Bær var sammen med Jens A. Friis med på å etablere det nordsamiske skriftspråket. Deres tekster er de eldste bevarte tekstene skrevet av samer på nordsamisk.

De satt begge på Akershus festning med livstidsdom etter Kautokeino-opprøret i 1852, og i tekstene sine reflekterer de over reindriftssamenes liv, religiøs tro, og møtet med norske og finske myndigheter. Dette er unike og viktige kilder for å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i denne tidsperioden og gir også en språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket.

I tillegg til Hetta og Bærs tekster inneholder boka tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Nils Oskal, Ivar Bjørklund og Johanna Johansen Ijäs.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

Jáhkoš Lásse (Lars Jacobsen Hætta, 1834–1896) ja Máiza-Bier Ánte (Anders Pedersen Bær, 1825–1882) muitaleaba dán girjjis Guovdageainnu dilálašvuođa birra ovdal moriidusa ja morráneami vuolde. Soai čálliba boazosápmelaččaid eallima ja oskku birra ja sin deaivvademiid birra Norgga ja Suoma eiseválddiiguin ovdal stuimmiid 1852:s.

Hætta ja Bæra giehtačállosat leat boarráseamos teavsttat maid davvisámegielagat leat čállán. Soai leigga ovttas Jens A. Friisain ásaheame davvisámi čállingiela. Giehtačállosat leat dán girjái transkriberejuvvon ođđasis, ja girjjis leat maid kapihttalat mat eai leat ovdal almmuhuvvon sámegillii.

Sudno čállosat leat dahkan vejolažžan guorahallat boazosápmelaččaid jurddašanmálle, eallinvuogi ja giela dán áiggis goas eai gávdno eará sullasaš gáldut. Girjjis leat golbma artihkkala mat meannudit dáid áššiid. Artihkkaliid leat čállán Ivar Bjørklund, UiT Norgga árktalaš universitehtas ja Nils Oskal ja Johanna Johansen Ijäs, Sámi allaskuvllas.

ISBN: 978-82-8104-388-6. Orkana Akademisk, 2019. 269 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

André Landefort & Lisbeth Landefort & Esko Valtaoja: Sámi almmi máidnasat/Fortellinger om den samiske himmelen/Lapin taivaan tarinat/Saami tales of the night sky

Fortellinger om den samiske himmelen inneholder en bok og spillkort om stjernehimmelen og dens fenomener.

Jakta på den store elgen er hovedfortellingen i boka, og med boka og kortene ønsker vi å gjøre folk kjent med denne stjernehimmelen, for den er helt ulik fra andre folkeslag som omringer samene. Boka inneholder opplysninger og fortellinger, og gjennom spillet lærer man navn og fenomener på samisk.

Boka har fire språk – nordsamisk, norsk, finsk og engelsk.

Sámi almmi máidnasat lea girjjáš speallankoarttaiguin nástealmmi ja dan ihtagiiid birra. Stuorra sarvva bivdu lea girjjáža váldomuitalus ja dáinna girjjážiin ja koarttaiguin mii háliidat dahkat dovddusin dán nástealmmi go dat han lea áibbas eará go eará álbmogiin mat birastahttet min sámiid. Girjjážis leat dieđut ja muitalusat sámi nástealmmi birra ja spealaiguin oahpat namaid sámegillii.

Saami Tales of the Night sky consists of a booklet and a set of playing-cards about the night sky and its various phenomena. The main story dealt with by the booklet is that of the great moose hunt, and our aim, both with the booklet as well as with the playing-cards, is to bring this particular view of the night sky to a wider audience, as it is a completely different view to that of our neighbouring peoples.  The booklet contains information and tales about the Saami night sky, and with the help of the playing-cards, you will be able to learn the names of stars and of other astronomical phenomena in Saami.

ISBN:978-82-329-0129-6. Davvi girji, 2019 56 s. Heftet. 245.-

Publisert

Aage Solbakk: Sámegiella áiggiid čađa – sámi callingiela 400 jagi historja

Det er i år 400 år siden den første samiske teksten ble trykt i Sverige i 1619. Den var på lulesamisk og ble utgitt av presten Nicolaus Andreæ eller Nils Anderson  “ABC Book på Lappesko Tungemål”. Det var en stor begivenhet den gang.

I 2019 har FN valgt å sette fokus på  urfolkspråkene. Det er en fin anledning å gi ut denne boka om samisk skrifspråks historie og hedre de som gjennom århundrene har bidratt til å bevare og fremme samisk skriftspråk.

Teksten er skrevet på nordsamisk.

Lea 400 jagi áigi go vuosttas sámegiel girji prentejuv­vui, áppes- ja meassogirji bihtán- (lulli)sámegillii 1619. Dat lei stuorra dáhpáhus dalle.

Jahki 2019 lea eamiálbmogiid giellajahki. Danne sámi čállingiela historjjá girji heive ávvugirjin gudnejahttit buohkaid geat máŋggaid čuđiid jagiid leat rahčan áimmahuššat sámegiela ja ovddidit sámegiela čállin­vugiid. Gudni lehkos sidjiide!

ISBN: 978-82-8263-328-4. ČálliidLágádus, 2019. 128 s. Innb. 250.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Erika Nordvall Falck: Fancy Mittens/Markkinavanthuita

Vandreutstillingen Mässofáhtsa – Marknandsvantar ble først laget til vintermarkedet i Jokkmokk i 2016 av Erika Nordvall Falck, i tett samarbeid med Ájtte museum i Jokkmokk. Vandreutstillingen ble en stor suksess med over 25000 besøkende i løpet av det første året i Sverige og Norge. Boka er et resultat av denne utstillingen og gir en oversikt over tradisjonelle strikkende votter fra Norrbotten. Tekst på engelsk og meänkieli.

Boken innholder diagram og materialforslag til 2 forskjellige votter: Elsas kaffebönor og Liondas vantar.

Noe av innholdet: den gamle måten å strikke på, forlovelsesvotter, når votter får navn, Porjusvotten, Lovikkavotten, Skájdde-votter, om å rekonstruere det gamle.

Boka finnes også i svensk/lulesamisk utgave og i svensk/sørsamisk utgave: Marknadsvantar/Aejlesvaanhtsh

ISBN: 9789188615220. Lumio, 2019. 100 s. Heftet. 186.- (kan kjøpes gjennom adlibris)

Publisert

Erika Nordvall Falck: Marknadsvantar/Mässofáhtsa

Vandreutstillingen Mässofáhtsa – Marknandsvantar ble først laget til vintermarkedet i Jokkmokk i 2016 av Erika Nordvall Falck, i tett samarbeid med Ájtte museum i Jokkmokk. Vandreutstillingen ble en stor suksess med over 25000 besøkende i løpet av det første året i Sverige og Norge. Boka er et resultat av denne utstillingen og gir en oversikt over tradisjonelle strikkende votter fra Norrbotten. Den har tekst på svensk og lulesamisk.

Noe av innholdet: den gamle måten å strikke på, forlovelsesvotter, når votter får navn, Porjusvotten, Lovikkavotten, Skájdde-votter, om å rekonstruere det gamle.

Småskrifter från Ájtte. Nummer 13.

Boka er også gitt ut i en engelsk/meänkieli utgave: Fancy mittens/Markkinavanthuita (2019) og i svensk/sørsamisk utgave: Marknadsvantar/Aejlesvaanhtsh

ISBN: 978-91-8736-26-4. Ájtte, 2018. 100 s. Heftet. 200.-