Vandreutstillingen Mässofáhtsa – Marknandsvantar ble først laget til vintermarkedet i Jokkmokk i 2016 av Erika Nordvall Falck, i tett samarbeid med Ájtte museum i Jokkmokk. Vandreutstillingen ble en stor suksess med over 25000 besøkende i løpet av det første året i Sverige og Norge. Boka er et resultat av denne utstillingen og gir en oversikt over tradisjonelle strikkende votter fra Norrbotten. Den har tekst på svensk og sørsamisk.
Boken innholder også diagram og materialforslag til 2 tradisjonelle votter: «Daabloe» som har et sørsamisk mønster og et par votter fra Tuorpons sameby i Jokkmokk.
Noe av innholdet: den gamle måten å strikke på, forlovelsesvotter, når votter får navn, Porjusvotten, Lovikkavotten, Skájdde-votter, om å rekonstruere det gamle.
Småskrifter från Ájtte.
Boka er også gitt ut i en engelsk/meänkieli utgave: Fancy mittens/Markkinavanthuita (2019) og i svensk/lulesamisk utgave: Marknadsvantar/Mässofáhtsa
ISBN:978-91-8736-26-4. Ájtte, 2018. 100 s. Heftet. 200.- (kan kjøpes gjennom Saemien sijte)
The Indigenous Identity of the South Saami er en artikkelsamling forfattet av flere forskere. Boka er en del av et forskningsprosjekt som gir historiske og politiske perspektiv på den sørsamiske minoriteten.
I 1911 ble en bortglemt samisk ordliste nedtegnet i 1771 i Valbo utenfor Gävle gjenfunnet. Listen på 1600 ord og en tradisjonell bjørnevise var nedtegnet av Per Holmbeger (1745-1807) som var Linnés lærling. Senere undersøkelser viste at det samiske språket som var nedtegnet nå er utdødd.
Sluttrapport for det svenske forskningsprogrammet Kulturarv, landskap och identitetsprocesser i norra Fennoskandien, som har forsket på samfunnsutviklingen i nordlige Norrlands kystområder i en tidsperiode da forhistorien gikk over til historisk tid. Kystens samfunn har blitt belyst gjennom å se til nærliggende områder i nordlige Fennoskandinavia, som også omfatter de nordlige deler av Norge og Finland.
Boken tar oss med på en skremmende reise gjennom historien med fokus på diskriminering av såkalt «mindreverdige» mennesker. Det er først og fremst minoritetene som blir fornedret. I vårt land er det samer, kvener og tatere. I andre land er det andre folkegrupper som har vært utsatt for overgrep. Og i alle land er jødene blitt forfulgt.
Bok som forteller om samenes egen utforskning og erobring av verden. Den følger sporene til samene som dro ut for å oppdage og erobre verden. Noen fant, i selskap med sine reinsdyr, veien til det europeiske adelskapets private dyrehager. Parallelt med en voldsom interesse fra publikum på flere kontinenter, ble samene – i likhet med en rekke andre urfolk – flittig benyttet i reklamen idet en ny, merkantil offentlighet sprang ut av industrialisme og internasjonal kapitalisme.
I De forente stater er det 573 unike urfolk og urfolksgrupper. Denne boka omhandler historien og samtiden til urfolkene på prærien i Midtvesten. Dette er en beretning om kamp; først med våpen mot inntrengere som ville erobre landet deres, senere en på politisk plan mot en brutal assimileringspolitikk som ville utslette urfolkets levesett.
Tanaelva er det mest lakserike vassdraget i Europa. Deatnu er også en av verdens viktigste elver for atlantisk laks. Med sin enorme vannføring er Deatnu mer en flod enn en elv. Her er over 1000 km lakse-førende strekning i vassdraget. Det er minst 35 sideelver der det går opp laks. Nok en bok fra historikeren som dokumenterer samisk bosetting og tradisjoner Tanadalen, et nordsamisk kjerneområde. Boka har norsk og nordsamisk tekst.
Fornorsking og ensretting møter samiske og kvenske barn i Nord-Norge når de begynner på skolen på 1930-tallet. I denne romanen møter døtrene to språkverdener. I hjemmet foregår all samtale på samisk. På skolen møter de kun norsk fordi lærerne har sine retningslinjer å følge. Enkelte av lærerne viser ingen pedagogisk innsikt, ikke en gang når små sjuåringer møter opp til første skoledag.
Rauni Manninen fra Utsjok i Finland bokdebuterer i godt voksen alder med romanen Áhčči Min (Vår far/Fader vår).