Industrieventyret på Furuflaten eller Vuosvággi, som stedet heter på samisk, startet i kjølvannet av annen verdenskrig. På relativt kort tid vokste det fram et både ekspansivt og bredt industrimiljø. Dette skjedde til tross for at bygda var helt uten industrielle tradisjoner. Stedet var i tillegg beskrevet som fattig, samisk, læstadiansk og sosialistisk – egenskaper som verken da eller senere er forbundet med entreprenørskap og bedriftsbygging.
Det er mange eksempler på steder som blomstrer i korte perioder. Kun et fåtall mindre steder i Nord-Norge har imidlertid maktet å skape miljøer som har vært i stand til å omstille og videreutvikle kjerneaktiviteter og føye til nye over generasjoner. Furuflaten er et slikt sted. Furuflatens utviklingsbane gjør oss nysgjerrige. Hva har en gjort på Furuflaten som en ikke har fått til andre steder?
ISBN: 978-82-8263-297-3. ČálliidLágádus, 2018. 392 s. Innb. 395.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, og haugenbok)
Flott historiebok om nordlandsbåten hvor forfatteren ønsker å inspirere unge og eldre til å bli interessert i vår fantastiske kystkultur og trekulturelle historie.
Et praktverk om lokal mathistorie fra Nord-Troms. Boka inneholder hele 260 oppskrifter. 215 av dem var opprinnelig samlet inn på begynnelsen av 90-tallet og publisert i heftet Mat og tradisjoner i Nord-Troms (1997). Boka inneholder også artikler om lokal mathistorie og hvordan folk levde i gamle dager i Nord-Troms.
Arne Ola Grimstad er sunnmøring og lærer som har jobbet 13 år i Finnmark og har skrevet bok om sitt møte med Sameland, og kultur og folk her.
En mor og hennes yngste sønn hviler i en gamme sammen med noen andre kvinner. Framfor dem langs flyttleden driver henne mann og deres eldste sønn reinhjorden. De er på vei mot en øy i Nord-Norge og sommerens beitemarker. Ingen vet at om noen år vil grensen til Norge være stengt for dem, at de skal tvinges til å forlate sitt hjem og at de kommende generasjonene skal mæte helt andre vanskeligheter.
Boka skildrer samenes liv i Pite lappmark for 200-300 år siden og er basert på Edvin Brännströms forskning på 1930-tallet blant fjell- og skogsamer i Arvidsjaur og Arjeplog.
Franskmannen Alan Borvos skildring av sine reiser i samiske områder på 1950-tallet. I 1953, som ung etnologistudent, reiste han til Finnmark for å møte flyttsamer. Året etter dro han til Sevettijärvi til skoltesamene. Vinteren 1955-56 var han reingjeter ved Karesuando og Enontekiö.
Tamreindrifta i Setesdal strekte seg over ein periode på nesten 100 år, frå dei fyrste samane kom med eigen rein i 1886 til Byklehei reinsamlag måtte avvikle i 1979.
Elling Vatne fra Manndalen i Nord-Troms gir oss en fortelling om hvordan det var å vokse opp i en kvensk og sjøsamisk bygd i årene etter 2. verdenskrig. Vatne skildrer livet i et relativt isolert bygdesamfunn sterkt preget av læstadianismen, hvor folk var avhengig av naturen og hverandre for å overleve. Gufset av armod var aldri langt unna.
Mikal Urheim har skrevet en bok om levemåte og arbeid etter årstidene på en samisk gård i Tysfjord i årene 1940-1970. Teksten er på lulesamisk.