Sameblod er Amanda Kernells prisbelønte og kritikerroste svenske dramafilm om samejenta Elle Marja som vokser opp i Lappland på 1930-tallet.
Filmen starter med at den eldre Elle Marja, som nå kaller seg Christina og insisterer på at hun er svensk, blir tvunget til å dra tilbake til hjembygda for å delta i søsterens begravelse. Hjemreisen bringer tilbake vonde minner fra oppveksten, om tvangsinternering, mobbing og fornedrende rasebiologiske undersøkelser, som den ambisiøse og skoleflinke Elle Marja måtte undergå, samtidig som hun drømte om å være «vanlig». Det blir etter hvert ubehagelig klart hvorfor Elle Marja endte opp med å fornekte sin samiske identitet.
Filmen var Sveriges nominerte til Nordisk råds filmpris 2017.
Regi: Amanda Kernell. Blant skuespillerne er: Maj-Doris Rimpi, Lene Cecilia Sparrok, Anders Berg, Katarina Blind og Hanna Alström.
Sameblod (2017) – offisiell trailer
Sameblod – har scener jeg aldri kommer til å glemme (Sigurd Vik, P3, filmpolitet. 09.03.17)
Derfor er Sameblod en viktig film (Idun Haugan, forskning.no, 10.03.17)
Sameblod er tilgjengelig i Netflix og Viaplay.
EAN/Strekkode: 7332421062590. Norsk film, 2017. 1 DVD (1 t, 47 min.) 170.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, CDON og Platekompaniet)
Denne boken tar utgangspunkt i de samiske grenseområdene mellom Norge og Sverige og er skrevet av forskere fra begge sider av fjellkjeden. Derfor var det naturlig å gi navnet Gielas/Kjølen. Tre forfattere er arkeologer, en er historiker og en er etnolog. I fem ulike fortellinger blir vi kjent med historisk levemåte og skikker i lulesamisk og sydsamisk område. De konkrete eksemplene er både fra innlandet med de store sjøene og høyfjellsområdene, og fjordene i vest. Kronologisk er det et spenn fra middelalderen og til andre verdenskrig. Norsk og svensk tekst. Alle artiklene har sammendrag på lulesamisk og engelsk.
Bok om den samiske pioneren Per Fokstad.
Fjerde nummer av Várdobáikkis skriftserie Oainnus forteller gjennom fotografier og fortellinger om hvordan livet var i de markesamiske bygdene i Sør-Troms og Nordre Nordland for 100 år siden.
Den russiske misjonæren 
Hestkuk fra sør skildrer journalist og forfatter Per Lars Tonstads møter med mennesker, kultur og natur på Nordkalotten gjennom 40 år.
Samer tok vennlig imot reisende som kom til deres siidaer i gamle dager. De fikk servert den beste maten, ble tilbudt overnatting, og fikk med seg gaver når de reiste videre. Når de senere kom tilbake så forlangte de å få gaver slik de hadde fått tidligere. Gaven var blitt til en skatt som kunne kreves for konger og tsaren.
Tredje bind i serien Gull, gråstein og grums som ser på mineralnæringa i fortid, nåtid og framtid med et kritisk blikk.