Den unge billedkunstneren og poeten Juvvá Pittja bokdebuterer med diktverket Duođain in dieđe/Vet verkligen inte som innledes med ordnene: .Jag vet faktisk inte…», men når man begynner å lese diktktene, så har denne unge dikteren faktisk veldig mye å si.
Diktene handler om kjærlighet og kjærlighetssorg, om livets fineste og tyngste stunder, om et ungt menneskes oppnåelser og kamper i livet, som samers kamp mot undertrykking. Utfordringer og problemer innen reindriftsnærningen forårsaket av statlige inngrep er gså tema. Boka er illustrert av dikteren selv.
My way: Juvvá Pittja (Nuorat, juli 2018)
Juvva Pittja presenterer selv sin nye bok: https://www.facebook.com/davvi.no/videos/2285858418091792/
Diktamánus álgá ná: .duodain in diede…», muhto go lohkagoahtá divttaid, de dán nuorra albmás lea duodaid ollu dadjamus. Son cállá ráhkesvuoda ja ráhkesvuoda morrasa birra, eallima fiidnámus ja lossa bottuid birra ja nuorra olbmo lihkostuvvamiid ja rahcamusaid birra. Sámi identitehta lea guovddás ássi Juvvá Pittja divttain nugo omd. sápmelaccaid vealaheapmi. Son cállá maiddái hástalusaid ja váttisvuodaid birra maid sisabahkkemat leat dagahan boazodollui. Nuppe bealis rábmo boazodoalu eallima.
ISBN: 978-82-329-0069-5. Davvi girji, 2018. 125 s. 240.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)
Helga West
Trusselen om en gruveboom har ført til en mobilisering og blåst nytt liv i samisk aktivisme, hvor kampen om Gállok i 2013 som en milepæl.
Gaaltije er en diktsamling av Gustav Kappfjell (1913-1999) fra 1987. Den er den første skjønnlitterære utgivelsen på sørsamisk. Nå kommer dette som lydbok innlest av Nanni Westerfjeld og Kjell Appfjell.
Historien om Sáráhká Sámemánák og det samiske barnehagetilbudet for barn i Evenes og Skånland, tuftet på samisk kultur. Den ble drevet frem av fire kvinner som ønsket en samisk barnehage til bygdas barn. Boken gir et innblikk i kampen som ble ført både i forhold til politikere, institu
Lydbokutgave av Magne Einejords roman Áiggit iežahuvvet (2007). Den skildrer et markesamisk miljø i en sterk brytningstid der fornorsking var den rette vei til et akseptert liv. Romanens jeg-person er ungdom i de første tiår etter krigen. Gjennom ham, fra ungdom til voksen alder, møter vi fornorsking slik den artet seg i markebygdene. Vi møter mange varianter av veien til fornorsking, og veien mot fornorsking. Einejord beskriver et miljø mange vil nikke gjenkjennende til. Skolene, kommuneadministrasjonen, offentlige kontor, politikere, utredere, hele maktapparatet står på den ene sida, ser kun den norske delen av befolkninga og det norske systemet som viktig. Romanen er lest inn av Inga Marja Steinfjell. Nordsamisk. Vedlagt finnes en ordliste for ord som er spesielt fra det markesamiske området.
