Sámi Stories – Art and Identity of an Arctic People

Sami stories 1Denne sommeren vises utstillingen Sámi Stories: Art and Identity of an Arctic People  i New York. Den formidler samisk historie, samfunn og kunst, og er produsert i forbindelse med den norske Grunnlovens 200-års jubileum.
I den anledning har Orkana akademisk har gitt ut to bind i samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum og Tromsø Museum som har laget utstillingen. Dette bindet er laget i samarbeid med Tromsø museum og Marit Anne Hauan er redaktør. Engelsk tekst.
Utstillingsdelen som Tromsø Museum presenterer har som hovedtema medborgeridentitet og identitets- forvaltning og er produsert i samarbeid med Senter for nordlige folk og Institutt for statsvitenskap, UiO.
Boka inneholder følgende artikler:
Marit Anne Hauan: Sámi stories – identity of an arctic people
Ole Henrik Magga: Policy and the Sámi language
Anne Julie Semb: The bicentenary, Sámi fellow citizens and dual public sphere
Terje Brantenberg: Politics of belonging
Lill Tove Fredriksen: Sámi literature in motion
Ola Graff: Yoik – The traditional folk music of the Sámi people
Nils Oskal: The character of the milk bowl as a separate world
Dikka Storm and Kjellaug Isaksen: Duodji – Dáidda
Dikka Storm: Object catalogue
ISBN 978-82-8104-237-7. Orkana akademisk, 2014. 108 s. innb. 325.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)

Kajsa Kemi Gjerpe"The best of both worlds" : conceptualising an urban Sámi identity

The best of both worldsMasteroppgave om urban samisk identitet. Gjerpe undesøker hvilke faktorer som påvirker urban samisk identitet og hvordan denne identiteten blir uttrykt.
Gjerpe mener at etableringen av emblemer har vært en viktig del i revitaliseringen av samisk kultur. Bruken av symboler i hverdagen er viktig for den urbane samen,  da den  samiske kulturen er ikke veldig synlig i bymiljøet. Bruken av emblemer har også hatt negative konsekvenser. De urbane samene ikke hører ikke helt hjemme innenfor kategorien ‘vanlige urbane borgere ‘ da de har kulturelle trekk som ikke er vanlig i det urbane og norske sammenhengen.  De passer heller ikke inn  helt inn i den  «samiske » kategorien fordi de mangler visse forventede kulturelle trekk vanlig innenfor den landlige samiske sammenhengen . Gjerpe argumenterer for at hennes informanter hører hjemme i begge ‘ verdener «. Byen skaper en kontekst til ulike former for kulturuttrykk . Engelsk tekst.
Sammendrag på engelsk:
Indigeneity is often expected to merely exist in rural settings. The urban context is, therefore, considered atypical and inauthentic. I will distinguish between cultural traits and emblems, arguing that the creation of emblems has been an important aspect of revitalisation of Sámi culture. In addition, I maintain that the use of emblems in daily life is important for urban Sámi, as Sámi culture is not very visible in the city environment. However, the use of emblems has had unfavourable consequences. On the one hand, urban Sámi do not belong within the category of ‘ordinary urban citizen’ as they hold cultural traits that are not common in the urban and Norwegian context; nor do they belong within the ‘Sámi’ category as they lack certain expected cultural traits within the rural and Sámi context. Those who fall between the various categories become, arguably, people out of place. Opposing the notion of being of out place, this study seeks to demonstrate how the concept of an urban Sámi identity is created, articulated and challenged in an urban context. I argue that the interviewees belong in both ‘worlds’, and that the city creates a context to various means of cultural expressions.
Fullteksttilgang i munin: “The Best of Both Worlds”. Conceptualising an Urban Sámi Identity
Faculty of Humanities, Social Sciences and Education, University of Tromsø, 2013. 116 s.

Ann-Helén Laestadius: Hitta hem

Ann-Helén Laestadius har nå gitt ut den fjerde boken om den samiske jenta Agnes som bor i Solna utenfor Stockholm og som har røtter i Soppero i Norrbotten hvor besteforeldrene og kjæresten Henrik bor.

Det er sommerferie og for første gang skal Henrik besøke Agnes i Solna. Kommer han til å passe inn her og kan han tenke seg en framtid der sammen med Agnes? Hun er full av forventninger, men besøket blir ikke helt slik hun hadde tenkt seg. Før skolestart reiser Agnes til Soppero for et trivelig gjenforeningstreff med medkonfirmantene fra vårens konfirmasjonsleir. Besøket blir ikke helt uten problemer. Vennen og slektningen Jåke har problemer og moren til Agnes har visst hemmeligheter som kommer til å påvirke livene til dem alle.

Hitta hem er oppfølger til Sms från Soppero (2007), Hej vacker (2010) og Ingen annan är som du (2011).

Svensk tekst. Anbefalt aldersgruppe: 12-15 år.

Succé för böckerna om Agnes (Nyheter P4 Norrbotn, 21.08.12)

Laerstadius om det samiskt förbjudna (Jan Bergsten i Norrländska socialdemokraten, 22.08.12)

ISBN: 9789129681970. Rabén & Sjögren, 2012. 315 s. 109.- (kan kjøpes gjennom cdon.no)

Ellen Marie Jensen: We stopped forgetting – stories from Sámi Americans

I perioden 1180-1940  forlot et ukjent antall samer sitt hjemland og reiste til Nord-Amerika. Det har blitt anslått at det i dag finnes minst 30.000 etterkommere etter disse samiske immigrantene og at de fleste av dem er ukjente med sin etniske bakgrunn. Fortellerne i denne bok gir rørende beretninger om sine forfedres historie og sin egne fortellinger om kulturell revitalisering. De har bevisst valgt å slutte med å glemme sin mindre kjente og fortiede samiske samiske bakgrunn ved å identifisere seg med en kulturell fødeselsrett. Deres fortellinger viser deres dypfølende engasjement for både det historiske og dagens Sápmi og urfolkverden generelt. Engelsk tekst.

Forfatteren Ellen Marie Jensen er født og oppvokst i Minnesota i USA og er etterkommer av en sjøsamisk immigrant fra Finnmark. Hun valgte å flytte tilbake til sine forfedres hjemsted i Tana hvor hun aktivt har engasjert seg i det samiske samfunnet.

During the immigration period of 1880-1940 an unknown number of Sámi people left Sápmi  for North America alongside Nordic peoples. It has been estimated that there are at least 30,000 descendants of Sámi immigrants in North America and most of them are unaware of their Indigenous ancestry. The storytellers in this book give moving accounts of the history of their ancestors and tell their own life stories of cultural revitalization. They have consciously chosen to stop forgetting their lesser known and sometimes silenced Sámi ancestry by identifying with a cultural birthright. Further, their stories demonstrate a heartfelt commitment to both historical and contemporary Sápmi and the Indigenous world in their lives.

Ellen Marie Jensen was born and raised in Minneapolis/St. Paul, Minnesota (USA). The child of a coastal Sámi immigrant from Finnmark, she has returned to live in the land of her ancestors in Tana where she is actively engaged in Sámi society.

Anmeldelse:

Å huske hvem man er (Hilde Kat. Eriksen, hildekatblogg, 10.10.12)

ISBN: 978-82-8263-057-3. ČálliidLágádus, 2012. 133 s. 200.-

Paul Pedersen, Asle Høgmo: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon

Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Samtidig kan vi her få et innblikk i konsekvensene de har hatt innad i det samiske samfunnet og hvordan konfliktene med ikke-samer også har ført til forsoning og gjensidig respekt og forståelse. Boka legger særlig vekt på de sjøsamiske områdene  og den økte interessen for og markeringen av samisk og sjøsamisk identitet med i Kåfjord og Tana.

Boka bygger på tidligere arbeider gjort av disse to forskerne. Den ene er evalueringsrapporten Kamp, krise og forsoning fra 2004 omkring virkningene av innføringen av ulike samepolitiske tiltak i Kåfjord i Troms (Det andre er forkningsprosjektet om revitaliserings- og moderniseringsprosesser i sjøsamiske distikter som ble avsluttet i 2006.

Kjøpt inn av Norsk kulturråd.

ISBN: 978-82-8263-108-2. ČálliidLágádus, 2012. 324 s. 290.-

Paul Pedersen, Asle Høgmo: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon

Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Samtidig kan vi her få et innblikk i konsekvensene de har hatt innad i det samiske samfunnet og hvordan konfliktene med ikke-samer også har ført til forsoning og gjensidig respekt og forståelse. Boka legger særlig vekt på de sjøsamiske områdene  og den økte interessen for og markeringen av samisk og sjøsamisk identitet med i Kåfjord og Tana.

Boka bygger på tidligere arbeider gjort av disse to forskerne. Den ene er evalueringsrapporten Kamp, krise og forsoning fra 2004 omkring virkningene av innføringen av ulike samepolitiske tiltak i Kåfjord i Troms (Det andre er forkningsprosjektet om revitaliserings- og moderniseringsprosesser i sjøsamiske distikter som ble avsluttet i 2006.

Kjøpt inn av Norsk kulturråd.

ISBN: 978-82-8263-108-2. ČálliidLágádus, 2012. 324 s. 290.-

Ann-Helén Laestadius: Ingen annan är som du

Den tredje boken om Agnes og Henrik har nå kommet ut og er en frittstånde fortsettelse av de kritikerroste bøkene Sms från Soppero og  Hej vacker av den svenske journalisten og forfatteren Ann-Helén Laestadius. Det har gått et år siden Agnes forlot Soppero. Agnes er nå 15 år og det er slutt mellom Agnes og Henrik. Hun sørger fortsatt. Har han funnet en ny? Agnes vet ikke. Hun er på tur opp til Soppero for å hilse på besteforeldrene.

Samtidig får Agnes et brev om at hun har kommet inn på den samiske konfirmasjonsleiren i Nikkaluokta utenfor Kiruna.  Agnes vet at mange treffer nye venner der og blir forelsket. Konfirmationsleiren forandrer alt for Agnes. Jentene på hennes hytte snakker bare samisk og hun våger å begynne å snakke samisk på alvor. Henrik dukker også opp. Han skal være ungdomsleder for leiren og er også veldig populær blant alle jentene. Finnes det fortsatt følelser igjen mellom Henrik og Agnes?

Beregnet for aldersgruppen 12-15 år. Svensk tekst.

ISBN: 9789129676518. Raben & Sjögren, 2011. 316 s. 99.- (cdon.com)

Kjell Olsen: Identities, ethnicities and borderzones

En revidert versjon av Kjell Olsens doktorgradsavhandling i sosialantropologi fra 2008 fra Universitetet i Bergen. Forfatteren analyserer identitetsprosesser og identitetspolitikk i Finnmark i perioden fra tidlig i 1990-årene til de første årene etter 2000. Denne perioden er preget av den kulturelle revitaliseringen av samisk kultur og den norske stats anerkjennelse av samene som urfolk i Norge med visse politiske rettigheter forbundet med det. Engelsk tekst.

For mer informasjon les: Ny doktorgrad: Identitetspolitikk i Finnmark

ISBN: 9788281041509. Orkana, 2010.  243 s. 329.- (bl.a. fra haugenbok.no)

Ann-Helén Laestadius: Sms:at Sohpparis

Sms från Soppero i nyrevidert nordsamisk versjon. Ann-Hélen Laestadius gjorde uventet stor suksess med denne ungdomsromanen da den kom ut på svensk i 2007. Ingen hadde tenkt at at så mange skulle kjenne seg igjen i 13-årige Agnes sitt identitetsproblem blant samene i Soppero.

Agnes fra Solna lærer seg samisk i smug. Hennes mor er fra Soppero og har samisk som morsmål, men hun har sluttet å snakke samisk og har ikke lært noe videre til Agnes. Da hun mottar en sms på samisk fra den kjekke gutten Henrik fra morens hjemplass blir det riktig spennede.  Vanskelige spørmål begynner å dukke opp i Angnes’ tanker. Hvor samisk er hun egentlig? Kan man være same uten å ha kofte eller kunne samisk?  Hvordan skal hun oppføre seg som same? Hvordan vil kopisene fra Solna reagere?

Ann-Hélen Laestadius er oppvokst i Kiruna, men i dag bosatt i Solna, hvor hun arbeider som forfatter og journalist.

Sms:at Sohpparis lea ođastuvvon ja ođđasit davvisámegillii almmuhuvvon. Vuorddekeahttá Ann-Hélen Laestadius lihkostuvai sakka dainna nuoraidrománain go ilmmai ruoŧagillii jagi 2007. Ii aktage lean jáhkkán nu máŋgasa dovdat alddineasetge 13-jahkásaš Agnesa identitehtaváttisvuođa Sohppara sápmelaččaid searvvis.

Agnes gii lea Solna nammasaš báikkis ere lea suoli oahpahallame sámegiela. Eadnásis, gii lea Sohpparis ere, sámegiella lea eatnigiella muhto son lea heaitán sámásteames ja iige leat Agnesiige maidige oahpahan. Go Agnes oažžu sms:a čáppa Henrik nammasaš bártnis gii lea Agnesa eatni mánnávuođabáikkis ere, de šaddáge riekta gelddolaš. Váttes jearaldagat ihtigohtet Agnesa jurdagiidda. Man olu sápmelaš son máhttá leat? Leagoson olmmoš sápmelaš vaikko sus ii leat gákti, iige máhte sámegiela? Govt galgá son sápmelažžan láhttet? Maidbat dajalit su Solna-ustibat?

Ann-Hélen Laestadius lea Gironis bajásšaddan. Dál son orru Solnas, mas bargá girječállin ja journalistan.

ISBN: 9789189196490. Podium, 2011. 158 SEK

Ann-Helén Laestadius: Hej vacker

Ann-Helén Laestadius har nå kommet med oppfølgeren til Sms från Soppero som hun gjorde stor suksess med i 2007. Forfatteren er født og oppvokst Kiruna i Nord-Sverige,  nå bosatt i Solna.

Vi møter er igjen 13-årige Agnes som skal tilbringe sommerferien hos sine besteforeldre i Soppero og med kjæresten Henrik.  Men det går ikke helt som planlagt. Henrik er holder henne på avstand og det viser seg etterhvert at hans mor ikke ønsker at han skal omgås og slett ikke være kjæreste med en slik halvsame som henne som ikke kan snakke samisk. Han som er en ekte reindriftssamegutt. Som belønning har han fått en firhjuling.  De begynner etterhvert alikevel å møtes i hemmelighet.

Agnes er nå mer sikker på sin egen samiske identitet, men møter motstand fra andre. Agnes har svensk pappa og samisk mor som ikke har snakket samisk siden hun reiste fra Soppero som meget ung. Svensk tekst.

Bokanmeldelse i Nuorat 3/2010: Ann-Helén Laestadius gör Sápmi en tjänst

ISBN: 978-91-29-67424-8. Räben & Sjögren, 2010. 108.- SEK