 Odd Mathis Hætta har gitt ut bok som gir en bred og grundig framstilling som dokumenterer samisk kultur og historie fra de eldste tider fram til 1848, da Stortinget gjorde det formelle vedtaket om fornorskning. I framstillingen er det lagt spesielt vekt på kulturaspektet og utviklingen av det samiske samfunnet.
Odd Mathis Hætta har gitt ut bok som gir en bred og grundig framstilling som dokumenterer samisk kultur og historie fra de eldste tider fram til 1848, da Stortinget gjorde det formelle vedtaket om fornorskning. I framstillingen er det lagt spesielt vekt på kulturaspektet og utviklingen av det samiske samfunnet.
Framstillingen starter med den eldste kjente bosetting på Nordkalotten – et område nord for Polarsirkelen. Da den samiske bosetting strekker seg lengre sør for denne grense, handler det også om det sørsamiske området og de østligste samiske samfunn.
Forfatteren kaller boka en studiefakkel fordi den kan leses slik at hvert avsnitt eller kapittel er uavhengig av de andre og derfor kan leses hver for seg. Boka inneholder gamle kilder, illustrasjoner og bilder av gamle gjenstander.
Særlig legger boka vekt på bosettingsmønstre og levemåter. Her finnes beskrivelser av samisk språk, materiale om samisk jakt og fangst, om handel og skattelegging, konflikter, kolonisering, integrering, de tidligste teorier om samenes opphav, raseantropologi, hodeskallemålinger og om den gamle samiske religionen blant annet.
Samekulturen før fornorskninga (Magne Kveseth, UiT, 28.02.20)
ISBN: 978-82-690262-3-8. Odd Mathis Hætta, 2020. 441 s. Heftet. 439.- (Kan bestilles fra Davvi girji, Biblioteksentralen og gavpi)

 Fuglejakt og eggsanking har siden gammelt av vært tradisjon i Sápmi, både i innlandet og ved kysten. Fangstmetoder har vært både med snarer og jakt med gevær.
Fuglejakt og eggsanking har siden gammelt av vært tradisjon i Sápmi, både i innlandet og ved kysten. Fangstmetoder har vært både med snarer og jakt med gevær. Praktverk om Lapplands fugleverden.  Bokens første del Doahkke – Fågelflock, forteller om 80 gamle lulesamiske fuglenavn, myter og jaktfortellinger med tilknyning til disse fuglene. I bokens andre del fortelles den spennende historien om Tjuona, fjellgåsen, og om hvordan denne fuglen på mystisk vis forsvant fra de svenske fjellene for 60 år siden. Boka er rikt illustrert med fargefotografier av naturfotografen Gunilla Falk. Svensk tekst.
Praktverk om Lapplands fugleverden.  Bokens første del Doahkke – Fågelflock, forteller om 80 gamle lulesamiske fuglenavn, myter og jaktfortellinger med tilknyning til disse fuglene. I bokens andre del fortelles den spennende historien om Tjuona, fjellgåsen, og om hvordan denne fuglen på mystisk vis forsvant fra de svenske fjellene for 60 år siden. Boka er rikt illustrert med fargefotografier av naturfotografen Gunilla Falk. Svensk tekst.
 För att leva som Enocksson gjorde måste han ha stått ut med ensamhet, kanske ha haft ett drag av eremit. Men han var inte osocial, utan uppskattade i stort sett alla former av umgänge. Han avstod tills mot äldre dagar från «fast» kvinnligt sällskap. Han var minst sagt noggrann, oerhört envis, lyssnade sällan på andras goda råd, men var allmänt sett en skrupulöst tillförlitlig person av den gamla skolan, «en rejäl karl.»
För att leva som Enocksson gjorde måste han ha stått ut med ensamhet, kanske ha haft ett drag av eremit. Men han var inte osocial, utan uppskattade i stort sett alla former av umgänge. Han avstod tills mot äldre dagar från «fast» kvinnligt sällskap. Han var minst sagt noggrann, oerhört envis, lyssnade sällan på andras goda råd, men var allmänt sett en skrupulöst tillförlitlig person av den gamla skolan, «en rejäl karl.»
 Lockrenar och motstånd handlar om olika minoritetsfolks motstånd i norra Sibirien. Ett motstånd som för övrigt finns överallt i världen.
Lockrenar och motstånd handlar om olika minoritetsfolks motstånd i norra Sibirien. Ett motstånd som för övrigt finns överallt i världen. Apmut Ivar Kuoljok har arbetat hela sitt liv som renskötare i Sirges sameby i Norrbotten. I den här boken berättar han om flyttningarna mellan de olika vistena, om livet i rajderna, om renslakt och inte minst om dramatiska jaktfärder där älg, fågel, björn, järv, varg och lo utgjorde bytet. Läsaren får en unik inblick i de renskötande samernas nomadiserande liv och även om hur förutsättningarna för renskötseln dramatiskt förändrats i modern tid.
Apmut Ivar Kuoljok har arbetat hela sitt liv som renskötare i Sirges sameby i Norrbotten. I den här boken berättar han om flyttningarna mellan de olika vistena, om livet i rajderna, om renslakt och inte minst om dramatiska jaktfärder där älg, fågel, björn, järv, varg och lo utgjorde bytet. Läsaren får en unik inblick i de renskötande samernas nomadiserande liv och även om hur förutsättningarna för renskötseln dramatiskt förändrats i modern tid.