Dette er en ellevill beretning om grenseløs optimisme. Og noen fiaskoer. Når man beskylder en veterinær for å være dopet på blomkål, blir det bråk. Kanskje var det ingen god idé å reise på helgetur til Russland med PIN-koden til kommunekassa i lommen. Samlivet i ektesengen blir spesielt når mann og kone er agenter for hvert sitt land. Kræsj-Eilert er ikke et dugende navn for en pilot som skal fly turister.
Suksessen er ikke garantert når elektrikeren markedsfører selskapet sitt i et annet land under samme navn som en fryktet kjønnssykdom.
Sultne og tørste hunder spiser og driter gull!
Her er galskap og virkelighet fra eksotiske liv i nord. Mennesker som så gjerne vil lykkes, de prøver og feiler, men gir aldri opp.
Og over alt og alle hviler den truende og ødeleggende storpolitikken.
ISBN: 978-82-8263-334-5. ČálliidLágádus, 2019. 240 s. Innb. 345.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris blant andre)
Etter en fest blir alt annerledes. Lajla merker det med en gang. Sara er tom i blikket, redd for mørket, redd sin egen skygge. Og selv om Lajla lover å ikke blande seg, klarer hun ikke la være. Hun må finne den som har gjort det, han skal ikke slippe unna.
En dystopi som skildrer kampen for en samisk stat etter en krig i Skandinavia. I Norge er samene utsatt for etnisk utrenskning, så den samiske kvinnen Raisa tar med sin datter Násti til en leir i Karasjok i Finnmark. Hit strømmer det til samer fra hele verden og det nye samiske felleskapet forsøker å bygge opp en samisk stat som lever etter de gamle tradisjonene. Den nye staten blir fort satt under angrep fra Norge, Nord-Norge, Finland og Russland. Raisa får kjempe både for Sápmi og forholdet sitt til datteren, da de valg hun tar gjør forholdet mellom stadig vanskeligere.
Oppfølger til 
Nordsamisk oversettelse av 
Kunstner og poet 
Runar Balto sin kjente satiriske seriestripe Sápmi gitt ut som tegneseriehefte. Her møter du Hilmara, Inga, sjeriffen og andre artige figurer fra Kautojoks verden. Nordsamisk tekst.
Franskmannen Alan Borvos skildring av sine reiser i samiske områder på 1950-tallet. I 1953, som ung etnologistudent, reiste han til Finnmark for å møte flyttsamer. Året etter dro han til Sevettijärvi til skoltesamene. Vinteren 1955-56 var han reingjeter ved Karesuando og Enontekiö.
Stedsnavn i Sápmi er et større prosjekt om registrering og publisering av samiske stedsnavn, i første omgang i kommunene Tana og Karasjok. Del 3 publiseres her hvor vi tar for oss stedsnavn i Karasjok, Karasjokdalen og Iešjokdalen. Tekst på nordsamisk og norsk.