Stikkord: kulturhistorie

Publisert

Ingela Bergman: Kulturarv, landskap och identitetsprocesser i norra Fennoskandien 500-1500 e. Kr. – slutrapport från ett forskningsprogram

Sluttrapport for det svenske forskningsprogrammet Kulturarv, landskap och identitetsprocesser i norra Fennoskandien, som har forsket på samfunnsutviklingen i nordlige Norrlands kystområder i en tidsperiode da forhistorien gikk over til historisk tid. Kystens samfunn har blitt belyst gjennom å se til nærliggende områder i nordlige Fennoskandinavia, som også omfatter de nordlige deler av Norge og Finland.

Målet var å belyse landskapsbruk og samfunnsforandringer her da landskapet ble formet av jegere, fiskere, reindriftutøvere og bønder. Hvordan var disse samfunn som etterhvert skulle innordnes i den svenske kronens administrative system?

Inngår i Riksbankens jublileumsfonds skriftserie. RJ : S skriftserie 15.

SBN: 978-91-7061-251-0. Makadam förlag, 2018. 103 s. Heftet. (kan kjøpes fra adlibris, tanum, og saemien sijte blant andre)

Publisert

Per Ivar Somby: Folket under nordlyset – Sophus Tromholts fotografier fra årene 1882-1883 i farger/The People Under the Northern Lights/Álbmot guovssahasa vuolde

I 1882 og 1883 oppholdt den danske nordlysforskeren Sophus Tromholt seg i Sápmi, mest i Kautokeino. Når han ikke fotograferte nordlys fant han andre spennende motiver, nemlig menneskene i Kautokeino. Bildene er såpass spesielle at de i dag er del av UNESCO register for Verdens dokument-arv. Bildene er fargelagt av Per Ivar Somby, som ønsker å gi disse en ny dimensjon og skape en følelse av nærhet og tidløshet. Tekstene til fotografiene er basert på Tromholts egne tekster.

Tekst på norsk, nordsamisk og engelsk.

Dán girjjis de viimmat beassat oahpásmuvvat dánskalaš guovssahasdutki Sophus Tromholt govaiguin áibba eará láhkái. 1882 ja 1883 lei son Sámis, eanaš Guovdageainnus. Go ii lean govvideamen guovssahasaid, de son gávnnai eará gelddolaš motiivvaid. Govat leat dan mađe erenoamáš ahte leat beassan UNESCO Máilmmi kulturárbbi registerii. Govaid lea Per Ivar Somby ivdnen, gii háliida addit daidda ođđa dimenšuvnna, ja ná buktit daid min lagabui.

In this book we finally get to meet the Danish Northern Lights researcher Sophus Tromholts photographs in a whole new way. In 1882 and 1883, Tromholt stayed in Sápmi, mostly in Kautokeino. When he did not photograph the Northern Lights, he found other exciting motives. The photos are so special that they are included in the UNESCO register for the World Document Heritage. The photos are coloured by Per Ivar Somby, who wants to give these a new dimension and create a sense of closeness and timelessness.

ISBN: 978-82-8263-323-9. ČálliidLágádus, 2019. 129 s. Innb. 325.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Marthe Tolnes Fjellestad, Solveig Greve: Starman – Sophus Tromholt, photographs 1882 – 1883

Sophus Tromholt (1851-1896) var lærer og nordlysforsker, men huskes i dag først og fremst for sine fantastiske portretter av menneskene som bodde i området omkring Kautokeino for snart 140 år siden. Av lokalbefolkningen fikk han tilnavnet Násteolmmái (stjerneherren), derav Starman i denne boken.

Tromholt oppga ganske raskt ambisjonene om å fotografere nordlyset, og ga seg i kast med en fotografisk portfolio som inkluderer landskap og en unik dokumentasjon av tradisjonelle livsvilkår i den samiske kulturen, foruten om lag 50 portretter av navngitte personer. Arkivet etter Tromholt befinner seg i Universitetet i Bergen, og bildesamlingen ble i 2013 opptatt i UNESCO’s Memory of the World Register. Dette er den første bokutgivelsen som vier seg Tromholts fotosamling i sin helhet.

Engelsk tekst. Boka har et utfyllende sammendrag på nordsamisk.

ISBN: 9788232802364. Press, 2018. Innb. 251 s. Innb. 499.- (kan kjøpes fra bl.a. Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)

Publisert

Vuokko Hirvonen: Njálmmálaš árbevierut kultuvrralaš árbin – Geahčastat sámi njálmmálaš árbevieruid čohkkemii ja dutkamii 1600-2000-logus

njalmmalas.jpgProfessor Vuokko Hirvonen har gitt ut boka Njálmmálaš árbevierut kultuvrralaš árbin (Muntlige fortellertradisjoner som kulturarv) som gir et innblikk i samisk muntlig fortellertradisjon i samlinger og forskning fra 1600-tallet og fram til 2000-tallet.

Boka er den første samiske  undersøkelsen, hvor hele den samiske fortellertradisjon knyttet til samlinger og forskningsmateriale er samlet innenfor en perm. Nordsamisk tekst.

Man olu lea gávdnamis sámiid njálmmálas árbevierromateriála, goas ja gos dat lea cohkkejuvvon ja gos dat seailluhuvvo, leat gazaldagat maiguin dutki deaivida, go lea bargamin sámi njálmmálas árbevieruin. Njálmmálas  árbevierut kultuvrralas árbin lea vuosttas sámegielat guorahallan, mas olles Sámi muitalanárbái guoski coakkáldagat ja dutkanmateriálat leat cohkkejuvvon ovttaid bearpmaid sisa.

Girjjis suokkardallojuvvo diehtu, mii rádjasuvvá vuosttazettiin muitalanárbevirrui guoski coakkáldagaide ja dutkamusaide. .ohkkejuvvon diehtu cadnojuvvo maiddái iezas áigodaga vuolggasajiide ja cielggaduvvo, man várás materiála lea háhkkojuvvon ja geavahuvvon. Oppalaccat teavsttas guorahallojuvvo sámi njálmmálas árbevieruid dutkan- ja coagginhistorjjá 1600-logus gitta 2000-lohkui. Dát girji lea oaivvilduvvon erenoamázit sidjiide geat berostit sámi njálmmálas árbevieruid dutkanhistorjjás.

ISBN: 978-82-8263-296-6. CálliidLágádus, 2018. 150 s. Innb. 240.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Publisert

Mariann Jakobsen Mathisen: Nordlandsbåt og draug – en felles kulturarv

nordlandsbåt og draug.jpgFlott historiebok om nordlandsbåten hvor forfatteren ønsker å inspirere unge og eldre til å bli interessert i vår fantastiske kystkultur og trekulturelle historie.
Hvordan var det å reise på lofotfiske med nordlandsbåt på 1800-tallet? Sammen med førstereisgutten, skårungen, får du være med på en spennende seilas. Underveis møter du draugen og Sjørokk høvedsmann gjennom den nordnorske fortellerskatten.

I Nord-Norge bodde det samer, kvener og nordmenn, og alle hadde et forhold til nordlandsbåten? Men hvem bygde og hvembrukte den? En entusiastisk gjeng unge mennesker fra Kåfjord i Nord-Troms drar på jakt etter den sjøsamiske nordlandsbåten.

Boka er basert på forfatterens hovedoppgave i historie Med nordlandsbåten mellom praksis og symbol. Nordnorske fiskeres strategier mot fare og grenseforståelse 1830-1900 (2003). Arne-Terje Sæther er båtbygger, seiler og fotograf og har tatt de aller fleste bildene i dette rikt illustrerte verket.

ISBN: 978-82-997328-2-6. KASAVI/Båt og bilde, 2018. 216 s. Innb. 350.- (kan kjøpes fra Båt og bilde og Biblioteksentralen)

Publisert

Ivan Eriksson: Samiskt liv i äldre tid

samiskt-liv-i-aldre-tidBoka skildrer samenes liv i Pite lappmark for 200-300 år siden og er basert på Edvin Brännströms forskning på 1930-tallet blant fjell- og skogsamer i Arvidsjaur og Arjeplog.

Han forsket på den samiske kulturen og forsøkte å rekonstruere den gamle skogsamiske skattelandsinndelingen og Pite lappmarks byggeskikker. Han samlet inn materiale om levekår, næringer og folklore blant samene. For Nordiska museets regning samlet han inn et hundretalls gjenstander som sammen med fotografiene finnes i museets samlinger.

Boka er illustrert med Brännströms egne tegninger, skisser og fotografier.

Samiskt liv i äldre tid skildrar skogsamernas historia (08.05.17, Sameradion & SVT Sápmi)

ISBN: 9789187403224. Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur, 2017. 408 s. Innb. 300.- (kan kjøpes fra adlibris)

Publisert

Elling Vatne: Som et merke i min hånd – fortellinger fra en kvensk og sjøsamisk bygd

Som et merkeElling Vatne fra Manndalen i Nord-Troms gir oss en fortelling om hvordan det var å vokse opp i en kvensk og sjøsamisk bygd i årene etter 2. verdenskrig. Vatne skildrer livet i et relativt isolert bygdesamfunn sterkt preget av læstadianismen, hvor folk var avhengig av naturen og hverandre for å overleve. Gufset av armod var aldri langt unna.

De naturgitte forutsetningene var grunnlaget, men med en hverdag hvor tro og mellomfolkelig samspill var bærende for at dagene skulle få mening, enten det nå gjaldt maten på bordet eller i åndelige spørsmål. Inn i dette bildet var humoren og fortellingene viktige ingredienser i samhandlingen.

Elling Vatne har tidligere gitt ut boka Lyngshesten – historie og kultur i nord (1995).

ISBN: 978-82-300-1731-9. Kolofon, 2017. 154 s. Innb. 290.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, tanum og adlibris)

Publisert

Mikal Urheim: Muhtem sáme årrombájkke – bierggim ja barggo Oarjjevuonan 1940-1970

muhtemMikal Urheim har skrevet en bok om levemåte og arbeid etter årstidene på en samisk gård i Tysfjord i årene 1940-1970. Teksten er på lulesamisk.

Girjjetjálle Mikal Urheim le riegádam 17. moarmesmánon 1932 badjegoaden Vuodnabadán, Oarjjevuonan. Sån sja aj åhpadiddje ja bargaj ienemus ájgev Måsken dalloj gå lij ánj danna skåvllå. Manemus niellja jage lij sån stáhtas pendiáh a. Tjállet ulmutjij birra ma li viessum åvdep ájgij le degu båktet sijáv vaj vuojnnep makkára sij lidjin. Dat le degu niehko juohkka tjálle lunna gut hálijt dahkat dalusj bæjválasj sahte ulmutjijt viesso ja de vuosádallat gåktus sij li barggam vaj ietjasa ja lagámusáj hekkav li bierggim.

Dát girjje le dal daj dålusj ulmutjij birra, gudi viessun dalloj ja dalloj ja gåktu sij viessun. Ienemusát giehtoduvvá sijáj bierggima ja bargo birra. Jagen lidjin ja vilá le jábe. Sámij jábe da li gáktsa, ja juohkka jáben galggá dat ja dat bargaduvvat vaj viessoga bierggiji hekkav ja viessu dálvev. Dát girjje dal galggá giehttot majt sij galggin dan ja dan jáben. Gåvvå åvddåbielen vuoset Vuodnabat sijdav nav gåk dat lij 1960-jagij álgon.

Boka er tilgjegelig som lydfiler 8 deler på YouTube: https://www.youtube.com/channel/UC87bhlSEQfdTdFFkIrvX2VA

ISBN: 978-82-826324-5-4. ČálliidLágádus, 2017. 136 s. Innb.225.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Publisert

Yngve Ryd: Doahkke – fågelflock : samiska fågelnamn och myter

doahkkePraktverk om Lapplands fugleverden.  Bokens første del Doahkke – Fågelflock, forteller om 80 gamle lulesamiske fuglenavn, myter og jaktfortellinger med tilknyning til disse fuglene. I bokens andre del fortelles den spennende historien om Tjuona, fjellgåsen, og om hvordan denne fuglen på mystisk vis forsvant fra de svenske fjellene for 60 år siden. Boka er rikt illustrert med fargefotografier av naturfotografen Gunilla Falk. Svensk tekst.
Yngve Ryds mange bøker om natur og kultur i Lappland har nådd ut til et stort publikum. Ved sin død i 2012 gjensto flere påbegynte manus og intervjumateriale. Denne boka er ferdigstilt av hans søster Lillian Ryd og er et viktig bidrag til den samiske kulturhistorien.
Boksläpp av lulesamisk fågelbok lockade många (Anne Marit Päivio, 14.10.17, Sameradion & SVT Sápmi)
ISBN: 9789187949616. Ord&visor förlag, 2017. 240 s. Innb. 285 SEK (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og tanum)

Publisert

Brita Pollan: Slik den ene samen har fortalt til den andre samen – stemmer fra den gamle kulturen

slik den ene samen har fortaltReligionshistoriker Brita Pollan gir i denne boka en  fremstilling av den samiske kulturen basert på samiske kilder. Andre kilder til samisk kultur er skrevet av prester og misjonærer som ønsket å omvende samene til kristendommen på 1600- og 1700-tallet. Samiske kilder gir en annen kunnskap om hvordan samer selv kan ha opplevd og tolket livet.
Boka er delt i fire deler. Størst plass er viet tolkningen av nedskreven muntlig fortellertradisjon samlet inn av Knud Just Qvigstad i firebindsverket Lappiske eventyr og sagn (1927-29). Del to er viet Johan Turis fortellinger om samer. Del tre er basert på Lars Levi Læstadius sin Fragmenter i Lappska Mythologien. Fjerde del er basert på dekorasjonene til de gamle samiske trommene. En viktig kilde her er Ernst Mankers Die Lappische Zaubertrommel (1950)
ISBN: 9788274191617. Emilia, 2016. 279 s. Innb. 300.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)