Sterke krefter er historien om den sterke hjelpertradisjonen i nord, en tradisjon som fremdeles lever. I boka møter du dem som hjelper, helbreder og healer. Felles for dem alle er at de har krefter – sterke krefter – som kan hjelpe andre mennesker.Du får fortellingene fra dem som har fått hjelp – en hjelp som ikke kan forklares av skolemedisinen. Her er fortellinger om hjelpere som Hammari, Unsgaard, Løvlund, Mirakel-Mikkel og mange flere. Boka byr på historiske bilder og kilder som hittil har vært lite kjent.
Ingjerd Tjelle er tidligere NRK-journalist og har de siste årene gitt ut flere bøker. Hun er opptatt av de sterke historiene og har blant annet skrevet boka Omsorg og overgrep – møter med barnehjemsbarn og Bortsendt og internert – møter med internatbarn. For siste fikk hun prisen ”Årets journalist” av Finnmark Journalistlag. Hun er også medforfatter på boka Kvinneliv i nord/Womens lives in The North.
ISBN: 978-82-8263-184-6. ČálliidLágádus, 2015. 297 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)
Lillian Ryd: Urfödan : om självhushållets mat hos folk i Lappland
Lilian Ryds femte bok om hennes forskning av nordsvensk kulturhistorie.Her knytter hun sammen Lapplands ulike folk, hvordan de har levd av og med naturen etter urgamle mønster. Boken bygger på 30 års intervjuer med eldre samer og svensker om selvhusholdningens hverdag og hvordan de tenker om mat og spising. Vi får et fascinerende innblikk i en tilværelse med røtter til livet på tundraen langt tilbake. Svensk tekst.
Här knyter hon samman Lapplands olika folk och hur de levt av och med naturen efter urgamla mönster. Boken bygger på närmare 30 års intervjuer med äldre samer och svenskar om självhushållets vardag och om hur de tänkt kring mat och ätande. Vi får fascinerande glimtar av en tillvaro med rötter i livet på tundran för tiotusentals år sedan.I den prisbelönta Kvinnor i väglöst land skrev Lilian Ryd om nybyggarkvinnor. Villkoren för deras ättlingar undersöktes i Vi åt aldrig lunch. Med juristen Tomas Cramér har hon i Tusen år i Lappmarken kartlagt samernas ställning från vikingatid till nutid.Hennes senaste bok Renskötarkvinnor och livet i de sista rajderna gav unika insikter i samiskt kvinnoliv.
ISBN: 9789187949241. Ord & visor forl., 2015. 356 s. Innb. 211.- (kan også kjøpes gjennom adlibris.com)
John T. Solbakk, Magne Ove Varsi: Vi er samer- en introduksjon til samiske forhold i Norge
En revidert og oppdatert versjon av fakta-arkene Vi er samer fra 2006. Denne utgaven har flere temaer enn den opprinnelige og fakta-arkene er bundet sammen til et hefte. Heftet gir et godt innblikk i samisk samfunnsliv, næringer, kultur og historie. John T. Solbakk er prosjektredaktør.
Den nye utgaven av 2014 er produsert på nordsamisk, norsk, engelsk og spansk, og er utgitt for Kompetansesenter for urfolks rettigheter.
ISBN: 978-82-8263-150-1. ČálliidLágádus, 40 s. heftet. 120.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)
Bertil Marklund: Det milsvida skogsfolket : Skogssamernas samhälle i omvandling 1650-1800
Denna avhandling om skogssamerna behandlar förändringarna i deras samhälle 1650–1800. Bland allmänheten är skogssamerna inte lika kända som fjällsamerna. En del forskning om skogssamerna har genomförts men då i sammanhang där den fjällsamiska forskningsdelen legat i förgrunden. I avhandlingen påvisas att skogssamerna hade kontroll på utvecklingen av sina näringar: De var därmed aktörer på en social och samhällelig nivå i samebyn, Arvidsjaurbyn. Omkring år 1800 skulle denna ordning, på grund av statliga åtgärder, komma att försvagas.
Dáhta doktårbargguo lúvletjij bijrra sijttá tjielgastit syöbradahkan virduodiemiev 1650–1800 tjuöhtiejäbij gaskasne. Lúvletjij viessuomvyjjarh eäh almatjijste leäh aktta åhppásh guh váriegij vyjjarh. Múvtieme uhtsadiebmie leä gujt dahktuvvame valla dalluojge váriegij ienabe guh lúvletjij viessuome leä guövddielisne urrame.
PDF fulltext
Skrifter från Centrum för samisk forskning, ISSN 1651-5455 ; 23, Kulturens frontlinjer, ISSN 1402-8506 ; 58
ISBN: 978-91-7601-235-2
#samibibl #ajttebiblioteket #samernasbibliotek #samiskbibliotekstjenste
Leif Braseth: Samer sør for midnattssola – Sørsamenes historie, kultur og levemåte
I 25 år har Leif Braseth samlet stoff til og arbeidet med det som nå er blitt til denne praktfulle boken om sørsamene. Samer sør for midnattssola er den første større og helhetlige framstillingen om sørsamenes historie – både i Norge og i Sverige. Sørsamenes historie skiller seg fra samene lenger nord, både når det gjelder språk, historiske utviklingstrekk og næringsdrift.
Deres tradisjonelle tilholdssteder når det gjelder reindrifta, har vært fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør – og i Sverige fra Tärnaby i nord til Idre i sør. Arkeologiske undersøkelser har vist at sørsamene i tidligere tider holdt til i et langt større område. I Sør-Norge er det spor etter dem helt ned til Valdres, Hallingdal og Sør-Østerdalen og i Sverige ned til Dalarna og lenger østover mot Bottenviken.
Fullt hus for Brathseth bok om sørsamene (Alvdal midt i væla, 06.12.14)
Monumentalverk om sørsamene (Ola Rye, Arbeidets rett, 04.12.14)
ISBN: 978-82-450-1718-2. Fagbokforlaget, 2014. 650.- (kan også kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no og adlibris.com)
Varangereventyr : samiske fortellinger og sagn fra Nesseby og Tana/Várjjatmáidnasat : sámi muitalusat ja máidnasat Unjárggas ja Deanus
Várjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum har gitt ut denne samlingen med eventyr og fortellinger i forbindelse med sitt 30-årsjubileum i 2013. Eventyrene som er med i boka er fra Varangerområdet, de fleste fra Nesseby. Noen få er også fra nabokommunen Tana. De er samlet inn og skrevet ned mellom 1867 og 1920-årene av professorene Friis, Qvigstad og Lagercrantz.
Eventyrene er inndelt etter temaer som eventyr, dyrefortelllinger, govetter, havfolk, småfolk, stallo, tsjudefortellinger, noaidefortellinger og spøkelser, død og andre skumle ting. Boka har parallelltekst på norsk og nordsamisk.
Museet ble opprettet i 1983 og arbeider med dokumentasjon og formidling av sjøsamisk kulturhistorie med hovedfokus på Varangerområdet.
ISBN: 978-82-7746-012-3. Váqrjjat Sámi Musea, 2013. 147 s. 300.-
Maj Lis Skaltje: Minsta lilla liv har sin joik
Minsta lilla liv har sin joik (Luondu juoiggaha, 2005) er en dokumentasjon av samenes musikktradisjoner og er nå oversatt til svensk fra nordsamisk. Den inneholder intervjuer gjort av Maj-Lis Skaltje i 1992 av samer fra Arjeplog i sør til Karesuando i nord om deres tanker, erfaringer og minner om joiken. Den eldste av fortellerne er født i 2012 og den yngste er født i 1954.
Deres fortellinger gir et bilde av hvordan joiken er bundet til menneskene og hvordan den har vokst fram i samspillet mellom mennesker, naturen og reinen. Den gir et innblikk i livsvilkårene til samene på 1900-tallet. Boken er rikt illustrert med fotografier fra fortellernes egne fotosamlinger. Svensk tekst.
Luondu juoiggaha (2005)jorgaluvvon ruotagilli. Maj-Lis Skaltje lea 1992:s jearahallan lagabui vihttalogi olbmo, Árjepluovi rájes Gárasavvonii, sin jurdagiid, vásáhusaid ja muittuid juoigama birra. Son lei Ruota Sámiid Riikkasearvvi ovddas coaggime dieduid sámiid musihkkavieruid birra.
Buohkat geat muitalit eai leat juoigit, muhto juohkehaccas lea juogalágán muitu dahje govvehus juoigama hárrái. Muitaleaddjit, boarráseamos riegádan 1912 ja nuoramus 1954, govvejit got juoigan lea catnon olbmo doaimmaide ja maiddái jáhkkui, ja dasa lassin oazzu gova jearahallon olbmuid guovllus ja eallimis sin áiggis.
ISBN: 978-82-90625-76-9.DAT, 2014. 303 s. 250.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)
Anders Løøv, Margrethe Løøv, Åke Jünge: Povel Resens beskrivelser av forholdene i de samiske områdene (1706-1708)
Dovletje – kildeskrifter til sørsamisk historie er en skriftserie som Anders Løøv og Saemien Sijte første gang ga ut i 1991. I dette sjette bindet publiseres de eldste dokumentene til nå i denne skriftserien.
Anders Løøv har transkribert Povel Resens reisejournal og to “relasjoner” som utgjør hovedparten av dette kildeskriftet. Resens skrifter stammer fra første tiår på 1700-tallet. Dokumentene inneholder den eldste kjente sammenhengende skildring av sørsamiske forhold og byr på mange opplysninger.
Anders Løøv rakk desverre aldri å fullføre arbeidet med materialet før han døde i 2006. Åke Jünge og Margrethe Løøv har tatt opp prosjektet og har nå fullført Løøvs arbeid med å gi ut kildeskriftene i bokform. De har greid å rekonstruere Løøvs dokumenter, i tillegg til at nye dokmuneter har blitt oppdaget og transkribert. De håper med utgivelsen at dokumentene i sin helhet kan komme flere forskere til gode, slik at de nå får mulighet til å se dokumentene i sammenheng. Med boken følger også et gammelt kart over Saepmie.
ISBN: 978-82-93120-03-2. Saemien sijte, 2014. 250.-
Johan Turi: Samene og noaidikunsten- den første samiske boken om den åndelige arven/Sámit ja noaidevuohta – vuosttaš sámi girji vuoiŋŋalaš árbbis
Nyutgivelse av Johan Turis bok fra 1920 om samene og noaidikunsten i norsk og nordsamisk versjon og er den første boka skrevet av en same om den gamle åndelige arven. Den kom ut i København i 1920 (Lappish texts) på samisk og engelsk og har ikke tidligere blitt gitt ut her i landet.
Alene må man gjøre det om man ønsker å bli noaidi, skriver Johan Turi her. Noaidi er det samiske ordet for sjaman. Johan Turi er kjent som grunnleggeren av den moderne samiske litteraturen, men var også billedkunstner, kunsthåndverker og helbreder. Boka inneholder Turis egne illustrasjoner. Ailo Gaup har skrevet forord til boka.
Sámit ja noaidevuohta lea vuosttas girji, man sápmelas lea cállán dolos vuoinnalas árbevierustis. Dat almmustuvai Københámmanis 1920s, sámegillii ja engelasgillii, iige leat almmuhuvvon Norggas ovdal. Okto galgá dahkat, guhte háliida noaidin, cállá Johan Turi girjjis. Johan Turi lea dovddus oddaáiggi sámi girjjálasvuoda vuoddudeaddjin, muhto leai maiddái govvadáiddár, duojár ja guvhllár.
ISBN: 978-82-996968-6-9. Tre bjørner, 2014. 241 s. Heftet. 310.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no, adlibris.com og bokkilden.no)
Anders Larsen: "Mearrasámiid birra” – ja eará čállosat / ”Om sjøsamene” – og andre skrifter
Nyutgivelse av Anders Larsens Om sjøsamene (1950) i både norsk og nordsamisk versjon. Boka inneholder også artikler om Anders Larsen skrevet av redaktørene Ivar Bjørklund og Harald Gaski i tillegg til noen artikler skrevet av Anders Larsen selv.
Larsens ønske med manuskriptet Om sjøsamene var å synliggjøre at også samene langs kysten har en kulturarv og en fortid som var vel så verdifull som deres norske naboers. Dette er et tema som Larsen kjente svært godt, oppvokst som han var i et sjøsamisk miljø i ytre Kvænangen. Boka er en historisk og etnografisk dokumentasjon med inngående beskrivelser av skikk og bruk, fiske og fangst og trosforestillinger blant en folkegruppe som ble utsatt for en av de mest omfattende assimilasjonstiltak som noensinne har funnet sted i Nord-Europa.
Larsen var forfatter av den første samiskspråklige romanen, Beaiveálgu (Dagen gryr) fra 1912. Den ble nylig utgitt på nytt i tospråklig utgave.
Anders Larsena áigumuš girjjiin lei duođaštit ahte mearrasámiin ge lea kulturárbi mii lea seammá mávssolaš go sin dáru siidaguimmiid kultuvra. Larsen dovddai diliid bures, gii ieš lei bajásšaddan mearrasámi birrasis olggut Návuonas. Girji lea historjjálaš ja etnográfalaš dokumentašuvdna mearrasámiid dábiid, vieruid, jáhkuid, bivddu ja guolásteami birra álbmogis, mii dáidá leat gillán garraseamos assimilašuvnnašviggamuša mii olles Davvi-Eurohpás goassige lea iskon čađahuvvot. Mearrasámi čállosa lassin dán girjjis gávnnat teavsttaid mat eai leat ovdal almmuhuvvon, ee. Návuona sámegiela birra ja logaldat mii giehtadallá sámi dáidaga ja kultuvra.
ISBN 978-82-8263-147-1. ČálliidLágádus, 2014. 227 s. Innb. 395.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)