For hundre år siden ga danske Emilie Dermant-Hatt ut boka Med Lapperne i Højfjeldet. Denne klassikeren innen reiseskildringslitteraturen er nå for første gang utgitt i engelsk språkdrakt. Boka skildrer hverdagslivet og skikkene til samene i Torneträsk og Karesuando-området i Sverige i årene 1907-08. Først bodde hun sammen med en familie i Talma sameby. Der bodde hun sommeren, høsten og store deler av vinteren. Siden bodde hun sammen med en familie fra Karesuandotraktene og fulgte dem på deres dramatiske reise med reinflokken over høgfjellet til Tromsdalen ved norskekysten.
Denne engelske versjonen inkluderer Dermant-Hatts fotografier, en introduksjon av oversetteren Barbara Sjöholm og et forord av Hugh Beach, som har skrevet boka A Year in Lapland: Guest of the Reindeer Herders.
With the Lapps in the High Mountains «is an entrancing true account, a classic of travel literature, and a work that deserves wider recognition as an early contribution to ethnographic writing. Published in 1913 and available here in its first English translation, it is the narrative of Emilie Demant Hatt’s nine-month stay in the tent of a Sami family in northern Sweden in 1907-8 and her participation in a dramatic reindeer migration over snow-packed mountains to Norway with another Sami community in 1908. A single woman in her thirties, Demant Hatt immersed herself in the Sami language and culture. She writes vividly of daily life, women’s work, children’s play, and the care of reindeer herds in Lapland a century ago. She memorably portrays people, dogs, reindeer, and the beauty of the landscape above the Arctic Circle.
This English-language edition also includes photographs by Demant Hatt, an introduction by translator Barbara Sjoholm, and a foreword by Hugh Beach, author of «A Year in Lapland: Guest of the Reindeer Herders.
ISBN: 9780299292348. University of Wisconsin Press, 2013. 163 s. 152.- heftet. (kan bestilles gjennom adlibris.com)
Jorunn Eikjok & Ola Røe: Ovcci sámi áigegova
Boken er et resultat av materialet som i 2010-2011 ble samlet inn for å vise mangfoldet i Sápmi, og gis ut som et tillegg til utstillingen som ble åpnet i 2011 med tittelen «Mangfold og kultur i Sápmi». I boken møter vi mennesker fra ni samiske miljø i hele Sápmi. Nordsamisk tekst. Boka er også gitt ut i norsk og engelsk språkversjon.
Girji lea boađusin materiálas mii čohkkejuvvui jagiin 2010-2011:s čájehan dihtii sámiid girjásvuođa, ja almmuhuvvo lassin čájáhussii mii ilmmai 2011:s, namain «Girjásvuohta ja kultuvra Sámis». Girjjis deaivvadit olbmuiguin ovcci sámi birrasiin miehtá Sámi.
Boklansering 04.09.13 (RiddoDuottarMuseat)
Samisk samtidsdokumentasjon lansert (ČállidLágádus)
ISBN: 978-82-8263-125-9. ČálliidLágádus, 2013. Innb. 64 s. 175.-
Jorunn Eikjokk & Ola Røe: Sámi Images in Modern Times – Photos and Text. ISBN: 978-82-8263-126-6. CálliidLágádus, 2013. 64 s. 175.- (kan bestilles gjennom haugenbok.no)
Jorunn Eikjokk & Ola Røe: Ni samiske tidsbilder. ISBN: 978-82-8263-124-2. CálliidLágádus, 2013. 64 s. 175.- (kan bestilles gjennom haugenbok.no)
Inghild Karlsen: Kristians hus/Kristiana viessu/Kristian's house
I året 2000 gjorde kunstneren Inghild Karlsen en reise langs kysten av Troms og Finnmark. I Rotsund i Nord-Troms oppdaget hun et merkverdig hus i fjæra. Hun stoppet opp og fotograferte huset innvendig og utvendig og kontaktet senere Marit Anne Hauan på Tromsø Museum. Sammen har de forsket på og dokumentert huset, stedet og mannen bak byggverket, sjøsamen Kristian Andersen. Han var opprinnelig fra Repparfjord utenfor Hammerfest og var pasient ved Rotsund gård, som var et stort gårdsbruk og pleieinstitusjon for psykiatriske pasienter med behov for langvarig opphold. Huset er nå revet, men resultatet av prosjektet er denne flotte boka og en kunstutstilling med samme navn, Kristians hus, som vises på Senter for nordlige folk i Manndalen i august og september 2013.
I tillegg til fotografier inneholder boka 4 artikler med forskjellig vinkling skrevet av Inghild Karlsen, Marit Anne Hauan, Jens Ivar Nergård og Kjellaug Isaksen. Sammen gir de et interessant innblikk kulturelle og psykologiske aspekter tilknyttet mannen Kristian, hans byggverk, Rotsund gård og psykiatrihistorie fra Troms. Parallelltekster på norsk, nordsamisk og engelsk.
Karlsen, født i Tromsø, bor og virker i Tromsø og Oslo, er en av Norges fremste internasjonale samtidskunstnere. Hun er en kunstner med en mangfoldig kunstproduksjon, som med sine særpregede prosjekter og objekter stiller meningsbærende spørsmål som angår mennesker og kulturer.
Shizofrene Kristian bygde dette huset (Nordlys, 15.07.2013)
Kunstnerisk konstruksjon – utstillingen Kristians hus åpner til helgen i Mannndalen (Framtid i nord, 29.07.13)
ISBN: 978-82-8263-129-7. ČálliidLágádus, 2013. 124 s. 250.- (kan bl.a kjøpes gjennom haugenbok.no)
Ottar 2/2013: Tromsø-området Samisk -norsk møteplass
Debatten om samer i Tromsø har aktualisert spørsmålet om samisk tilstedeværelse i fortid og nåtid, men også om hva det samiske betyr for byens identitet. Det populærvitenskapelige tidsskriftet Ottar 2/2013 er viet Tromsø-området som kulturell møteplass mellom det samisk og det norske gjennom 10.000 år. Artiklene er skrevet av forskere med tilknytning til Universitetet i Tromsø.
Heftets innhold:
- Innledning: Terje Brantenberg og Dikka Storm
- Frå dei fyrste pionerar til møtestad – Tønsnes i steinalderen: Jan Magne Gjerde
- Arkeologiske spor etter fonnejakt på villrein: Ingrid Sommerseth
- Tre kvinner fra vikingtidens stor-Tromsø: Gerd Stamsø Munch
- Bodde det samer i Tromsø? Hva folketellingen forteller – og ikke forteller: Lars Ivar Hansen
- Gállàferd – Kaldfjorden, eit tidlegare tospråkleg samisk-norsk samfunn: Aud-Kirsti Pedersen
- Muntlig tradisjon og samiske stedsnavn på Stournjárgá/Tromsø fastland: Stine Benedicte Sveen
- Bysamer og bysamiske institusjoner i Tromsø – et nytt trekk i byens historie: Paul Pedersen og Torill Nyseth
- Fotografiet: Sveinulf Hegsta
Norsk-samisk møteplass i tusen år (UiT 06.05.13)
Tromsø-området. Samisk-norsk møteplass. Lansering nytt Ottar (UiT)
ISSN: 0030-6703. Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Nr. 295. 2/2013. 56 s. 60.-
Johan Turi: An Account of The Sami
Johan Turis kjente bok om samene Muitalus sámiid birra har nå kommet i ny engelsk oversettelse. Thomas A. DuBois har oversatt og redigert innholdet. Boka hadde 100-års jublileum i 2010.
The year 2010 marked the one-hundredth anniversary of the first publication of Johan Turi’s Muitalus samiid birra (An Account of the Sami), the first secular book ever published in Sami language. Turi’s book is a classic of Sami literature and cultural history. It provides fascinating insights into Sami traditional practices, from reindeer husbandry to hunting and trapping, to childbirth, healing, courtship and song. Turi’s Account provides a unique glimpse of turn-of-the-twentieth-century Sami life, and provides fascinating points of comparison with the writings of other indigenous authors from other parts of the world.
The translation is the work of Thomas A. DuBois. Also included in the present edition are exemplars of Turi’s artwork. Together they reveal Turi’s claim not only to the title of «first author of the Sami» but also «first multi-media artist» and «first researcher.»
ISBN: 978-82-8263-063-4. CálliidLágádus, 2012. 221 s. 395.-
Muitalusat meannude
Muntlig fortellertradisjon har vært og er fortsatt sterk i den samiske kulturen. Markomeannufestivalen i Skånland har årlig arrangert Muitalusmeanu hvor folk fra de markesamiske bygdene har samlet seg for å fortelle. Hvert år har hatt spesielle hovedtemaer som blant annet fortellinger fra krigen, skoletida, gamle dager, skøyerhistorier, huldrer og overtro. Alt mellom himmel og jord egentlig. Fortellingene har vært tatt opp på lyd og senere skrevet ned. Det er fortellinger fra disse samlingene som nå er gitt ut i bokform. Fortellingene er inndelt etter temaer. Blant fortellerne finner vi Erik Myrhaug, Magne Einejord, Ingolf Kvandahl, Agnar Kvernmo, Torstein Jørgensen, Åse Vullenieida Solli, Asbjørg Skåden og Magne domantrener Skåden. Emma Margret Skåden er redaktør for boka og Ánne Márjá Guttrom Graven har oversatt til nordsamisk de fortellingene som ble fortalt på norsk. Nordsamisk tekst.
Njálmmálaš muitalanárbevierru lea leahkán ja lea hain nanus sámi kultuvvras. Nai márkogiliin leat olbmot čoahkkanan ja muitaladdan. Soađi birra, skuovlááiggi birra, ivttábeaivvi birra, ulddad birra. Olbmot leat muitaladdan juohke diŋgga eatnama ja dáivahasa gaskkas. Lei jur diekkár čoakkáldat man Skániid girjie háliidii reidet go sámi festivála markomeanu aktavuođas lágidišgođiimet Muitalusmeanu. Mis ledje iešguđelagan váldofáttat juohke jagi ja sirdiimet nai doalu iešguđelágan báikkiide.
ISBN: 978-82-91973-49-4. Skániid girjie, 2012. 110 s. (kan også kjøpes gjennom blant annet haugenbok.no og bokkilden.no)
Matauk og gortto – noen fugler og fuglenavn
Fugleboka Matauk og gortto er laget av Storfjord språksenter. Den er resultatet av et dokumentasjonsprosjekt av lokale fuglenavn som Storfjord språksenter har gjennomført i samarbeid med elever ved småtrinnet i kommunen. Boka inneholder informasjon om 36 fuglearter og deres navn på latin, norsk, nordsamisk, kvensk og finsk. Fuglene er illustrert av 2. klasselever ved Skibotn skole og Hatteng skole 2010 og 2011.
Boka har også kulturhistoriske fortellinger knyttet til hver enkelt fugleart. De er inndelt i matauk-fugl: fugler som var spist før i tiden, gortto-fugl: overtro tilknyttet disse fuglene og bøla-fugl: de som vi skal være litt forsiktige med. Prosjektet har vært med på å øke bevisstheten rundt fuglearter, fuglenavn og språk generelt blant de deltagende skoleelevene i Storfjord.
Elektronisk tilgang: Matauk og gortto
ISBN: 978-82-998673-1-3. Storfjord språksenter, 2011. 43 s. 100.- (kan bestilles fra: silja.mattila@storfjord.kommune.no)
Håkan Rydving: Tracing sami traditions – in search of the indigenous religion among the western sami during the 17th and 18th centuries
Boka har samenes naturreligion på 1600 og 1700-tallet som tema. Den foreslår en terminologi for offerstedene og argumenterer for at enhver tolkning av figurene på de samiske trommene må baseres på de bevarte forklaringene til eierne. Rydving presenterer en hypotese om sammenhenger mellom og geografisk fordeling av beretninger skrevet av misjonærene og gir eksempler på hvordan terminologier, dialektgeografi og stedsnavn kan brukes som supplement til andre kilder. Engelsk tekst.
Håkan Rydving er professor ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
This book is about indigenous religion of the Western Sami during the 17th and 18th century. It proposes a terminology for the places of sacrifice, argues that any interpretation of the figures on Sami drums must be based on the preserved explanations of the owners, presents a hypothesis concerning the interrelations and geographical distribution of the accounts written by missionaries, and gives examples of how terminologies, dialect geography, and place names can be used to supplement other sources. With references.
ISBN: 9788270995431. Novus: The institute for comparative research in human culture, 2010. Innb. 168 s. (kan kjøpes gjennom bl.a. gjennom haugenbok.no eller bokkilden.no)