Bente Pedersens debutserie Raija (1986-1993) gis ut på nytt av Bladkompaniet. Fremmed fugl er første bok i serien.
Raija kommer til Nord-Norge som liten jente. Foreldrene måtte «selge» henne til flyttsamene på grunn av matmangel og ekstrem nød i krigsherjede Finland. Raija er en fremmed fugl i sitt nye hjemland. Hun er både mytisk og mystisk, og så har hun en nærmest magisk tiltrekningskraft på menn. Raijas personlighet, utstråling og fryktløse og varme vesen gjør at hun velger annerledes enn alle andre – livsvalg som ofte får fatale konsekvenser for henne selv.
«– Hun kan ikke måle seg med deg, Raija, sa Mik’kal med tykk stemme. – Ingen kan måle seg med deg. Stillheten mellom dem var til å ta og føle på. Uten å ta blikket fra Mik’kal, brettet Raija sjalet til side. Det var noe underfundig i de mørke øynene. På skjortebrystet hadde hun festet søljen han ga henne. Raija skulle gifte seg med en annen – men det var hans sølje hun bar.»
Bakerst i boka er en artikkel skrevet av Bente Pedersen om Raija og verden sett fra Nord-Troms hvor hun skriver om bakgrunnen for serien Raija og litt om hennes egen historie. «Jeg tenker at Raija – som sprang ut av min fantasi og mine røtter for førti år siden og første gang kom på trykk i 1986, har skapt noen tankerhos lerserne og har bidratt litt både den sjøsamiske og kvenske våren.»
Boka er også gitt ut som e-bok: Fremmed fugl (Raija 1) og lydbok: Fremmed fugl (Raija 1) (lest inn av Petronella Barker.)
De neste bøkene i serien er: Brukne vinger (Raija 2), Huldreplassen (Raija 3), Futens brud (Raija 4),
ISBN: 978-82-334-3029-0. Bladkompaniet, 2023. 286 s. Heftet. 49.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre. )
Forfatter Arne Johan Nilsen fra Kjøllefjord synes ikke samene og kvenene har fått den anerkjennelse de fortjener i norsk polarhistorie. De var viktige for gjennomføringene av polarekspedisjonene på 1800-tallet. Derfor har han skrevet boka Samer i isen. Den følger samer og kvener på polferd med Nansen og Amundsen.
Doktorgradsavhandling som undersøker minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet. En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis. Justisprotokoller, domsbøker og misjonsarkiver og kirkelige arkiver blir spesielt belyst i avhandlingen.
Roman som gir et innblikk i skolepolitikken i Finnmark i 1950- og 60-åra da en tredjedel av alle barn i fylket ble plasserte på internat.
Roman som gir et innblikk i skolepolitikken i Finnmark i 1950- og 60-åra da en tredjedel av alle barn i fylket ble plasserte på internat.
Fornorsking og ensretting møter samiske og kvenske barn i Nord-Norge når de begynner på skolen på 1930-tallet. I denne romanen møter døtrene to språkverdener. I hjemmet foregår all samtale på samisk. På skolen møter de kun norsk fordi lærerne har sine retningslinjer å følge. Enkelte av lærerne viser ingen pedagogisk innsikt, ikke en gang når små sjuåringer møter opp til første skoledag.
Flott historiebok om nordlandsbåten hvor forfatteren ønsker å inspirere unge og eldre til å bli interessert i vår fantastiske kystkultur og trekulturelle historie.
Elling Vatne fra Manndalen i Nord-Troms gir oss en fortelling om hvordan det var å vokse opp i en kvensk og sjøsamisk bygd i årene etter 2. verdenskrig. Vatne skildrer livet i et relativt isolert bygdesamfunn sterkt preget av læstadianismen, hvor folk var avhengig av naturen og hverandre for å overleve. Gufset av armod var aldri langt unna.
Året er 1868. I Tornedalen i Sverige har det vært hungersnød flere år på rad. I fortvilelse sender foreldre barna sine med samene til Ruija (kysten av Nord-Norge) for at de skal overleve. Kvenjenta Kaarina er femten år og har lovt mora å passe på Daniel, lillebroren. Men raiden deler seg og Daniel for svinner nordover.