Stikkord: landrettigheter

Publisert

Nils Roger Duna: Sørsamisk reindrift gjennom ett år : med noen historiske tilbakeblikk, samerett og reindriftsrett

Det sørsamiske området er et stort areal som streker seg fra Saltfjellet og Umeälv i nord til Engerdal/Idre i sør. Den norsk/svenske riksgrensen deler området i to, men for den sørsamiske befolkningen eksisterer ikke grensen. De er ett folk, med felles språk, kultur og historie.

I denne boka setter Nils Roger Duna fokus på reindrifta og dagens utfordringer i det sørsamiske området. Det gis blant annet innblikk i reinen som dyreart, reindrifta og reindriftas rettsgrunnlag. Han belyser de utfordringer reindrifta i dag opplever grunnet arealtap og arealforringelse av alle slag. Dette er ikke bare en trussel mot den sørsamiske reindrifta, men også møt det sørsamiske språket og kulturen.

Gjennom boka blir du tatt med på en reise gjennom reindriftas «åtte årstider» i en natur som er både gavmild og krevende. Det hele er rikt illustrert med relevante bilder.

ISBN: 978-82-7129-424-3. John Grieg, 2022. 224 s. Innb. 320.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Haugenbok blant andre)

Publisert

Finnmarksloven – en milepæl? – samerett i møte med norsk politikk

Moderne samepolitikk knyttes i økende grad til globalt nivå gjennom de internasjonale konvensjonene og deklarasjonene Norge har forpliktet seg til. Hva er handlingsrommet for samepolitikk innenfor enhetsstaten Norge?

Hvorfor og hvordan spiller internasjonal urfolksrett en stadig viktigere rolle i norsk politikk og samfunnsliv? Hvilke institusjonelle og politiske endringene har kommet som følge av samerettens inntog? I denne boka analyseres den nye rettstilstanden i nord og de store politiske konsekvensene denne har.

I del 1- Finnmarkslovens institusjoner og innramming – gis en innføring i bakgrunnen for og virkningene av Finnmarksloven fra 2005. Bokas del 2 er viet Finnmarkseiendommen (FeFo). I del 3 er det Finnmarkskommisjonen og Finnmarksloven som er tema.

Hans-Kristian Hernes og Per Selle er redaktører.

ISBN: 978-82-05-55142-8. Gyldendal, 2021. 411 s. Heftet. 579.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugebok blant andre)

Publisert

Jens-Ivar Nergård: The Sámi Narrative Tradition – Cosmopolitans on The Arctic Tundra

Jens-Ivar Nergård dokumenterer og analyserer den samiske muntlige fortellertradisjonen. Den ser på verdenssynet som fortellingene formidler og ser den i sammenheng med tradisjonell samisk kosmologi og andre kulturelle uttrykk som joik og duodji.

Kapitlene tar for seg en rekke temaer som omsorg for barn, natursyn, stridigheter om land og naturressurser, lokal justis, hverdagens åndelighet og læstadianismen

Engelsk tekst.

Finnes også som e-bok og i heftet utgave.

This book sets out to document and analyse the Sámi narrative tradition. It considers the worldviews inherent in the narratives and links them to traditional cosmology and other cultural expressions (such as joik and duodji).

The chapters address a variety of issues, including care for children, the perception of nature, disputes over land and natural resources, local justice, the spiritual world of everyday life, and Læstadianism.

Sketching Sámi history and the cultural context of storytelling, Nergård also considers the modern challenge for the narrative tradition. Drawing on long-term fieldwork and research, the volume is valuable reading for Indigenous studies and disciplines such as anthropology.

ISBN: 978-1-032-05355-4. Routledge, 2022. 113 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen blant andre)

Heftet: ISBN: 978-1-032-06300-3. Routledge, 2022.

E-bok: ISBN: 978-1-003-20160-1. Routledge, 2022

Publisert

Samenes historie fra 1751 til 2010

Bind 2 av Samens historie. Første bind Samenes historie fram til 1751 ble utgitt i 2004.  Dette bindet bygger på og problematiserer både eldre og nyere forskning innenfor etnografi, historie, religionsvitenskap og språkvitenskap og presenterer den til nå mest komplette oversikten over de siste 250 årene av samisk historie.

Aktuelle spørsmål rundt fornorskingspolitikk, samiske rettigheter til områder og ressurser, utviklingen av tamreindriften, grenseforhold i nord og forholdet mellom den samiske minoriteten og storsamfunnet blir inngående diskutert i boka. Sentralt i framstillingen står samenes forhold til den nye, norske sentralmakten fra 1814 og framover. Forfatterne viser blant annet hvordan synet på samene endres i takt med samfunnsutviklingen.

Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin er redaktører.

Nytt bokverk om samenes historie (Magne Kveseth, 02.02.21, UiT Norges arktiske universitet)

ISBN: 978-82-02-23554-3. Cappelen Damm, 2021. 540 s. Heftet. 599.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi, Adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Samiske rettsforhold – Ottar nr. 331, 3/2020

Ottar 3/2020 er viet samiske rettsforhold.

Spørsmålet om eiendomsretten til grunnen i Finnmark har engasjert mange, ikke minst historikere og jurister – og befolkningen i fylket. Finnmarksloven i 2005 erkjente at «Samene har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark» (§5). Dette har vært utredet siden 1980-tallet og behandlet rettslig både av Finnmarkskommisjonen og Høyesterett. Men fremdeles har man ikke avklart spørsmålet om hvilke rettigheter samene har til de ressursene som de har utnyttet over lang tid.

Ivar Bjørklund er redaktør for heftet og har skrevet innledningen. Den inneholder artikler skrevet av Kirsti Strøm Bull, Mikkel Nils M. Sara, Øyvind Ravna og Jens Edvin A. Skoghøy.

Tromsø museum – Universitetsmuseet, nr. 331- 3/2020.- 48 s. Bestilles fra ottar@uit.no

Publisert

Anne Wuolab: Ii šat summal

Året er 2011 og Læsja Fjell reiser tilbake til hjemkommunen som nylig har blitt en samisk forvaltningskommune. Der venter kjæresten, foreldrene, kjente steder og ny jobb på teknisk avdeling  i kommunen. En sovende samiskhet vekkes til livet og nye konflikter trenger seg på relatert til rettighetene til naturrikdommene i kommunen. Nordsamisk  tekst.

Læjsa Fjell fárre ruvttoguovlluide duottarsuohkanii Vualtjerei. Doppe vurdet irgi, vánhemat ja oahpes báikkit. Su odda bargu lea teknihkalaš ossodagas ja suohkan lea áiddo šaddan sámi háld­dašansuohkanin. Ja oađđi sámevuohta lea boktojuvvon. Olbmot morihit, identitehtat láivot ja nanosmuvvet. Jahki lea 2011. Ođđa riiddut bahkkejit dál go vuoigatvuodat luondduriggodagaide ja válddit cilgejuvvojit ja bohtet oidnosi­i. Áigi lea maid nu ahte duottar geahcastuvvo áigegollun ja vuoiŋŋastanbáikin, iige bargosadjin ja birgejupmin.

ISBN:  978-91-639-6375-9. Anne Wuolab, 2018. 225 s. Heftet. 133.- (kan kjøpes gjennom adlibris)

Publisert

Ottar 5/2016: Hvem eier hva i Finnmark?

ottar-313Ottar nr. 313 er viet rettshistorien, rettsutviklingen og rettsforholdene i Finnmark.
Lenge hersket det en oppfatning om at Finnmarks var “Statens umatrikulerte grunn”.Men etter hvert har det vist seg at så ikke var tilfelle og staten måtte i 2005 overføre eiendomsretten i Finnmark til fylkets befolkning gjennom Finnmarksloven. Ottar tar for seg denne utviklingen og ser nærmere på hvordan rettighetene i fylket forvaltes gjennom Finnmarkseiendommen (Fefo) og sedvanerettslige utfordringer rundt Finnmarkskommisjonen arbeid.
Artiklene er skrevet av Øyvind Ravna, Steinar pedersen, Jussi Erik Pedersen, Einar Eythorsson, Alma Elizabeth Thuestad og Aila Biret Selfors.
Bokomtale:
Fyldig julenummer av Ottar – Hvem eier hva i Finnmark? (Geir Wulff, Ságat, 10.12.16)
ISSN: 0030-6703. Tromsø museum-Universitetsmuseet, 2016. 5/2016. nr. 313, 47 s. 65.-

Publisert

Veli-Pekka Lehtola: Saamelaiskiista – sortaako Suomi alkuperäiskansaansa?

saamelaiskiistaOm samekonflikten i Finland. Undertrykker Finland sitt urfolk? Det spør Veli-Pekka Lehtola, professor i samisk kultur. Finland har ikke ratifisert FNs ILO konvensjon om urfolks rettigheter (1989). Norge ratifiserte den så tidlig som på 1990-tallet, med stort hell. Hvorfor ikke i Finland hvor saken har vært diskutert i 25 år?
Utgjør samene en trussel for Finland om de skulle få mulighet å bestemme over egne saker? Hvorfor ønsker nå så mange i Lappland å få status som samer? Hvorfor vekker samene så sterke reaksjoner? Finsk tekst.
Suomi ei ole ratifioinut YK:n alaisen työjärjestö ILO:n sopimusta alkuperäiskansojen suojelemiseksi. Norja ratifioi sen jo 1990 luvulla, mutta Suomessa asiasta on väitelty jo 25 vuotta. Mistä saamelaiskiistassa on kysymys? Miksi ILO-sopimuksen ratifiointi on kerta toisensa jälkeen lykkääntynyt, viimeksi eduskunnassa maaliskuun alussa 2015? Mitkä ovat ne perustelut, joiden takia Suomen kansainvälinen maine alkuperäiskansoja koskevan lainsäädännön kehittäjänä rapautuu?Professori Veli-Pekka Lehtolan kirja Saamelaisuuden puolustus on ensimmäinen kokonaisesitys kiistasta, joka on pohjoisessa tulehduttanut ihmisten välejä jo vuosikymmeniä, mutta josta ei Etelä-Suomessa tiedetä juuri mitään.
Saamelaisten metsät halki, poikki ja pinoon (Radio Helsikni, 19.10.15)
Veli-Pekka Lehtolan «Saamelaiskiista» ehdolla vuoden suomalaiseksi tietokirjaksi (Yle uutiset, 22.10.15)
ISBN: 978-952-264-458-9. Into-Kustannus, 2015. 307 s. Heftet. 197.- (adlibris.com)