Stikkord: Manndalen

Publisert

Reni Jasinski Wright: Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken

Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk har gitt ut nytt opplag av den etterspurte boka Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken (2014).

Den vakre fotoboka ble laget av Reni Jasinski Wright. som var doktorstipendiat ved UiT. Den formidler historier og oppskrifter fra kjøkkenet til syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn.

Leserne inviteres hjem til Oliva Helene Nilsen, Bjørg Eline Fossli, Magna Helene Andersen, Mary Johanne Pedersen, Elise Helene Solberg, Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og med hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms.

Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.

Boka er produsert av Senter for nordlige folk og mer informasjon om den finnes her: https://nordligefolk.no/sjosamene/mat-og-oppskrifter-2/syv-sorter/

Etterspørselen har vært stor (Elin Margrethe Wersland, 20.06.23, Ságat)

Nytt opplag av boksuksess (Senter for nordlige folk)

Reni Jasinski Wright: «Nå er vi blitt så trygg i oss selv at vi kan selge oss til turister» – Samisk turisme mellom kommersielle interesser, lokal kunnskap og verdensskapende praksiser. UiT Munin 2018 (Doktogradsavhandling)

ISBN: 978-82-303-2736-4. Reni Jasinski Wright, 2023. 71 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

 

Publisert

Siri Broch Johansen: Saran päiväkirja

Siri Broch Johansens debutroman Sárá beaivegirji (2010) i finsk oversettelse.

Far har fortalt Sara om en gammel gubbe som bor i Lárásbaktitunellen. 11. årige Sara får et spesielt forhold til Bákte-Lárás, som bor inne i berget, Lárás-bákti. For lenge siden ble han tatt av de underjordiske, og har siden bodd inne i berget. Sara blir veldig lei seg da faren ser seg nødt til å legge opp gårdsdrifta i Manndalen og sende hennes beste venn, kua Násti, til slakteriet. Han får ny jobb i Tromsø og begynner som ukependler. Men Sara finner trøst. I drømmene ser hun løsningen. Romanen er skrevet i dagbokform.

Irene Piippola har oversatt til finsk.

Sara asuu maatilalla lähellä Tromssan kaupunkia Pohjois-Norjassa. Hänellä on kavereita, rakkaita eläimiä, vanhemmat ja pikkuveli. Isä hoitaa maatilaa ja äiti on kyläkoulun opettaja. Elämä sujuu mukavasti kunnes Saran isä kertoo että hänen on lähdettävä ansiotöihin Tromssaan ja asuttava viikot poissa kotoa. Eläimet on vietävä teurastamoon. Näin tapahtuu monessa muussakin perheessä. Saran mieli on raskas mutta hän on myös vihainen. Jopa oma rakas Tähti-lehmä viedään pois.

Sara on vihainen äidille ja isälle ja koko maailmalle eikä hän hyväksy tapahtunutta. Kun hän muistaa isän tarinan vanhasta ukosta, joka joutui maahisten maailmaan kauan sitten, hän alkaa toimia. Tarinan mukaan ukko asustelee kalliossa, jonne äskettäin louhittiin tunneli.

Siri Broch Johansen (synt. 1967) on saamelainen kirjailija, näytelmäkirjailija, laulaja ja saamen kielen opettaja Norjan Finnmarkissa Tanassa. Broch Johansen kirjoittaa pohjoissaameksi. Häneltä on ilmestynyt tieto- ja kaunokirjallisia teoksia. Suomennos Irene Piippola.

ISBN:9789523155084. Atrain kustannus, 2019. 75 s. Innb. 208.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Publisert

Elling Vatne: Som et merke i min hånd – fortellinger fra en kvensk og sjøsamisk bygd

Som et merkeElling Vatne fra Manndalen i Nord-Troms gir oss en fortelling om hvordan det var å vokse opp i en kvensk og sjøsamisk bygd i årene etter 2. verdenskrig. Vatne skildrer livet i et relativt isolert bygdesamfunn sterkt preget av læstadianismen, hvor folk var avhengig av naturen og hverandre for å overleve. Gufset av armod var aldri langt unna.

De naturgitte forutsetningene var grunnlaget, men med en hverdag hvor tro og mellomfolkelig samspill var bærende for at dagene skulle få mening, enten det nå gjaldt maten på bordet eller i åndelige spørsmål. Inn i dette bildet var humoren og fortellingene viktige ingredienser i samhandlingen.

Elling Vatne har tidligere gitt ut boka Lyngshesten – historie og kultur i nord (1995).

ISBN: 978-82-300-1731-9. Kolofon, 2017. 154 s. Innb. 290.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, tanum og adlibris)

Publisert

Gerd Mikalsen: Farsmålet

farsmaletGerd Mikalsen (f. 1957) fra bygda Manndalen i Nord-Troms debuterer med romanen Farsmålet. Mikalsens motivasjon for å skrive boka er sorgen over et tapt språk og en far som tilsynelatende var en annen.

Boka skildrer oppvekst i en bygd i Nord-Troms preget av fornorskning og læstadianisme. Vi følger jenta Alma fra førskolealder til hun er godt voksen. Forholdet mellom Alma og hennes far er en sentral del av skildringen.

Mikalsen forteller at det var to ting som var strengt forbudt for barn i Manndalen. Det ene var det å snakke samisk og det andre å snakke om noe som hadde med kjønnsdrift å gjøre. Lenge trodde hun at det var samme sak, slik at når de voksne snakket samisk så trodde hun at de snakket om det tabubelagte temaet sex.

Boka er også gitt ut i nordsamisk oversettelse – Áhcigiella (2017)

Gerd Mikalsen i Datoen – 4. episode (NRK)

Farsmålet – om tap av språk og egenverd (Torun Olsen, Sjøsamene, Senter for nordlige folk)

Kåfjordforfatter får støtte til debutroman – utgir viktig bok om fornorskningsprosessen  (Kristina Båtnes Hestdahl, Framtid i Nord 15.12.16)

ISBN: 978-82-92473-26-9. Gollegiella, 2016. 143 s. Heftet. 260.-  (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Harry Solhaug og Jan Nilsen: Manndalen Olmmáivággi – elveforebyggingsaken 1933

elveforebyggingsakenBørskrakket i 1929 og den økonomiske krisa i 1930-årene fikk også befolkningen i Kåfjord i Nord-Troms føle på kroppen. Det var stor arbeidsledighet og fattigdom i kommunen. Ubehagelige utslag av patriotisme i Manndalen i forhold til nabobygdene Olderdalen, Djupvik og Birtavarre ble utløst i forbindelse med  tildeling av nødsarbeid for å flomsikre deler av Manndalselva. For få manndalinger fikk jobb med elveforebyggingen. I desember 1933 resulterte et fredelig demonstrasjonstog i Ruodo i slosskamper og hærverk.
Sosialister og borgerlige i Manndalen stod sammen mot kommunalt sommel og den urett som de mente seg gjort i forhold til andre bygder i kommunen. Ordføreren Meedby og andre omtalte manndalingene som «de der inne» og det utløste sinne og bitterhet hos manndalingene.
Boka inneholder intervjuer med informanter og offentlige rettsdokumenter er gjengitt i sin helhet.
Elveforebyggingssaken 1933 er tredje bok Harry Solhaug og Jan Nilsen har skrevet for å dokumentere historiske hendelser i opprørsbygda Manndalen  i Nord-Troms. De har tidligere gitt ut Manndalen Olmáivággi : regulering, opprør, gjenreisning og samespørsmål 1945-1950 (2010), og Manndalen Olmáivaggi : Manndalsaffæren 1925 – en dokumentarisk beretning om bygdeopprøret mot myndighetene (2014)
Eget forl., 2014. 77 s. 150.- (kan kjøpes gjennom savedesign.no)

Publisert

Harry Solhaug og Jan Nilsen: Manndals-affæren 1925 – en dokumentarisk beretning om bygdeopprøret mot myndighetene

manndals-affæren 1925Den 30. november 1925 var det tinglyst tvangsauksjoner i bygda Manndalen som på den tiden tilhørte Lyngen kommune. Lensmann Rivertz med følge ankom bygda. På kaia ble de møtt med en 2-300 bygdefolk som ba dem forlate Manndalen. Vitner sier at lensmannen opptrådte truende, og sa han skulle slå hodene av det fremmøtte bygdefolket. Lensmannsfølget dro oppover bygda, med bygdefolket etter seg…

Heftet gir en dokumentarisk skildring av bygdeopprøret i Manndalen i Nord-Troms i 1925. Historien gjengis slik som avisene Nordlys og Tromsø skildret hendelsen i 1925 og 1926.  Heftet er en nyutgivelse av Manndals-affæren (1999) som i tillegg inneholder en fiksjonsberetning av denne historiske hendelsen skrevet av Harry Solhaug og lagmannsrettens dom mot de tolv tiltalte fra 20. november 1926.
Mer om opprørsbygda Manndalen skrevet av Lisa Vangen: http://www.maloalo.no/side/index.php/historier/200-opprorsbygda-manndalen10
Harry Solhaug og Jan Nilsen, 2014. 75 s. Heftet. 150.- (kan kjøpes gjennom savedesign.no)
Publisert

Harry Solhaug: Gáiski – luondu ja ealáhus

gaiskiTemaordliste med ord tilknyttet natur og næring brukt i Manndalen i Nord-Troms. Heftet er delt inn i under temaene natur og næring, landbruk og næring, fiske, leker og om tro. Til slutt følger en ordliste med alle ordene fra nordsamisk til norsk. Nordsamisk tekst.
I mange samiske områder merker man daglig hvordan samiske ord innen landbruk og utmark blir mindre og mindre brukt. Blant den yngre generasjonen hører man nesten bare norske ord, når de skal utrykke seg om landbruk og utmark, og dette gjelder også den samisktalende befolkningen. Mange av de norske termene blir ofte brukt både i offentlig og privat sammenheng, som igjen gjør at det er disse termene som blir ”samisk” på en måte.
Avdøde Ivar Vangen og Harry Solhaug, har samlet inn og bearbeidet mer enn 1100 ord og uttrykk, innenfor faget landbruk og utmark i perioden 2000 – 2002. Etter at Ivar Vangen døde har Harry Solhaug sammen med Samisk språksenter i Kåfjord gjort ferdig dette arbeidet.
Mearragátti olbmot leat dološ áiggiid rájis eallán das maid luondu sáhtii sidjiide addit, go sii meahcástedje ja čogge borramušaid meahcis ja bivde vuona. Go ássamat ja eallinvuogit nuppástuvve, de olbmot ohppe eatnandoalu ja návetdoalu. Eatnandoallu ja guollebivdu, ealuid várreguohtumat ja meahccedoallu ledje gittalagaid.
Ivar Vangen rohkki ja Harry Solhaug leaba jagis 2000 jahkái 2002 čoaggán ja válmmastan badjel 1100 sáni ja dajaldaga mat gullet eatnandollui ja meahci ávkin atnimii. Go Ivar Vangen jámii, de Harry Solhaug lea ovttasráđiid Sámi Giellaguovddážiin válmmastan dáid giellaávdnasiid.
Gáivuona suohkan – Sámi giellaguovddáš/Dávvi Álbmogiid Guovddáš, 2013. 30 s. Heftet. 50.-

Publisert

Gjert Rognli & Ludvig Rognli: Várit leat seammát – jávkamin mearrisámi kultuvrra govat/Men fjellan e de samme – fotografier fra en utdøende kystkultur

fjellan e de sammeFraflytting, forfall og gjengrodde stier. Skjønnhet, ensomhet og glede. Kontrastene er mange i Gjert og Ludvig Rognlis dokumentarbok, som forteller en trist historie, men med respekt for generasjoners slit.
Multimediakunstneren Gjert Rognli begynte med å dokumentere utviklingen i nordområdene for noen år siden. Etter hvert vokste det frem en idé om å gjøre fotografiene til en dokumentarbok. For 2 år siden ble hans bror Ludvig engasjert som tekstforfatter til boken. Han er levende engasjert i samiske spørsmål og lokalpolitikk.
I boken analyseres samfunnsutviklingen i de sjøsamiske områder med bilder og tekst. Resultatet av er at noe forkastes, dør hen og forfaller. I boken er det også på pekt hvordan politiske beslutninger utenfra har påvirket det sjøsamiske samfunnet.Boka har over 100 bilder og lettlest tekst på nordsamisk og norsk.
ISBN: 978-82-828263-138-9.ČálliidLágádus, 2013. 125 s. Innb. 250.- (kan også kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)

Publisert

Biekká fabmu – Wind Power (DVD)

biekkaEn dokumentarfilm om urfolksfestivalen Riddu Riđđus 20 årsjubileum lagd av Stein Bjørn.
Hva er det som gjør den sjøsamiske kulturfestivalen Riddu Riđđu i den lille bygda Manndalen i Nord-Troms til et internasjonalt kraftsenter med et stort nettverk blant verdens urfolk?
Vi følger avtroppende festivalleder Ragnhild Dalheim Eriksen på reisa mot jubileumsfestivalen i 2011. Den ble ikke helt som den engasjerte staben hadde tenkt seg. Etter noen dagers feiring i strålende sommervær, endres med ett festivalens karakter.
Tragedien i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011, kaster lange skygger utover hele landet. Mørket drar seg inn over festivalplassen i Manndalen og tunge regnskyer driver inn fra havet.
Med: Ragnhild Dalheim Eriksen, Lene Hansen, Geir Tommy Pedersen, Henrik Olsen, Anita Lervoll, Kent Marthinsen og Kirsti Lervoll.
Norsk tale. Engelsk tekst.
Pomor, 2012. 1 DVD (52 min.) 150.- (kan kjøpes gjennom savedesign.no)

Publisert

Guolit, ullut ja rohkka – fish, wool & rock – fisk, ull & rock (DVD)

Guolit, ullut ja rohkka er en DVD som består av fem kortfilmer med portretter fra Kåfjord i Nord-Troms. De gir et innblikk i tre generasjoners forhold til samiske kulturuttrykk i en samtid hvor tradisjonelle næringer og ny skaperkraft går hånd i hånd. Hver film er ca. på 14 minutter og er godt egnet som undervisningsfilm i grunnskolen og i videregående skole.

Hoavda ja skoarit/Hoavda og skårungene – kunnskap om fjorden og gode fiskeplasser er tema. Vi følger Torvald Joramo (hoavda) og hans skårunger Ansgar Hansen og Wilmar Johnsen når de trekker garn i Kåfjorden. (12 min.)

Oliva ivnnit/Olivas farger – Oliva Nilsen fra Manndalen representerer kvinnene og deres arbeid som bestod av fjøs og husarbeid. Vi følger henne når hun farger garn slik det ble gjort før i tiden. (15 min.)

Riddu nourat/Ungdomscampen – vi følger ungdommer i Manndalen som er en del av den revitaliserte generasjonen, hvor kofte, kommager og samisk språk er naturlig. De skal organisere aktiviteter for ungdom mellom 13 0g 16 år under Riddufestivalen. De er stolte over å være sjøsamer, men har ulike ideer om hvor samisk festivalen må være. (15 min.)

Mu verdde/Min verdde – Vi følger Elise Solberg fra Kåfjorddalen i Nord-Troms som har lang erfaring med tradisjonen byttehandel mellom flyttsamene og kystbefolkningen, som var et viktig aspekt ved det økonomiske systemet for i tida.Vi får et innblikk i hva det samiske begrepet «verdde» handler om.  (15 min.)

Alit boazu/Blue reindeer – rockegruppen Alit Boazu  reflekterer rundt spørsmål som identitet og språk. Fornorskningsprosessen gjør at de føler de har misktet det samiske språket. De prøver å ta det tilbake. (10 min.)

Filmene er laget av Reni Jasinski Wright i årene 2009-2012. Norsk og samisk tale. Tekstet på engelsk.

Reni Wright, 2012. 1 DVD, 63 min. 590.- (kan kjøpes fra Sáve design)