Stikkord: Manndalen

Publisert

Inger Reberg: Silkesnora

Inger Reberg er opprinnelig fra Manndalen i Nord-Troms. Hun har nå gitt ut en erindringsbok som skildrer minner hun har fra årene 1944-45, evakueringstiden og tyskernes» brent jord» taktikk i Finnmark og Nord-Troms. Manndalen var den siste bygda som ble brent av tyskerne. Det er historien om en sjuårings opplevelser og minner om flukten fra gården, tap av dyr, gammeliv i Ápmelašdalen, brenning av hus i Manndalen og senere opphold på fremmede steder. Inger Rebergs familie ble avakuert til Andørja i Nordland. Innimellom finnes betraktninger om moter, religion, matvaner og folkeliv på den tiden. Silkesnora er navnet på hesten hun hadde et spesielt nært forhold til og som forsvant etter at familien rømte opp til Ápmelaš.

Inger Reberg, 2011. 187 s. 150.- (kan bestilles fra: borgen.regnskap@getmail.no eller fra savedeign.no )

Publisert

Jan Nilsen og Harry Solhaug: Manndalen Olmmáivággi – regulering, opprør, gjenreisning og samespørsmål

Flere bygder i Nord-Troms og Finnmark hadde problemer i forhold til myndighetenes gjenreisningspolitikk. Folket i bygda Manndalen i Gáivuotna-Kåfjord opplevde det kanskje særlig grad. Blant annet ble hele bygda kollektivt straffet ved at de ble nektet byggematerialer fordi noen av innbyggerne ikke ønsket den reguleringen som myndighetene iverksatte etter krigen. Noe som førte til gnisninger mellom internt i bygda. Landmåleren som myndighetene sendte til bygda skrev en rapport til Fylkesmannen i Troms om hvordan han opplevde tida i Manndalen og den motstanden han møtte her. Landmåleren ble «toget» ut av bygda, noe som resulterte i rettsak.

Denne utgivelsen inneholder dokumenter, brev, avisinnlegg og offentlig diskusjon og omhandler etterkrigstiden, gjenreisningen og samespørsmål i bygda Manndalen i Nord-Troms. Boka er skrevet av manndalingene Jan Nilsen og Harry Nilsen.

Alpha forl., 2010. 300.- (utsolgt)

Publisert

Siri Broch Johansen: Saras dagbok – barne- og ungdomsroman

 Siri Broch Johansen fra Tana debuterer som barnebokforfatter med Saras dagbok som har handlingen lagt til Manndalen i Kåfjord og til Larsbergtunellen ved Skibotn. Vi møter 11.årige Sara fra Manndalen som opplever prøvelser i livet når faren ser seg nødt til å legge opp gårdsdrifta og sende hennes beste venn, kua Násti, til slakteriet. Faren får ny jobb i Tromsø og begynner tilværelsen som ukependler. Etter hvert stifter hun bekjentskap med bergtatte Bákte-Lárás som bor inne i berget og de får gjensidig nytte av hverandre.

Romanen er skrevet i dagbokform og passer fint for aldersgruppen 8-12 år. (12-14 år etter forlagets anbefaling).

 Siri Broch Johansen er godt kjent med Kåfjord og Manndalen etter å ha jobbet mange år ved Samisk språksenter i kommunen.

Romanen er en storsatsing fra forlaget CálliiidLágádus som har gitt ut versjoner både på norsk og på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk i tillegg til lydbokversjoner. De samiskspråklige versjonene er gratis for grunnskoler som har opplæring i samisk.

ISBN: 978-82-92-044-87-2. CálliidLágádus, 2010. 87 s. 225.- (norsk)

Publisert

Siri Broch Johansen: Sárá beaivegirji – mánáid -ja nuoraidromána

Far har fortalt Sara om en gammel gubbe som bor i Lárásbaktitunellen. 11. årige Sara får et spesielt forhold til Bákte-Lárás, som bor inne i berget, Lárás-bákti. For lenge siden ble han tatt av de underjordiske, og har siden bodd inne i berget. Sara blir veldig lei seg da faren ser seg nødt til å legge opp gårdsdrifta i Manndalen og sende hennes beste venn, kua Násti, til slakteriet. Han får ny jobb i Tromsø og begynner som ukependler. Men Sara finner trøst. I drømmene ser hun løsningen. Nordsamisk tekst. Romanen er skrevet i dagbokform. Passer best for aldersgruppen 8-12 år.

Boka er Siri Broch Johansens første roman for barn og ungdom. Tidligere har Johansen publisert dikt og noveller i blader og antologier, og skrevet teaterstykke og lærebok. Romanen finnes også i sørsamisk og lulesamisk versjon og som lydbok  i norsk, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk versjon.

Johansen ble tildelt Samerådets litteraturpris for denne i 2011.

Áhčči lea muitalan nieidasis Sárái boares ádjá birra, gii orru Lárásbáktetuneallas. 11. jahkásaš Sárá oažžu erenoamáš oktavuođa bávttesisássiin Bákte-Lárásiin, gii dolin nuorra bárdnin geidojuvvui uldamáilbmái. Sárás šaddá hirbmat váivi go áhččis sádde su buoremus ustiba, gusa Násti, njuovahahkii. Dasa gávdna Sárá jeđđehusa, ja niegustis son oaidná čovdosa.

Girji lea Siri Broch Johansen vuosttas mánáid- ja nuoraidromána. Johansen lea ovdal álmmuhan divttaid ja noveallaid bláđiin ja antologiijan, ja čállán teáhterbihtá ja oahppogirjji. Davvisámegillii. Romána maiddái sáhtát guldalit jietnagirjis.

ISBN: 978-82-92044-84-1. CalliidLágádus, 2010. 87 s. 225.-

Publisert

Sjåbakkenkåken i Manndalen åpnet 18. juni

sjabakken3Torsdag 18.juni klokka 12.00 ble Sjåbakken- huset , kanskje mer kjent som  «Sjit helvedes kåken»,  åpnet i Manndalen. Det nyrestaurerte huset vil holdes sommeråpen for publikum fra torsdag 18. juni til og med søndag 26.juli 12.00- 14.00 hver dag. Huset ble berømt etter at husets eier Anton Sjåbakken i 1950-årene skrev et brev til myndighetene hvor han nektet å betale 2700.- for «provisoriet».

 I overkant av tjue personer møtte fram og fikk servert kaffe og vafler. Den lokale trubaduren Halvard Lyshaug underholdt med gitarspill og sang og leder for Ája samisk senter – Astrid Solhaug – holdt tale for anledningen.

Sjåbakken-kåken Astrids tale

Sjit helvedes kåken (NRK) – litt historie, brevet og innslaget på NRK s «Norsk attraksjon»