Fjerde nummer av Várdobáikkis skriftserie Oainnus forteller gjennom fotografier og fortellinger om hvordan livet var i de markesamiske bygdene i Sør-Troms og Nordre Nordland for 100 år siden.
Heftet forteller om samisk bosetting og liv mellom 1910 og 1925. Det er også laget en utstilling til temaet produsert av Várdobáiki samiske senter, og er en del av markeringen av 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917. Tekst på samisk og norsk.
Movt leai eallin márkkogilážiin 100 jagi áigi? Boares govaid bokte, ja muitalusat čadnon olbmuide dain govain, beasat vilppastit ja oaidnit eallima 100 jagi dassái, Nuorta-Nordlándda ja OarjeRomssa sámi ássiide . Čálusráidu muitala maid sámi ássama ja eallima birra gaskal 1910 ja 1925. Lassin dása reidejuvvo vuosehus govaiguin ja teavsttaiguin. Čálusráiddu ja vuosehusa lea Várdobáiki sámi guovddáš buvttadan, oassin čalmmustahttimis 100 jagi ávvudeami dan vuosttaš sámi riikačoahkkima Troandimis 1917.
ISSN 1892-2899. Várdobáikki, 2017. Heftet. 120.-
Alice M. Pedersen: Jïjjestaaloe – buerie jïjjevaajese unnemesidie/Natt-trollet – go'natt-historie for de minste
Alice M. Pedersens tospråklige bildebok Idjastállu – Natt-trollet (2007) er gitt ut sørsamisk-norsk utgave.
En historie om et bitte lite troll som bor i nederst i hagen i et musehull. Det eneste han vil, er å gi barna gode drømmer. Dette gjør han ved å spille magisk drømmemusikk for barna – hver kveld, dersom de legger seg tidsnok.
Eventyret er basert på markesamisk tradisjon fra Ofoten og Sør-Troms om Báikestállu som bor sammen med menneskene og er menneskene til hjelp.
Oversatt til sørsamisk av Ellen Bull Jonassen.
ISBN: 978-82-91973-65-4. Skániid girjie, 2017. [23 s.]. Innb. 168.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)
Márkogiliid boalgan vai sámi oahpisteaddjit? = Markebygdas skamobjekt eller samiske snuoperatører?
Historien om Sáráhká Sámemánák og det samiske barnehagetilbudet for barn i Evenes og Skånland, tuftet på samisk kultur. Den ble drevet frem av fire kvinner som ønsket en samisk barnehage til bygdas barn. Boken gir et innblikk i kampen som ble ført både i forhold til politikere, institusjoner og private personer. Boka har tekst på nordsamisk og norsk.
Redaktører: Anja Komic-Golar, Ardis Eriksen, Asbjørg Skåden, Eirik Mohaug, Gunn Myrnes Olsen og Oddveig Nymo Dalbakk.
Skamobjekt eller samiske snuoperatører? «En samisk barnehage er ikke noe spesielt, egentlig. Men historien rundt denne, om de menneskene som ga den liv og de som slett ikke ville ha den, gjør historien om Sáráhká Sámemánák til historien om en helt spesiell barnehage. .» (Odd. R. Olsen, Harstad Tidende).
Historien om Sáráhká Sámemánák er skrevet og utgitt (Kjersti Myrnes Balto, Várdobáiki. 16.12.16)
Boalgan vai sámi oahpisteaddjit? .Sámi mánáidgárdi ii livcce gal nu erenoamás. Muhto historjá daid olbmuid birra geat dahke dán mánáidgárdái heakka, ja sin geat eai áigon fuollat dan lahka ge, dat dahká Sáráhká Sámemánák mánáidgárddi erenoamás mánáidgárddi historján.
ISBN: 9788291973630. Skániid girjie, 2015. 157 s. 280.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no)
Magne Einejord: Áiggit iežáhuvvet (CD lydbok)
Lydbokutgave av Magne Einejords roman Áiggit iežahuvvet (2007). Den skildrer et markesamisk miljø i en sterk brytningstid der fornorsking var den rette vei til et akseptert liv. Romanens jeg-person er ungdom i de første tiår etter krigen. Gjennom ham, fra ungdom til voksen alder, møter vi fornorsking slik den artet seg i markebygdene. Vi møter mange varianter av veien til fornorsking, og veien mot fornorsking. Einejord beskriver et miljø mange vil nikke gjenkjennende til. Skolene, kommuneadministrasjonen, offentlige kontor, politikere, utredere, hele maktapparatet står på den ene sida, ser kun den norske delen av befolkninga og det norske systemet som viktig. Romanen er lest inn av Inga Marja Steinfjell. Nordsamisk. Vedlagt finnes en ordliste for ord som er spesielt fra det markesamiske området.
Čoarddá Mágne govve románas márkosámi biras garra áiggis gonne dáruidduhttin lei rievttes bálggis rievttes eallimii. Girjji «mon» lea gaskkajáhkahas sámi nuorra vuosttaš logi jagi maŋŋel nubbe mailmmesoađi, ja lea čuovvu ja geahčči dasa mii dáhpáhuvvá dáruidduhttimis su Márkku gillis. Beassat čuovvut máŋggaid bálgáid dáruidduhttiimii, ja máŋggaid bálgáid dáruidduhttiima vuoste.
Čoarddá Mágne vuoset birrasa mii mángasat sáhttet dovdat. Skovllát, hálddahus, kántuvrrat, áššemeannodeamit, poletihkat, oppalaš servvodat ii veaháš gen vuhtii váldde sámi višu, sámi árvvuid ja ávvira.
ISBN: 9788291973623. Skániid girjie, 2016. CD. 380.- (kan kjøpes gjennom bokkilden.no og haugenbok.no)
Muitalusat meannude (lydbok CD)
Lydbokversjon av Muitalusat meannude (2012) som inneholder kulturhistoriske og historiske fortellinger fra Skånlandsområdet. Emma Margret Skåden har redigert denne samlingen. Fortellingene er oversatt til nordsamisk av Ánne Márjá Guttorm Graven.
Den muntlige fortellertradisjonen er vanlig i den samiske kulturen. I markebygdene har også folk samlet seg og historier har blitt fortalt. Fortellingene her er samlet inn under fortellersamlingene på den samiske festivalen Márkomeannu. Her finnes fortellinger om krigen, om skoledager, om gårsdagen, om de underjordiske, om alt mellom himmel og jord. Ante Mihkkal Gaup leser fortellingene.
Njálmmálaš muitalusárbevierru lea leahkán ja lea ain nanus sámi kultuvrras. Nai márkogiliin leat olbmot čoahkkanan ja muitaladdan. Soadi birra, skovlááiggi birra, ivttábeaivvi biraa, ulddaid birra. Olbmot leat muitaladdan juohke diŋgga eatnama ja dáivaha gaskkas.
ISBN: 978-82-91973-58-6. Skániid girjie, 2014. 4 CD. 240.-
Muitalusat meannude
Muntlig fortellertradisjon har vært og er fortsatt sterk i den samiske kulturen. Markomeannufestivalen i Skånland har årlig arrangert Muitalusmeanu hvor folk fra de markesamiske bygdene har samlet seg for å fortelle. Hvert år har hatt spesielle hovedtemaer som blant annet fortellinger fra krigen, skoletida, gamle dager, skøyerhistorier, huldrer og overtro. Alt mellom himmel og jord egentlig. Fortellingene har vært tatt opp på lyd og senere skrevet ned. Det er fortellinger fra disse samlingene som nå er gitt ut i bokform. Fortellingene er inndelt etter temaer. Blant fortellerne finner vi Erik Myrhaug, Magne Einejord, Ingolf Kvandahl, Agnar Kvernmo, Torstein Jørgensen, Åse Vullenieida Solli, Asbjørg Skåden og Magne domantrener Skåden. Emma Margret Skåden er redaktør for boka og Ánne Márjá Guttrom Graven har oversatt til nordsamisk de fortellingene som ble fortalt på norsk. Nordsamisk tekst.
Njálmmálaš muitalanárbevierru lea leahkán ja lea hain nanus sámi kultuvvras. Nai márkogiliin leat olbmot čoahkkanan ja muitaladdan. Soađi birra, skuovlááiggi birra, ivttábeaivvi birra, ulddad birra. Olbmot leat muitaladdan juohke diŋgga eatnama ja dáivahasa gaskkas. Lei jur diekkár čoakkáldat man Skániid girjie háliidii reidet go sámi festivála markomeanu aktavuođas lágidišgođiimet Muitalusmeanu. Mis ledje iešguđelagan váldofáttat juohke jagi ja sirdiimet nai doalu iešguđelágan báikkiide.
ISBN: 978-82-91973-49-4. Skániid girjie, 2012. 110 s. (kan også kjøpes gjennom blant annet haugenbok.no og bokkilden.no)
Olav Øivand,Randulf H. Olsen: Sáttiidvuopmi – ealás ja áhtanušši sámi servodagas bartaparadiisii
Boken tar for seg området Sáttiidvuopmis historie. Det ble først brukt av flyttsamer mens reinen beitet på fjellene rundt om. På 1800-tallet begynte samefamilier å bosette seg her, og de samiske bygdene Sandmark, Øyvann og Blåfjell i Skånland ble til. På midten av 1900-tallet var innbyggertallet cirka 200. I dag er det under 10 fast bosatte. Boken forteller om denne prosessen, om menneskene som har bodd der og om områdets utvikling. Boka er på nordsamisk med noen tekster på norsk.
Johttisápmelaččat geavahisgohte álggos guovllu da botta go guođuhe ealuideaset lagas váriin. Máŋga dutkasaji ja báikenama leat muittut dalážis. Birrasiid 1800-logu bisane muhtumat dállui ja bargagohte eanandoaluin. Nie čuozzile báikegottit Sáttiidvuopmi, Sullojávri ja Vilgesvárri. Gasku 1900-logu ledje sullii 200 ássi, visot sápmelaččat. Odne eai leat go vuolil logi fastaorru. Girji čilge proseassa.
ISBN 978-82-91973-47-0. Skániid girjie, 2011. 156 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra haugenbok.no)
Asbjørg Skåden: Márkku sánit
Ordbok som inneholder ord og uttrykk fra muntlig tale i det markesamiske området. Ordboka inneholder samisk ord oversatt til norsk. Forfatteren har siden 1987 gjort opptak og skrevet ned samiske ord og uttrykk. Hun har 117 informanter med samisk som førstespråk. De fleste av dem er fra Skånland og Evenes.
Ordboka er delt inn i temaer som kropp, egenskaper, relasjoner, livsløp, mat, klær, naturen etc.
ISBN: 978-82-91973-42-5. Skaniid girjie, 2010. 238 s. 380.-
Asbjørg Skåden/Solfrid Fjellaksel Pedersen: Márkku degoat
Boka inneholder faste uttrykk fra markesamisk språk og med norske oversettelser. Illustrert av Solfrid Fjellaksel Pedersen. Sammenligninger er en del av språkets måte å beskrive på. Dego – som… Totalt er det vel 60 sammenligninger, degoer, fra markesamisk språk. Eksempler fra boka: boahtit dego bajánrakti – komme som et lyn, komme fort; borrat dego skire – spise som en sjur (spise lite og plukke i maten).
ISBN: 978-82-91973-39-5. Skániid girjie, 2009. 64 s. 120.- (Kan også bestilles fra Haugenbok)
Magne Einejord: Áne sirddolaš
Roman på nordsamisk om flyttsamejenta Áne som ideologisk, sosialt og geografisk stadig forflytter seg. Fra et liv som tjenestejente på en gård i Alta havner hun i Skånland under evakueringa av Finnmark og Nord-Troms. Hun velger bort sin samiske identitet for seg og sitt utenomekteskapelige barn og begynner å forakte samene i markebygdene. Etterhvert ender hun opp i nettopp markebygdene.
Romána davvisámegillii Sis-Finnmárkulaš badjenieida Áne birra. Áne šaddá sihke sosiálalaččat, ideologalaččat ja geográfalaččat sirddolažžan. Son gártá biigán muhtun dállodoallái Áltái, ja evakuerejuvvui Skániid viervágággái. Áne válljii eret su ja su luovus máná sámi identitehta, ja álggi badjelgeahččat márkosápmelaččaid. Loahpas son šaddái orrut márkosámis.
ISBN: 978-82-91973-37-1. Skániid girjie, 2009. Pris/Háddi: 250.-