 Innføringen av fagfornyelsen har ført til økt bevissthet om urfolk og nasjonale minoriteter i Norge. Denne boka gir en introduksjon til vårt lands urfolk og nasjonale minoriteter og hva som er den norske stats folkerettslige forpliktelser overfor disse folkegruppene.
Innføringen av fagfornyelsen har ført til økt bevissthet om urfolk og nasjonale minoriteter i Norge. Denne boka gir en introduksjon til vårt lands urfolk og nasjonale minoriteter og hva som er den norske stats folkerettslige forpliktelser overfor disse folkegruppene.
Boka presenterer urfolk – samene – og de nasjonale minoritetene jøder, kvener/norskfinner, rom, romanifolk/tatere og skogfinner. Boka gir en oppdatert oversikt over disse folkenes historie, samfunnsliv, kultur og språk, og tilbyr refleksjoner over hvordan de er integrert i skolens læreplaner og undervisning.
Bokas målgruppe er lærerstudenter og lærere. Bidragsytere har vært Vidar Fagerheim Kalsås, Thomas Daltveit Slettebø og Hilde Sollid, mens Bengt-Ove Andreassen og Torjer A. Olsen har vært redaktører.
Viktig bok om urfolk og minoriteter (Arne Haugen, Ruijan Kaiku, 22.10.20)
Viktig bok om urfolk og minoriteter (Magne Kveseth, 21.10.20, UiT)
ISBN: 9788245034738. Fagbokforlaget, 2020. 167 s. Heftet. 329.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, og Adlbris blant andre)

 Boken tar oss med på en skremmende reise gjennom historien med fokus på diskriminering av såkalt «mindreverdige» mennesker. Det er først og fremst minoritetene som blir fornedret. I vårt land er det samer, kvener og tatere. I andre land er det andre folkegrupper som har vært utsatt for overgrep. Og i alle land er jødene blitt forfulgt.
Boken tar oss med på en skremmende reise gjennom historien med fokus på diskriminering av såkalt «mindreverdige» mennesker. Det er først og fremst minoritetene som blir fornedret. I vårt land er det samer, kvener og tatere. I andre land er det andre folkegrupper som har vært utsatt for overgrep. Og i alle land er jødene blitt forfulgt. Dei fleste artiklane i denne boka gjer greie for stadnamn og personnamn brukte av språklege minoritetar i Noreg, bl.a. samar, kvenar og romanifolket («taterar»). Ein artikkel tar for seg personnamn blant nyare innvandrarar. Har dei tatt vare på sin eigen namneskikk eller har dei tilpassa seg norsk namneskikk? Boka inneheld også ein artikkel om namn på teiknspråk og ein artikkel om utanlandsk påverknad på fornamna i Noreg. Gulbrand Alhaug og Aud-Kirsti Pedersen er redaktører.
Dei fleste artiklane i denne boka gjer greie for stadnamn og personnamn brukte av språklege minoritetar i Noreg, bl.a. samar, kvenar og romanifolket («taterar»). Ein artikkel tar for seg personnamn blant nyare innvandrarar. Har dei tatt vare på sin eigen namneskikk eller har dei tilpassa seg norsk namneskikk? Boka inneheld også ein artikkel om namn på teiknspråk og ein artikkel om utanlandsk påverknad på fornamna i Noreg. Gulbrand Alhaug og Aud-Kirsti Pedersen er redaktører. Det nordliga områdets kyrkohistoria är till stora delar en gränsöverskridande historia, särskilt med tanke på de språkliga minoriteterna. De samiska och finska språken har bundit samman människor över nationsgränserna, inte minst inom den laestadianska väckelsen som är stark i Norge, Sverige och Finland. Alla artiklar i antologin berör på ett eller annat sätt förhållanden i mer än ett av de tre länderna och laestadianismen är ett återkommande tema.
Det nordliga områdets kyrkohistoria är till stora delar en gränsöverskridande historia, särskilt med tanke på de språkliga minoriteterna. De samiska och finska språken har bundit samman människor över nationsgränserna, inte minst inom den laestadianska väckelsen som är stark i Norge, Sverige och Finland. Alla artiklar i antologin berör på ett eller annat sätt förhållanden i mer än ett av de tre länderna och laestadianismen är ett återkommande tema.