Stikkord: minoritetssosiologi

Publisert

Ella Marie Hætta Isaksen: Danne galggat diehtit mun lean sápmelaš

Ella Marie Isaksens Derfor må du vite at jeg er same (2021) er gitt ut på nordsamisk.

Bajásšattadettiin lei Ella Marie Hætta Isaksenii sámi rámisvuohta
diehttelas, muhto dađistaga vásihii ahte ii buohkaide earáide lean
dát ollenge seamma diehttelas, ja ahte dat nai sáhtii hárdit soapmásiid.
Iežas historjjá guorahaladettiin gávnnahii ahte su lagamus bearrašis
leat dovdan dáruiduhttima, heahpada ja identitehta massima.
Ja son ieš lei maid vásihišgoahtán muhtun dain seamma áššiin.

Ovtta beaivvis nubbái gárttai Elle Márjái rolla sámi álbmoga
ambassadevran, go son dego geaidumiin darvehii NRK Stjernekamp
gehččiid beroštumi go juoiggai Máze gili. Muitalusat, maid geahččit
dan maŋŋel muitališgohte sutnje, movt buolvvat buolvvaid maŋis
leat vásihan bajásšaddat sápmelažžan, gárte goasii beare noađđin
20-jahkásažžii.

Muhto son ipmirdii ahte go muitala iežas birra, de
muitala seammás sin birra – vuostehágu, heahpada ja dáistaleami,
muhto maiddái oktavuođa, ilu, rámisvuođa ja doaivaga. Ja ahte son
ieš lea oassi ođđa nuorra sápmelaččaid lihkadusas mii sáhttá hábmet
buoret boahtteáiggi.

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv.

ISBN: 978-82-02-78744-8. Cappelen Damm, 2023. 218 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Nils-Aslak Valkeapää: Helsing frå Sameland – politisk pamflet

Nils-Aslak Valkeapääs debutbok Terveisiä Lapista (1971) ble utgitt i norsk oversettelse i  1979 –   Helsing frå Sameland. Pax forlag har nå gitt ut boken i ny utgave.

Valkeapää tar i denne et kraftig oppgjør med Vesten og overgrepene og fordommene det samiske folket utsettes for, og han kommer med skarp kritikk av politikken storsamfunn og styresmakter førte og fortsatt fører overfor samene. Forfatteren krever samenes rett til å leve på egne vilkår på sitt eget landområde, verne om kulturen men også utvikle og fornye den.

Naturens budskap, urfolks tenkning og verdensanskuelse er omdreiningspunktet i Valkeapääs forfatterskap og i hans øvrige kunstnerskap. I korte, tematiske kapitler (som for eksempel «Dazza», «Joik» og «Mors mål») går han tett på samisk identitet, kultur og livsførsel.

Selv om boken er 50 år gammel, er den dessverre fortsatt like aktuell, i lys av pågående «grønn» kolonialisering, kulturell undertrykkelse og ødeleggelse av landområder i Sápmi den dag i dag.

Boka er oversatt fra finsk av Liv Hatle.

ISBN: 978-82-530-4345-6. Pax, 2022. 126 s. Heftet. 330.- (kan kjøpes fra blant andre Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Stemmer fra Sápmi – beretninger fra et stjålet land

Oversettelse til norsk av Inifrån Sápmi – vitnesmål från stulet land (2021).

Samene har blitt tvangsflyttet, de har mistet retten til landområdene sine, blitt plassert i internater og utsatt for rasebiologi. Språket deres har blitt fortrengt, og de har blitt beskrevet som primitive og eksotiske. Hvordan påvirker denne historien samene, og hvordan står det egentlig til i de samiske samfunnene i dag?

Boka består av over tjue tekster om det å bli berøvet sin identitet, vokse opp uten å kunne sitt eget språk, om ikke å bli oppfattet som samisk nok – tekster om å bære på flere kulturelle identiteter, og om undertrykkelse og motstand før og nå.

Samene er et av verdens urfolk og hadde sitt hjem i Sápmi lenge før nasjonalstatene fantes. Landområdet deres er grenseoverskridende og strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland. De har en kollektiv historie og felles hukommelse. «Stemmer fra Sápmi» er en mosaikk av erfaringer og drømmer om en annen fremtid.

Tekstene er skrevet av Anna-Lill Drugge, Patricia Fjellgren, Niilas Helander, Lis-Marie Hjortfors, Roman Lakovlev, Pedar Jalvi, Sofia Jannok, Elin Anna Labba, Ann-Helén Laestadius, Ella-Maria Nutti, Outi Pieski, Katarina Pirak Sikku, Lea Simma, Sigbjørn Skåden, Niillas Aslaksen Somby, Inga Marja Steinfjell, Karin Stenberg, Paulus Utsi, Nils-Aslak Valkeapää, Áilu Valle, Oktjabrina Voronova, Annica Wennström, Helga West og Åsa Össbo.

Patricia Fjällgren og Marlin Nord er redaktører. Oversatt til norsk av Inger Sverreson Holmes.

ISBN: 978-82-530-4327-2. Pax, 2022. 190 s. Innb. 389.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Elle Márjá Vars: Kátjá

Nyutgivelse av den moderne samiske klassikeren Kátjá (1986) av Elle Márjá Vars. Den var den første samiskspråklige ungdomsromanen og fikk mye oppmerksomhet da den ble gitt ut.

Romanen følger en samisk jente gjennom oppvekst hos en samisk bondefamilie i indre Finnmark, videre gjennom år som internatskolebarn og videre over i voksenlivet i det norske storsamfunnet. Brytningen mellom det tradisjonelle samiske samfunnet og det moderne samfunnet skildres. Den er også en kjærlighetsroman som skildrer indre splid og strid i det samiske samfunnet.

Nordsamisk tekst.

Kátjá nuoraidromána lea odda áiggi sámi girjjálasvuoda klassihkkár. Romána oaccui erenoamás stuorra berostumi go ilmmai cakcat 1986:s. Eai lean vel sámi girjecállit arvan cálligoahtit oddasat áiggis. Elle Márjá Vars sattai Kátjáin njunus cállin. Odda áiggit riegádedje sámi girjjálasvuhtii. Boka er skrevet på samisk.

ISBN: 978-82-8263-351-2. ČálliidLágádus, 2020. 232 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Publisert

Anne-Britt Harsem: Lena fra Tysfjord – en historie om rasisme, svik og forsoning

Anne-Britt_Harsem har skrevet en frittstående oppfølger til Den mørke hemmeligheten i Tysfjord (2019), som handlet om historien til Liv. Denne er historien fortalt fra perspektivet til Livs mor Lena.

Sommeren 2016 sto 11 personer med lulesamisk bakgrunn fram og fortalte om en omfattende overgrepskultur i Tysfjord i Nordland, og i tiden etterpå kom det frem flere og flere historier om alvorlige overgrep, vold og omsorgssvikt i den lille bygda. Av de 82 fornærmede i 151 overgrepssaker var flesteparten under 10 år da overgrepene skal ha skjedd.

Denne boka går en og to generasjoner tilbake i tid og belyser hvordan det var å være lulesame i Tysfjord, belyst av temaer som fornorskingspolitikk, rasehat og rasisme. Harsem har tidligere skrevet en trilogi om overgrepssakene i Alvdal.

ISBN: 978-82-02-65891-5. Cappelen Damm, 2020. 189 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og gavpi blant andre). Finnes også som e-bok

Publisert

Lars Hætta ja Anders Bær: Muitalusat

Lars Hætta og Anders Bær var sammen med Jens A. Friis med på å etablere det nordsamiske skriftspråket. Deres tekster er de eldste bevarte tekstene skrevet av samer på nordsamisk.

De satt begge på Akershus festning med livstidsdom etter Kautokeino-opprøret i 1852, og i tekstene sine reflekterer de over reindriftssamenes liv, religiøs tro, og møtet med norske og finske myndigheter. Dette er unike og viktige kilder for å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i denne tidsperioden og gir også en språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket.

I tillegg til Hetta og Bærs tekster inneholder boka tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Nils Oskal, Ivar Bjørklund og Johanna Johansen Ijäs.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

Jáhkoš Lásse (Lars Jacobsen Hætta, 1834–1896) ja Máiza-Bier Ánte (Anders Pedersen Bær, 1825–1882) muitaleaba dán girjjis Guovdageainnu dilálašvuođa birra ovdal moriidusa ja morráneami vuolde. Soai čálliba boazosápmelaččaid eallima ja oskku birra ja sin deaivvademiid birra Norgga ja Suoma eiseválddiiguin ovdal stuimmiid 1852:s.

Hætta ja Bæra giehtačállosat leat boarráseamos teavsttat maid davvisámegielagat leat čállán. Soai leigga ovttas Jens A. Friisain ásaheame davvisámi čállingiela. Giehtačállosat leat dán girjái transkriberejuvvon ođđasis, ja girjjis leat maid kapihttalat mat eai leat ovdal almmuhuvvon sámegillii.

Sudno čállosat leat dahkan vejolažžan guorahallat boazosápmelaččaid jurddašanmálle, eallinvuogi ja giela dán áiggis goas eai gávdno eará sullasaš gáldut. Girjjis leat golbma artihkkala mat meannudit dáid áššiid. Artihkkaliid leat čállán Ivar Bjørklund, UiT Norgga árktalaš universitehtas ja Nils Oskal ja Johanna Johansen Ijäs, Sámi allaskuvllas.

ISBN: 978-82-8104-388-6. Orkana Akademisk, 2019. 269 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Jens-Ivar Nergård: Dialoger med naturen – etnografiske skisser fra Sápmi

«Dialoger med naturen» av Jens-Ivar Nergård er bygget opp rundt etnografiske skisser fra en sjøsamisk gård i Finnmark, et læstadiansk bygdesamfunn i Troms, en sameby i svensk Lappland og en siida i reindriften på norsk side. På disse stedene har folk en livsrytme, levemåte og livsanskuelse som er sterkt preget av naturen. Det har brakt dem nær en viktig erkjennelse: Naturens sårbarhet er en del av vår egen.

Etter mer enn hundre år med intens fornorskning har tiden fra 1970-tallet vært preget av rehabilitering, vitalisering og modernisering. En viktig del av det samiske fortellingsmaterialet har vært avgjørende både for å huske overgrep og å bearbeide dem. Det eksponerer åndelighet og respekt for naturen. Det har en dybde den moderne, urbane borger ofte mangler fordi naturen har havnet utenfor dagliglivets handlingsrom. Tradisjonskunnskapen tar vare på gjensidigheten mellom menneske, natur og guddom. For mange tradisjonsutøvere bærer naturen guddommens ansikt. Det du gjør mot naturen, gjør du mot guddommen selv.

Finnes også som e-bok: Dialoger med naturen (EPUB)

Det du gjør mot naturen, gjør du mot guddommen selv (Elin Margrethe Wersland, Ságat, 11.06.19)

Blant tidligere publikasjoner av Jens-Ivar Nergård:

Det skjulte Nord-Norge (1994) digital tilgang via NB fra norske ip-adresser

Den levende erfaring : en studie i samisk kunnskapstradisjon (2006) – begrenset tilgang i NB

ISBN: 9788215031576. Universitetsforlaget., 2019. 215 s. Innb. 299.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

The Indigenious Identity of the South Saami – Historical and Political Perspectives on a Minority within Minority (gratis E-bok)

The Indigenous Identity of the South Saami er en artikkelsamling forfattet av flere forskere. Boka er en del av et forskningsprosjekt som  gir historiske og politiske perspektiv på den sørsamiske minoriteten.

Språk, medienes behandling av samer, vindkraftutbygging og samenes plass i historiske fremstillinger og folketellinger er noen av temaene i boka.

Det sørsamiske språket har vært utsatt for store endringer. På grunn av fornorskningspolitikken har det skjedd ekstremt raskt. Dette har ført til mange grupperinger og en spesiell dynamikk innad i den sørsamiske kulturen. Noen valgte å legge bort det sørsamiske språket helt, mens andre holdt på språket.

Vi kan se mange grupperinger knytta til det sørsamiske språket og endringene som har skjedd, sier forsker Inger Johansen ved NTNU. Hun har skapt analytiske kategorier som «heilsamene», «språkpolitiet», «halvsamene», «dei som skifta», «kjernesamane» og «dei doble samane».

I tillegg til at vi fire redaktører fra Nord universitet har bidratt i boka, så har vi også bidrag fra eksterne deltakere, opplyser redaktørene Håkon Hermanstrand, Asbjørn Kolberg, Trond Risto Nilsssen og Leiv Sem.

Boka er finansiert av Regionalt forskningsfond Midt-Norge, og kan lastes ned gratis fra Springer:

https://link.springer.com/book/10.1007%2F978-3-030-05029-0?fbclid=IwAR2POvMlYoHRs8UiWBTWW29jWgLSVV6vEItG2MEzHmEBxdd8atYjGwb_iww#toc

Boka er foreløpig bare tilgjengelig digitalt.

Ny bok om sørsamenes historie (Saemine sijte)

Viktig bok om sørsamisk historie (Nina Kjeøy, Nord Universitet,  10.02.19)

Publisert

Linnea Axelsson: Ædnan

aednan.jpgEn mor og hennes yngste sønn hviler i en gamme sammen med noen andre kvinner. Framfor dem langs flyttleden driver henne mann og deres eldste sønn reinhjorden. De er på vei mot en øy i Nord-Norge og sommerens beitemarker. Ingen vet at om noen år vil grensen til Norge være stengt for dem, at de skal tvinges til å forlate sitt hjem og at de kommende generasjonene skal mæte helt andre vanskeligheter.

Ædnan er nordsamisk og betyr landet, marken og jorden. Eposet Ædnan forteller om to samiske familier, hvis skjebner speiler samenes nyere historie fra begynnelsen av 1900-tallet til i dag. Bit for bit vokser et følelsesmessig landskap frem, samtidig som familienes liv flettes sammen med Sveriges koloniale politikk. Svensk tekst.

Intensiv tystnad födde rikt samiskt släktsepos (Erika Joseffson, 14.03.18, hbl)

Augustpriset til Linnea Axelsson for boken Ædnan (Jörgen Heikki, Sameradion & SVT Spmi, 26.11.18)

Et samisk århundre revet i fillebiter (Knut Hoem, 04.01.19, NRK)

Finnes både som e-bok og lydbok.

ISBN:9789100173647. Albert Bonniers forlag, 2018 759 s. 184.- (kan kjøpes gjennom adlibris)

Publisert

Sápmi i ord och bild II

Sápsapmi-i-ord-och-bild-iimi i ord och bild del II er en antologi med rikt illustrerte artikler om musikk, jojk, duodji, historie og rasebiologi. Her finnes interessante tekster om samer i kunsten og samiske kunstnere og om samer i litteraturen og samiske forfattere.  Leseren får her innblikk i en minoritet sin kamp for sin eksistens og for sitt levesett mot majoritetsbefolkningens dominans og føringer.
Boka følger opp Sápmi i ord och bild I (2015). Kajsa Andersson er redaktør for boka. Svensk tekst.
Online Forlag, 2017. 768 s. Innb. 440.- kan bestilles fra: info@onlineforlag.se