Stikkord: musikk

Publisert

Riddu Riđđu 30 jagi – mearrasámi dolastallamis riikkaidgaskasaš festiválan/Riddu Riđđu 30 år – fra sjøsamisk fest til internasjonal urfolksfestival/Riddu Riđđu 30 years – from coastal Sámi gathering to international Indigenous festival

30-års jubileumsbok for urfolksfestivalen Riddu Riđđu festivála.

En grillfest og noen konserter arrangert av lokale ungdommer i Olmmáivággi/Manndalen sommeren 1991 for å sette søkelys på og revitalisere den lokale sjøsamiske kulturen og identiteten, utviklet seg etter hvert til musikk- og kulturfestivalen Riddu Riđđu. Gjennom 30 år har Riddu Riđđu utviklet seg til en internasjonal og verdenskjent urfolksfestival som har presentert både verdensstjerner og nye samiske kunstnernavn.

Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Forfatter og fotograf Susanne Hætta er redaktør. Med bidrag fra Tor Mikalsen, Henrik Olsen, Geir Tore Holm,  Ragnhild Dalheim Eriksen og Lasse Jangås blant andre.

Spennande og fleirstemt festivalhistorie (Sigrun Høgtveit Berg, 05.02.22, Folkemusikk.no)

Det ulmende bålet i Gáivuotna og den samiske historien (Susanne Hætta, Riddu Riđđu Festiválá, 01.08.21)

Dolastallanfeasta ja muhtin konsearttat maid báikkálaš nuorat lágidedje Olmmáivákkis 1991 geasi ovdánedje dađi mielde musihkka- ja kulturfestiválan Riddu Riđđu. 30 jagi áiggis lea Riddu Riđđu ovdánan riikkaidgaskasaš ja máilmmidovddus álgoálbmotfestiválan masa leat searvan sihke máilmminásttit ja ođđa sámi dáiddárat.

A barbecue party and concerts arranged in the summer of 1991 by local young people in Olmmáivággi / Manndalen, a small village of around 1,000 residents at the very north end of Norway, developed over 30 years into the world renowned Riddu Riđđu international Indigenous music and culture festival, at which world stars and new Sámi artists alike have performed.

ISBN: 978-82-8104-449-4. Orkana, 20021. 327 s.  Innb. 399.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Nils-Aslak Valkeapää «Samefolkets dreng» – Ottar 5/2019

Ottar 5/2019 er viet Nils-Aslak Valkeapää som trolig er den mest innflytelsesrike samiske kunstneren som har levd.

Heftet inneholder 7 artikler om Valkeapää skrevet av Harald Gaski, Ola Graff, Ole Henrik Magga, Seppo «Baron» Paakkunainen og Kjellaug Isaksen. Den inneholder også dikt fra Ruoktu Váimmus (Vindens veier) gjendiktet til norsk av Laila Stien.

Ola Graff er redaktør for dette heftet og har skrevet innledningen.

Tromsø museum – Universitetsmuseet, nr. 328- 5/2019.- 49 s. Bestilles fra ottar@uit.no

Publisert

Sámi logut muitalit 10 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2017/Samiske tall forteller 10 – kommentert statistikk 2017

Samisk tall forteller 10Temaer i samiske tall forteller 10 er samisk musikk, samisk teater, samisk som andrespråk, diskriminering av samer med funksjonshemming og jordbruk i samiske områder.
Men først presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkeligheten. Dette er faste tabeller som vil gå igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed vil gi innsikt i hvordan ting utvikler seg over tid. Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller og fem figurer fordelt på sju områder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet.
I faglig analysegruppe for samisk statistikk sitter Kevin Johansen (leder), Torkel Rasmussen, Julie Aslaksen, Snefrid Møllersen og Per Tovmo.
Artikler:
Ola Graff: Samisk musikk – livskraftig tradisjon og spennende fornying; Ada Einmo Jürgensen: Teater og scenekunst som aktører i identitets- og nasjonsbygging; Kevin Johansen: Samisk som andrespråk; Ketil Lennert Hansen: Diskriminering av samer med funksjonshemming og Svanhild Andersen: Utvikling innen jordbruk i samiske områder
Samiske tall forteller 10 – elektronisk tilgang
Sámi logut muitalit 10 – elektronisk tilgang
Alle artikler og utgaver finnes tilgjengelig på siden: http://samilogutmuitalit.no/nb
 

Publisert

Sápmi i ord och bild II

Sápsapmi-i-ord-och-bild-iimi i ord och bild del II er en antologi med rikt illustrerte artikler om musikk, jojk, duodji, historie og rasebiologi. Her finnes interessante tekster om samer i kunsten og samiske kunstnere og om samer i litteraturen og samiske forfattere.  Leseren får her innblikk i en minoritet sin kamp for sin eksistens og for sitt levesett mot majoritetsbefolkningens dominans og føringer.
Boka følger opp Sápmi i ord och bild I (2015). Kajsa Andersson er redaktør for boka. Svensk tekst.
Online Forlag, 2017. 768 s. Innb. 440.- kan bestilles fra: info@onlineforlag.se

Publisert

Susanne Hætta: Mari Moments = Mari liibbat – Mari Boine`s life in photographs

mari-momentsFotograf og forfatter Susanne Hætta har laget en praktbok om Mari Boine, en vakker hyllest til vår største samiske artist som har vært Sápmis viktigste stemme de siste 30 årene. Hennes musikk har nådd langt utenfor landegrensene. Hætta har fulgt Boine med kameraet i to og et halvt år; på scenen, plateinnspilling, i naturen og i Boines private sfære.
Fotografiene ledsages av Mari Boines egne tanker om kreativitet, naturvern, musikk og å gjenfinne gleden etter en oppvekst med religiøs og kulturell undertrykking. I tillegg trykkes flere av hennes eldre sangtekster, samt to nye sangtekster fra Mari Boines kommende album «See the woman» som slippes 3. mars 2017. Tekst på engelsk og nordsamisk.
Hætta hat tidligere skrevet biografien om Sven-Eirik Utsi: Utsi – veien ut av det kriminelle livet (2015).
ISBN: 9788269067804. Susannefoto AS, 2017. 216 s. Innb. 499.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Publisert

Musikk, folk og landskap

musikk, folk og landskapDenne boken belyser ulike musikkpraksiser i nordområdene. Bidragene i artikkelsamlingen kommer fra norske og svenske forskere innen musikkvitenskap og spenner fra forskning på nyere samisk musikk, rock, rap, reggae til folkemusikk.
Forfatterne diskuterer sammenhenger mellom musikk og politikk, geografi og sted. Musikktradisjoner som diskuteres er alle hentet fra nordlige områder i Norge, Sverige og Finland.
Boka omtaler flere kjente artister og utøvere i nord, eksempelvis norske Tungtvann, Boknakaran, Adjagas, Frode Fjellheim og Susanne Lundeng, Siw Burman, Norrlåtar og Max Mackhé fra Sverige og Värttinä fra Finland.
Redaktørene for boka, Paal Fagerheim og Ove Larsen, er begge professorer i musikkvitenskap ved Høgskolen i Nesna.
ISBN: 9788281042735. Orkana, 2015. 299.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no, Biblioteksentralen, og adlibris.com)

Publisert

Thomas Hilder: Sámi Musical Performance and the Politics of Indigeneity in Northern Europe

sami musical performanceSamene er Europas eneste anerkjente urfolk og har gått gjennom en historie med kristning,  tap av landområder og kulturell assimilering. Siden andre verdenskrig har de jobbet mot politisk selvbestemmelse i de nordiske landene, og vært med på å skape et globalt urfolkssamfunn.
Samtidig med denne prosessen var fremveksten av den samiske musikkscenen, der gjenopplivingen av den distinkte og tidligere undertrykte vokale tradisjonen joik var sentral. Gjennom joik med instrumental akkompagnement, som inkluderer joik inn i forskjellige former for populærmusikk, sceneopptredener og musikkinnspillinger, har samiske musikere spilt en nøkkelrolle i å artikulere en samisk identitet, styrke samisk språk, og gjenopplive en naturbasert kosmologi. Thomas Hilder har skrevet den første lengre studien av denne mangfoldige og dynamiske musikkscenen og dens krysning med urfolkspolitikk.
The Sami are Europe’s only recognized indigenous people living across regions of Norway, Sweden, Finland and the Russian Kola peninsula. The subjects of a history of Christianization, land dispossession, and cultural assimilation, the Sami have through their self-organization since World War II worked towards Sami political self-determination across the Nordic states and helped forge a global indigenous community.
Accompanying this process was the emergence of a Sami music scene, in which the revival of the distinct and formerly suppressed unaccompanied vocal tradition of joik was central. Through joiking with instrumental accompaniment, incorporating joik into forms of popular music, performing on stage and releasing recordings, Sami musicians have played a key role in articulating a Sami identity, strengthening Sami languages, and reviving a nature-based cosmology. Thomas Hilder offers the first book-length study of this diverse and dynamic music scene and its intersection with the politics of indigeneity.
ISBN: 978-0-8108-8895-1. Rowman & Littlefield Education, 2015. 243 s. Innb. 482.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com)

Publisert

Maj Lis Skaltje: Minsta lilla liv har sin joik

minsta lilla liv har sin joikMinsta lilla liv har sin joik (Luondu juoiggaha, 2005) er en dokumentasjon av samenes musikktradisjoner og er nå oversatt til svensk fra nordsamisk. Den inneholder intervjuer gjort av Maj-Lis Skaltje i 1992 av samer fra Arjeplog i sør til Karesuando i nord om deres tanker, erfaringer og minner om joiken. Den eldste av fortellerne er født i 2012 og den yngste er født i 1954.
Deres fortellinger gir et bilde av hvordan joiken er bundet til menneskene og hvordan den har vokst fram i samspillet mellom mennesker, naturen og reinen. Den gir  et innblikk i livsvilkårene til samene på 1900-tallet. Boken er rikt illustrert med fotografier fra fortellernes egne fotosamlinger. Svensk tekst.
Luondu juoiggaha (2005)jorgaluvvon ruotagilli. Maj-Lis Skaltje lea 1992:s jearahallan lagabui vihttalogi olbmo, Árjepluovi rájes Gárasavvonii, sin jurdagiid, vásáhusaid ja muittuid juoigama birra. Son lei Ruota Sámiid Riikkasearvvi ovddas coaggime dieduid sámiid musihkkavieruid birra.
Buohkat geat muitalit eai leat juoigit, muhto juohkehaccas lea juogalágán muitu dahje govvehus juoigama hárrái. Muitaleaddjit, boarráseamos riegádan 1912 ja nuoramus 1954, govvejit got juoigan lea catnon olbmo doaimmaide ja maiddái jáhkkui, ja dasa lassin oazzu gova jearahallon olbmuid guovllus ja eallimis sin áiggis.
ISBN: 978-82-90625-76-9.DAT, 2014.  303 s. 250.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)

Publisert

Guolit, ullut ja rohkka – fish, wool & rock – fisk, ull & rock (DVD)

Guolit, ullut ja rohkka er en DVD som består av fem kortfilmer med portretter fra Kåfjord i Nord-Troms. De gir et innblikk i tre generasjoners forhold til samiske kulturuttrykk i en samtid hvor tradisjonelle næringer og ny skaperkraft går hånd i hånd. Hver film er ca. på 14 minutter og er godt egnet som undervisningsfilm i grunnskolen og i videregående skole.

Hoavda ja skoarit/Hoavda og skårungene – kunnskap om fjorden og gode fiskeplasser er tema. Vi følger Torvald Joramo (hoavda) og hans skårunger Ansgar Hansen og Wilmar Johnsen når de trekker garn i Kåfjorden. (12 min.)

Oliva ivnnit/Olivas farger – Oliva Nilsen fra Manndalen representerer kvinnene og deres arbeid som bestod av fjøs og husarbeid. Vi følger henne når hun farger garn slik det ble gjort før i tiden. (15 min.)

Riddu nourat/Ungdomscampen – vi følger ungdommer i Manndalen som er en del av den revitaliserte generasjonen, hvor kofte, kommager og samisk språk er naturlig. De skal organisere aktiviteter for ungdom mellom 13 0g 16 år under Riddufestivalen. De er stolte over å være sjøsamer, men har ulike ideer om hvor samisk festivalen må være. (15 min.)

Mu verdde/Min verdde – Vi følger Elise Solberg fra Kåfjorddalen i Nord-Troms som har lang erfaring med tradisjonen byttehandel mellom flyttsamene og kystbefolkningen, som var et viktig aspekt ved det økonomiske systemet for i tida.Vi får et innblikk i hva det samiske begrepet «verdde» handler om.  (15 min.)

Alit boazu/Blue reindeer – rockegruppen Alit Boazu  reflekterer rundt spørsmål som identitet og språk. Fornorskningsprosessen gjør at de føler de har misktet det samiske språket. De prøver å ta det tilbake. (10 min.)

Filmene er laget av Reni Jasinski Wright i årene 2009-2012. Norsk og samisk tale. Tekstet på engelsk.

Reni Wright, 2012. 1 DVD, 63 min. 590.- (kan kjøpes fra Sáve design)