Stikkord: myter

Publisert

Sunna Kitti: Jiehtanasa iđit

Kunstneren og illustratøren Sunna Kitti fra Inari i Finland har gitt ut en spennende tegneserie basert på Anders Fjellners epos, samenes nasjonalepos,  «Solsønnens frieri i jettenes land». Kitti har laget en ny fortelling som er en fortsettelse av det gamle eposet.

Hovedpersonen i tegneserien er den samiske gutten Issát. På denne siden av den nordligste stjernen finner han en gammel verden. I disse øde områdene styrer de siste jettene. Jettene har utnevnt Beaivvi Bártni – Solens sønn -som deres arving. Nå tilskriver de del av sin tapte arv til Issát og han setter ut på etter denne.

Tegneserien blir også gitt ut i norsk utgave Jettenes morgen.

Sárggasráidu lea vuođđuduvvon Feallán Ándde – Anders Fjellnera eposii «Beaivvi bártni soakŋomátki Jiehtanasa máilbmái». Sunna Kitti lea ráhkadan iežas muitalusa joatkagin Feallán Ándde eposii. Nuorra anára dáiddár lea ieš sárgon govaid ja čállán teavsttaid govaide.
Sárggasráiddus beasat oahpásmuvvat sámi bártniin Issáhiin. Son gávdná  don bealde davimus násti dološ máilmmi, man ávdin guovlluid hálddašit maŋimus jiehtanasat. Jiehtanasat namahit iežaset sápmelačča Beaivvi Bártni árbbolažžan, ja de čállet Issáhii oasi sin árbbis, man jiehtanasatge leat láhppán. Sárggasráidu ilbmá dál vuos davvisámegillii, ja ođđajagis dárogillii.

Don bealde davimus násti Issát gávdná dološ máilmmi, man ávdin guovlluid hálddašit maŋimuš jiehtanasat. Namahit sápmelačča beaivvi bártni árbbolažžan, ja čállet sutnje oasi sin árbbis. Issát lea ohcamin dan, man jiehtanasatge leat láhppán.

Sunna Kitti almmuha ođđa ráido­girjji sáme­gillii (Elin Marakatt, 04.11.20, Ávvir)

ISBN:9788282633956. ČálliidLágádus, 2020. 202s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

Publisert

Sámi Stories – Art and Identity of an Arctic People

Sami stories 2Denne sommeren vises utstillingen Sámi Stories: Art and Identity of an Arctic People  i New York. Den formidler samisk historie, samfunn og kunst, og er produsert i forbindelse med den norske Grunnlovens 200-års jubileum.

I den anledning har Orkana akademisk har gitt ut to bind i samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum og Tromsø Museum som har laget utstillingen. Dette bindet er laget i samarbeid med Nordnorsk kunstmuseum og Charis Gullickson og Sandra Lorentzen er redaktører. Forord av Nordnorsk kunstmuseums direktør Knut Ljøgodt. Engelsk tekst.

Nordnorsk Kunstmuseums del av utstillingen presenterer samisk historie og samfunn gjennom et utvalg arbeider fordelt på tre hovedtemaer: historie, myte og religion og identitetslandskap. Temaene utdypes i boka fra forskjellige perspektiver gjennom fire artikler: filosofi, kunsthistorie, politikk og kunstnere som historiefortellere.
Boka inneholder følgende artikler:
Charis Gullickson: The artist as noaidi
Sandra Lorsentzen: Catalogue and artist biographies
Monica Grini: Historical reflections on Sámi art and the paradigm of the national in Norwegian art history
Anniken Greve: Reopening our original openness – reflections on landscape, perception and art
Hanna Horsberg Hansen: Sámi artist group 1978-1983 – a story about Sámi traditions in transition.
ISBN: 978-82-8104-238-4. Orkana akademisk, 2014. 109 s. Innb. 325.- (kan bl.a kjøpes gjennom haugenbok.no)

Publisert

Asbjørg Skåden: Froskemora – Čuoppomáddu

froskemoraIfølge markesamisk tradisjon har alle dyr sin egen urmor – máddu. Dyret kan være liten og forsvarsløs, men har en máddu som er sterkere enn den som urettvist plager et lite dyr. Čuoppomáddu ser ut som en frosk og er all froskers mor. Hun lever i dype kulper, i elvedyp, i bunnløse myrer og i vann. Hun kommer om man uroer henne eller hennes små. Fortellinger om froskemora har vært brukt for å holde barn unna steder man ikke ønsket at de skulle ferdes.

Egnet for høylesing for barn i alderen 4-8 år.

 Boka er den norske oversettelsen av Čuoppomáddu som kom ut på nordsamisk i 1994.

ISBN: 978-82-91973-31|-9. Skániid girjie, 2008. 63 s. 150.-