Stikkord: Nord-Norge

Publisert

Linn Jørgensen & Jeanette Austad: Livet i nord – på seks språk/Arctic Life – in six languages

omslagsbilde til Livet i norsLinn Jørgensen fra Vadsø har sammen med Jeanetter Austrad fra Tromsø gitt ut en kartonert pekebok for barn med ord for arktiske fenomener, mat, flora og fauna på 6 språk: norsk, nordsamisk, kvensk, finsk, engelsk og tysk. 

Noen av de første ordene vi lærer kan være mygg, torsk, ski og snømann, eller kanskje sääski om du snakker kvensk, eller čuoika om du snakker nordsamisk. 

Denne boken vil passe for små barn, med tykke kartongsider å bla i, men er også fin for voksne som er nysgjerrige på språk i nord. Boka vil også passe for turister som besøker Norge og Nord-Norge.

Samene er Norges urbefolkning, mens kvener er en nasjonal minoritet i Norge. Arktis er en benevnelse på hav- og landområdene rundt Nordpolen. Svalbard og Jan Mayen er innenfor det arktiske området, og selv om det er litt upresist har det likevel blitt vanlig å kalle hele Nord-Norge for en del av Arktis.

Til tross for at det er kaldt stort sett hele året – og det er 12 grader i havet midtsommers – ville de fleste av oss ikke byttet ut livet her oppe mot noe. Det er kun her vi kan bade i iskaldt hav, sove under midnattssol og lage engler i snøen mens nordlyset danser på himmelen.

Linn med ny bok på seks språk (Torbjørn Ittelin, 21.06.23, Ságat)

Utenfor Allfarvei forlag, 2023. 48 s. 329.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og AdLibris blant andre)

Publisert

Roald Larsen: Blant gjengangere, småfolk og handspåleggere

Bok nummer 13 i Roald Larsens serie Levende sagntradisjon i Nord-Norge.

Hva er galt med maskinen i bowlinghallen? Fortellinga beretter hvordan det på uforklarlig vis stadig blir feil på den. Reparatørene og eierne klør seg i hodet. Les også fortellinger om familien i Brønnøy som hadde nok med fisk enda det var svart hav, mannen i Bodø som ikke skjønte at han var død, den synske jegeren i Narvik, jenta i Tromsø som ble gandet, den urolige hytta i Nordreisa, spådommen som ingen trodde på i Hammerfest, spøkelsene som flyttet tunge gravemaskiner i Lakselv og den beryktede trollmannen i Pasvik.

Tankevekkende og spennende fortellinger med mange overraskende vendinger.

Nye sagn fra Larsen: – Her er hjelpere, gandere, forvarslere og sanndrømte (Torbjørn O. Karlsen, 28.11.2022, Framtid i nord)

ISBN: 978-82-92742-36-5. Arktisk forlag, 2022. 160 s. Heftet. 295.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

Publisert

Maren Uthaug: Og sånn blei det

Maren Uthaugs debutroman Og sådan blev det (2013) er oversatt til nynorsk av Ingvild Holvik.

Risten veks opp i Danmark med sin norske far, Knut, og si danske stemor, Grethe. Heime i Noreg sit Ristens samiske mor, Rihtta. Risten får etter kvart namnet Kirsten og gløymer det meste av livet i nord – bortsett frå forteljingane om dei underjordiske som ho fekk høyre av si læstadianske bestemor, Áhkku.

Kirsten er ofte så redd om kveldane at ho ikkje får sove, og ho ber dei kvenske bønene Áhkku lærte henne. Grethe og Knut er for opptatt med andre ting til å bry seg med Kirstens kvalar – for eksempel har Grethe ein god del hundar ho må mate, og fem vietnamesiske båtflyktningar i kjellaren. Etter kvart finn Kirsten trøyst i venskapen ho utviklar til den vietnamesiske guten Niels. Og som vaksen reiser ho tilbake til Noreg for å finne ut meir om kvar ho kjem frå.

Romanen kom ut i 2014 på norsk bokmål: Sånn ble det (2014). Den er også gitt ut på nordsamisk: Nu dal lei (2016).

Boka er også gitt ut som pocketbok,  e-bok og digital lydbok. Tilgjengelig i Bookbites.

Bokomtale: Følsomt, sårt og humoristisk om samisk rotløshet og fremmedhet (Jorunn Eikjok, Ságat, 07.06.22)

Eksohta­laš leahkit sápme­lažžan Dán­márkkus (Nils Gjerstad, Ávvir, 23.04.22)

Maren Uthaug aktuell med romanen «Og sånn blei det» (Hannah Persen, 28.03.22, Ságat)

ISBN: 978-82-340-0722-4. Samlaget, 2022. 239 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Lydbok: 9788234008818/E-bok: 9788234007231 (ebok.no, bsebok)

Publisert

Noen salmer fra nord

Nytt opplag av Salmer fra nord (2011).

Boken inneholder salmer av Elias Blix og Petter Dass, salmer fra samisk, læstadiansk og kvensk/finsk tradisjon, noen religiøse folketoner fra Nordland, og salmer og sanger fra vår egen tid. Med alfabetisk register.

Salmene er på bokmål, dialekt, kvensk, lulesamisk, nordsamisk, svensk og sørsamisk.

Svein Malmbekk og Ragnhild Strauman er er redaktører.

ISBN: 978-82-8104-069-4. Orkana, 2019. 303 s. Innb. 249.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Ellen Thorsdalen: Mors døtre

Fornorsking og ensretting møter samiske og kvenske barn i Nord-Norge når de begynner på skolen på 1930-tallet. I denne romanen møter døtrene to språkverdener. I hjemmet foregår all samtale på samisk. På skolen møter de kun norsk fordi lærerne har sine retningslinjer å følge. Enkelte av lærerne viser ingen pedagogisk innsikt, ikke en gang når små sjuåringer møter opp til første skoledag.

For å nå målet at alle skulle lære norsk, valgte myndigheten å starte i skolen. Der møtte de alle barna da det var obligatorisk skolegang. Foreldrene sendte barna til en skole som tvang dem til å følge og forstå undervisningen som foregikk på norsk fra første skoledag. Etter første verdenskrig strammet styresmaktene grepet. Sitt eget morsmål fikk de samisktalende barna ikke bruke, ikke en gang i friminutt.

Noen trosset likevel taperstemplet skolen hadde gitt dem. I denne romanen følger vi fem søsken fra barn til voksenlivet.

Ellen Thorsdalen er  fra Skibotn i Nord-Troms.

Mors døtre – ei bok for Sannhets- og forsoningskommisjonen (bokanmeldelse av Jan Oscar Bodøgaard 04.04.2019)

Fortsatt mye bitterhet og sinne blant de nå godt voksne menneskene (Reidar Ingebrigtsen, 05.02.19, Folkebladet)

Fokuserer på kvinnene (Johanne P. Elvestad, 27.11.18, Framtid i Nord)

Håper Sannhetskommisjonen leser boka (Anne Mari Rahkonen Berg, 20.11.18, NRK Kvensk)

Ungene led fælt på skolen (Arne Hauge, Ruijan Kaiku, 27.11.18)

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/mors-dotre_ellen-thorsdalen/

ISBN:978 8282-6330-9-3. ČálliidLágádus, 2018. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og  adlibris)

Publisert

Roald Larsen: Døde piker, vin og sagn

døde pike vin og sagn.jpgRoald Larsen har gitt ut niende bok i serien Levende sagntradisjon fra Nord-Norge. Boka formidler uforklarlige hendelsere i Nord-Norge i gjengangernes verden og lokale mysterier.

Blant sagnene er Huset som ikke ville brenne. Den tar utgangspunkt i tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms mot slutten av andre verdenskrig. Et av de få husene som står igjen fra før krigen befinner seg i Andsnes og huset ble tent på av tyskerne. På merkelig vis sluttet det å brenne og står fortsatt den dag i dag som eneste førkrigshus i området. I sagnet antydes det hvorfor dette huset ble stående.

Mens hel Nord-Norges Bodø-Glimt i 1979 tar fatt på en ny sesong i eliteserien, begynner noen merkelige jenter å vise seg i Bodø. hvem er de og hva vil de? Møt også gjengangere på museum i Tromsø, på hotell og butikk i havøysund og den mystiske joggeren på Prærien i Hammerfest.

ISBN: 978-82-92742-28-0. Arktisk forlag, 2018. 160 s. Heftet. 230.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)

Publisert

Per Lars Tonstad: Hestkuk fra sør – historier, skjemt og alvor fra Nordkalotten 1975-2017

hestku.pngHestkuk fra sør skildrer journalist og forfatter Per Lars Tonstads møter med mennesker, kultur og natur på Nordkalotten gjennom 40 år.
Blant historiene er Tonstads møter med en overvåkingsagent, før han selv ble mistenkt for spionasje. Han ble samefolkets gjest, men livet i Karasjok var ikke så enkelt. Minoriteter måtte lide under våpenkappløp og supermaktenes spill.  Historien om kverulanten som trappet opp sultestreiken, russiske pianolærerinner i Skiippagurra og begravelsen av katten Pjusken. Og om en halsbrekkende flytur til Svolvær med en pilot som febrilsk prøvde å navigere etter NAFs
veibok mens ei ødelagt dør hang under vingen.
Her er galskap og idioti, men også alvor og kunnskap. Forhåpentlig til gjenkjennelse for dem nordpå, og til innsikt for søringene.
Derfor måtte jeg skrive denne boka (Per Lars Tonstad, Nordlys, 04.10.17)
ISBN:ISBN: 978-82-8263-241-6. ČálliidLágádus, 2017. 200 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, adlibris og norli)

Publisert

Cecilie Lanes &Ilze Dambe: Guhti I válldám guovsagisáv

guhti-l-valldamLulesamisk oversettelse av Cecilie Lanes billedbok om Julie og Troll Olav som er på en vinterreise fra Tromsø til Nordkapp med Hurtigruten.

Samegutten Jovnna er veiviser, og ferden går videre med reinsdyrslede inn på vidda i jakten på det forsvunne nordlyset.

Boka er illustrert av Ilse Dambe. Cecilie Lanes er fra Lyngen i Troms og har tidligere gitt ut boka Trolljakten (2010). For barn i alderen 6-9 år.

Boka er også gitt ut på nordsamisk og sørsamisk.

ISBN: 978-82-8263-194-5. ČálliidLágádus, 2014. 38 s. Innb. 179.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Cecilie Lanes & Ilze Dambe: Gie goeksegem vaalteme?

gij-goeksegemSørsamisk oversettelse av Cecilie Lanes billedbok Jakten på Nordlyset (2014) om Julie og Troll Olav som er på en vinterreise fra Tromsø til Nordkapp med Hurtigruten.

Samegutten Jovnna er veiviser, og ferden går videre med reinsdyrslede inn på vidda i jakten på det forsvunne nordlyset. Boka er illustrert av Ilse Dambe.

Cecilie Lanes er fra Lyngen i Troms og har tidligere gitt ut boka Trolljakten (2010). For barn i alderen 6-9 år.

Boka er også gitt ut på lulesamisk og nordsamisk.

ISBN: 978-82-8263-195-2 . ČálliidLágádus, 2016. 38 s. Innb. 189.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Tove Irene Slaastad: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016

samisk statistikk 2016Samisk statistikk 2016 presenterer statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.
Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.
Statistikken ble første gang gitt ut i 2006 og kommer ut hvert annet år.
Elektronisk versjon: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016 (PDF)
ISSN: 1892-7513. ISBN: 978-82-537-9296-5 (trykt versjon)/978-82-537-9297-2 (elektronisk versjon). Statistisk sentralbyrå, 2016. 150 s.