Harald Haraldsen Lindbach: Minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet – En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis

Doktorgradsavhandling som undersøker minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet. En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis. Justisprotokoller, domsbøker og misjonsarkiver og kirkelige arkiver blir spesielt belyst i avhandlingen.

Digitalt tilgjengelig i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/18927?fbclid=IwAR010MSCgcoJVikoedtZDDOuuPBk0XaBX_pDoH7iu6JtYP9wGyEbea_VwXg

Disputas Harald Lindbach 2808.20: https://mediasite.uit.no/Mediasite/Catalog/Full/4a49bb6368b24e9ca8de60ad0f67492521?fbclid=IwAR1qMLtWNK3wmuI1TAe2Exj9B1qmj5pfLxwQ7badSBYvMdjQpTg3MJiMOQY

Kvenske og samiske historiske dokumenter må bli lettere tilgjengelig (Laila Lanes, 31.08.20, NRK)

ISBN: 978-82-8244-239-8. UiT Norges arktiske universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, 2019.  218 s. Heftet. 400.- (trykt utgave kan kjøpes av Harald H. Lindbach: harlin@arkivverket.no)

Gerd Mikalsen: Father’s New Mother Tongue

Gerd Mikalsens Farsmålet i engelsk oversettelse.

Romanen skildrer oppvekst i en bygd i Nord-Troms preget av fornorskning og læstadianisme. Vi følger jenta Alma fra førskolealder til hun er godt voksen. Forholdet mellom Alma og hennes far er en sentral del av skildringen.
Mikalsen forteller at det var to ting som var strengt forbudt for barn i Manndalen. Det ene var det å snakke samisk og det andre å snakke om noe som hadde med kjønnsdrift å gjøre. Lenge trodde hun at det var samme sak, slik at når de voksne snakket samisk så trodde hun at de snakket om det tabubelagte temaet sex.

Kaija Anttonen har oversatt til engelsk.

In the 1900s, the Sámi in Norway were forcibly assimilated into Norwegian society. In this novel, Gerd Mikalsen, who comes from Northern Norway, telles how it felt for a Sami girl growing up during the assimilation of the post-war period. The inhabitants of a small community lose their mother tongue and have to deny their ethnic background. Even today, the loss of language and one’s culture is an unhealed wound for indigenous peoples.

Throughout the novel, Mikalsen shows the wounds that are created when people lose their identity and dignity. It also tells about healing and taking back one’s culture. The novel was warmly recived in Norway, and, as an account of how assimilation transforms a community, resonates with indigenous people all around the world.

ISBN: 978-82-92473-33-7. Gollegiella, 2019. 148 s. Innb. 350.- (kan bestilles fra gollegiella@online.no)

Marie Kvernmo: Møtet

Romanen handler om samiske Miriam som er fra kysten av Nord-Troms. Hennes mann er fra reindriftsmiljøet i Kautokeino, hvor de har bosatt seg. Livet hennes består av barn, hus og den utro juristektemannen. En dag pakker hun kofferten og reiser med det samiske koret til storbyen for å synge på en festival. Det forandrer alt, og hun vet at livet ikke blir det samme igjen.

Marie Kvernmos debut som forfatter og første bok i romanserien Til dagen jeg dør.

ISBN: 978-82-8263-337-6. ČálliidLágádus, 2019. 256 s. Innb. 345.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

LEAGUS: Naimaka (vinyl + CD)

LEAGUS har gitt ut sitt andre album Naimaka.

LEAGUS er et kontemporært musikalsk prosjekt med en samisk identitet. Musikken befinner seg i grenseland mellom samtid, tradisjon og improvisasjon. DE debuterte med Lea Áigi (2016). Bandet er i utgangspunktet en duo bestående av pianist Herborg Rundberg og gitarist Kristian Svalestad Olstad, men med seg på sin andre plate har de med seg slagverkerne Wetle Holte og Christer Jørgensen.

Albumet inneholder 10 spor. Blant dem er Silbagiessan – et tonesatt dikt av Nils-Aslak Valkeapää. Andre titler er Ránes čuovga, Ivguvuotna, Naimaka, Fávllis og Vuostebiggii

Albumets tittel henviser til stedet Naimakka – helt nord i Sverige på grensen til Finland  –  som er kjent for å være Sveriges kaldeste plass. Denne plassen huset også Herborgs slekt på farsiden på 1800-tallet. I tillegg til å være en velklingende tittel henviser Naimaka til den samiske undertonen i LEAGUS så ellers samtidige utrykk.

Tilgjengelig i Spotify: LEAGUS: Naimaka (2019)

Anmeldelser:

LEAGUS: Naimaka (Mark Sullivan, 02.03.19, All About Jazz)

CAMO006. Camo, 2019. 40 min. 1 vinylplate, 1 CD. 349.- (kan kjøpes gjennom Platekompaniet)

Ellen Thorsdalen: Mors døtre

Fornorsking og ensretting møter samiske og kvenske barn i Nord-Norge når de begynner på skolen på 1930-tallet. I denne romanen møter døtrene to språkverdener. I hjemmet foregår all samtale på samisk. På skolen møter de kun norsk fordi lærerne har sine retningslinjer å følge. Enkelte av lærerne viser ingen pedagogisk innsikt, ikke en gang når små sjuåringer møter opp til første skoledag.

For å nå målet at alle skulle lære norsk, valgte myndigheten å starte i skolen. Der møtte de alle barna da det var obligatorisk skolegang. Foreldrene sendte barna til en skole som tvang dem til å følge og forstå undervisningen som foregikk på norsk fra første skoledag. Etter første verdenskrig strammet styresmaktene grepet. Sitt eget morsmål fikk de samisktalende barna ikke bruke, ikke en gang i friminutt.

Noen trosset likevel taperstemplet skolen hadde gitt dem. I denne romanen følger vi fem søsken fra barn til voksenlivet.

Ellen Thorsdalen er  fra Skibotn i Nord-Troms.

Mors døtre – ei bok for Sannhets- og forsoningskommisjonen (bokanmeldelse av Jan Oscar Bodøgaard 04.04.2019)

Fortsatt mye bitterhet og sinne blant de nå godt voksne menneskene (Reidar Ingebrigtsen, 05.02.19, Folkebladet)

Fokuserer på kvinnene (Johanne P. Elvestad, 27.11.18, Framtid i Nord)

Håper Sannhetskommisjonen leser boka (Anne Mari Rahkonen Berg, 20.11.18, NRK Kvensk)

Ungene led fælt på skolen (Arne Hauge, Ruijan Kaiku, 27.11.18)

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/mors-dotre_ellen-thorsdalen/

ISBN:978 8282-6330-9-3. ČálliidLágádus, 2018. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og  adlibris)

Odd Marakatt Sivertsen: Galskapens farge

galskapensfarge_omslagBilledkunstner og forfatter Odd Marakatt Sivertsen fra Kåfjord i Nord-Troms har gitt ut sin andre roman. Sivertsen debuterte i 2008 som forfatter med romanen Med havet i hånden.

Også i denne romanen er det læstadianismen som er tema. Romanen skildrer hvilke konsekvenser en fanatisk og pietistisk religionsutøvelse kan ha på unge sinn og deres psykiske og fysiske helse. Her skildres et læstadiansk miljø og vi  følger en liten gutt mot modning og sin egen kunstneriske bane. Hvilke krefter former et kunstnersinn?Hvilken betydning har kunsten for kanalisering av traumer?

Utdrag fra romanen:
Valørsprang, sa rektor Gravum så høyt at alle kunne høre og han sa at kunsten er å skape rom gjennom farger, kontrastfarger, rødt og grønt, gult og blått. Men pass dere for den rødlig grønne farge, denne umulighet av en farge som er så vanskelig å se, en galskapens farge, og vi får brunfargen istedet! Det var den røde klatt i det grønne, denne pekefinger som nå skulle inn i mine bilder, og det var som denne mulighet, det lille signal jeg manglet! Han sa han og var glad jeg hadde slått meg inn på maleriet og vunnet meg et navn i et språk som kunne forstås, selv i galskapens land. Og han ba meg passe på så det ikke bikket over med det røde og grønne inn i galskapens farge, slik det hadde gjort i hans liv.

ISBN: 978 -82-82-6330-0-0. ČálliidLágádus, 2018. 126 s. Innb. (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Paul Pedersen og Laila Lanes: Industrieventyr fra virkeligheten – Furufalten – Vuosvággi i Lyngen 1946-2016

industrieventyr.jpgIndustrieventyret på Furuflaten eller Vuosvággi, som stedet heter på samisk, startet i kjølvannet av annen verdenskrig. På relativt kort tid vokste det fram et både ekspansivt og bredt industrimiljø. Dette skjedde til tross for at bygda var helt uten industrielle tradisjoner. Stedet var i tillegg beskrevet som fattig, samisk, læstadiansk og sosialistisk – egenskaper som verken da eller senere er forbundet med entreprenørskap og bedriftsbygging.

Det er mange eksempler på steder som blomstrer i korte perioder. Kun et fåtall mindre steder i Nord-Norge har imidlertid maktet å skape miljøer som har vært i stand til å omstille og videreutvikle kjerneaktiviteter og føye til nye over generasjoner. Furuflaten er et slikt sted. Furuflatens utviklingsbane gjør oss nysgjerrige. Hva har en gjort på Furuflaten som en ikke har fått til andre steder?

ISBN: 978-82-8263-297-3. ČálliidLágádus, 2018. 392 s. Innb. 395.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, og haugenbok)

Mariann Jakobsen Mathisen: Nordlandsbåt og draug – en felles kulturarv

nordlandsbåt og draug.jpgFlott historiebok om nordlandsbåten hvor forfatteren ønsker å inspirere unge og eldre til å bli interessert i vår fantastiske kystkultur og trekulturelle historie.
Hvordan var det å reise på lofotfiske med nordlandsbåt på 1800-tallet? Sammen med førstereisgutten, skårungen, får du være med på en spennende seilas. Underveis møter du draugen og Sjørokk høvedsmann gjennom den nordnorske fortellerskatten.

I Nord-Norge bodde det samer, kvener og nordmenn, og alle hadde et forhold til nordlandsbåten? Men hvem bygde og hvembrukte den? En entusiastisk gjeng unge mennesker fra Kåfjord i Nord-Troms drar på jakt etter den sjøsamiske nordlandsbåten.

Boka er basert på forfatterens hovedoppgave i historie Med nordlandsbåten mellom praksis og symbol. Nordnorske fiskeres strategier mot fare og grenseforståelse 1830-1900 (2003). Arne-Terje Sæther er båtbygger, seiler og fotograf og har tatt de aller fleste bildene i dette rikt illustrerte verket.

ISBN: 978-82-997328-2-6. KASAVI/Båt og bilde, 2018. 216 s. Innb. 350.- (kan kjøpes fra Båt og bilde og Biblioteksentralen)

Tradisjonsmat fra Nord-Troms

tradisjonsmat fra nord-tromsEt praktverk om lokal mathistorie fra Nord-Troms. Boka inneholder hele 260 oppskrifter. 215 av dem var opprinnelig samlet inn på begynnelsen av 90-tallet  og publisert i heftet Mat og tradisjoner i Nord-Troms (1997). Boka inneholder også artikler om lokal mathistorie og hvordan folk levde i gamle dager i Nord-Troms.

Her finnes oppskrifter på tradisjonell kjøttmat, fiskeretter, bakverk, supper, desserter, drikker og ost.

Fotograf Jan R Olsen fra Kåfjord har tatt bildene og designet boka som har mange bidragsytere.

Kvensk, samisk og norsk tradisjonsmat i ny kokebok (Laila Lanes, 18.06.18 NRK Kvensk)

ISBN: 978-82-303-3884-1. Mattradisjoner i Nord-Troms, 2018. 199 s. Innb. 395.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen og haugenbok).

Reni Jasinski Wright: Nå er vi blitt så trygg i oss selv at vi kan selge oss til turister" – samisk turisme mellom kommersielle interesser, lokal kunnskap og verdensskapende praksiser

Reni Jasinski Wrights (1975-2017)  doktoravhandling om problemstillinger knyttet til salg av kultur i en urfolkskontekst.

Det etnografiske materialet arbeides frem i bevegelser fra akademiske tekster om samisk turisme, gjennom reisen til – og samarbeidet med Senter for nordlige folk i Kåfjord i Nord-Troms, en fotoutstilling, og involvering i en studietur til New Zealand for samiske reiselivsaktører, en reise som skulle bygge kunnskap nødvendig for fremtidig utvikling av etisk og ansvarlig samisk turisme.

I tillegg reflekterer den rundt den rapportering tilbake til prosjektet Samisk Reiseliv om den kunnskapsbyggingen som skjedde på denne studieturen.

Doktoavhandlingen er tilgjengelig som PDF i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/11849?show=full

UiT, Norges arktiske universitet, 2017. 213 s.