Stikkord: Nord-Troms

Publisert

Harry Solhaug og Jan Nilsen: Manndals-affæren 1925 – en dokumentarisk beretning om bygdeopprøret mot myndighetene

manndals-affæren 1925Den 30. november 1925 var det tinglyst tvangsauksjoner i bygda Manndalen som på den tiden tilhørte Lyngen kommune. Lensmann Rivertz med følge ankom bygda. På kaia ble de møtt med en 2-300 bygdefolk som ba dem forlate Manndalen. Vitner sier at lensmannen opptrådte truende, og sa han skulle slå hodene av det fremmøtte bygdefolket. Lensmannsfølget dro oppover bygda, med bygdefolket etter seg…

Heftet gir en dokumentarisk skildring av bygdeopprøret i Manndalen i Nord-Troms i 1925. Historien gjengis slik som avisene Nordlys og Tromsø skildret hendelsen i 1925 og 1926.  Heftet er en nyutgivelse av Manndals-affæren (1999) som i tillegg inneholder en fiksjonsberetning av denne historiske hendelsen skrevet av Harry Solhaug og lagmannsrettens dom mot de tolv tiltalte fra 20. november 1926.
Mer om opprørsbygda Manndalen skrevet av Lisa Vangen: http://www.maloalo.no/side/index.php/historier/200-opprorsbygda-manndalen10
Harry Solhaug og Jan Nilsen, 2014. 75 s. Heftet. 150.- (kan kjøpes gjennom savedesign.no)
Publisert

Harry Solhaug: Gáiski – luondu ja ealáhus

gaiskiTemaordliste med ord tilknyttet natur og næring brukt i Manndalen i Nord-Troms. Heftet er delt inn i under temaene natur og næring, landbruk og næring, fiske, leker og om tro. Til slutt følger en ordliste med alle ordene fra nordsamisk til norsk. Nordsamisk tekst.
I mange samiske områder merker man daglig hvordan samiske ord innen landbruk og utmark blir mindre og mindre brukt. Blant den yngre generasjonen hører man nesten bare norske ord, når de skal utrykke seg om landbruk og utmark, og dette gjelder også den samisktalende befolkningen. Mange av de norske termene blir ofte brukt både i offentlig og privat sammenheng, som igjen gjør at det er disse termene som blir ”samisk” på en måte.
Avdøde Ivar Vangen og Harry Solhaug, har samlet inn og bearbeidet mer enn 1100 ord og uttrykk, innenfor faget landbruk og utmark i perioden 2000 – 2002. Etter at Ivar Vangen døde har Harry Solhaug sammen med Samisk språksenter i Kåfjord gjort ferdig dette arbeidet.
Mearragátti olbmot leat dološ áiggiid rájis eallán das maid luondu sáhtii sidjiide addit, go sii meahcástedje ja čogge borramušaid meahcis ja bivde vuona. Go ássamat ja eallinvuogit nuppástuvve, de olbmot ohppe eatnandoalu ja návetdoalu. Eatnandoallu ja guollebivdu, ealuid várreguohtumat ja meahccedoallu ledje gittalagaid.
Ivar Vangen rohkki ja Harry Solhaug leaba jagis 2000 jahkái 2002 čoaggán ja válmmastan badjel 1100 sáni ja dajaldaga mat gullet eatnandollui ja meahci ávkin atnimii. Go Ivar Vangen jámii, de Harry Solhaug lea ovttasráđiid Sámi Giellaguovddážiin válmmastan dáid giellaávdnasiid.
Gáivuona suohkan – Sámi giellaguovddáš/Dávvi Álbmogiid Guovddáš, 2013. 30 s. Heftet. 50.-

Publisert

Anders Larsen: "Mearrasámiid birra” – ja eará čállosat / ”Om sjøsamene” – og andre skrifter

Mearrasamiid birraNyutgivelse av Anders Larsens Om sjøsamene (1950) i både norsk og nordsamisk versjon. Boka inneholder også artikler om Anders Larsen skrevet av redaktørene Ivar Bjørklund og Harald Gaski i tillegg til noen artikler skrevet av Anders Larsen selv.
Larsens ønske med manuskriptet Om sjøsamene var å synliggjøre at også samene langs kysten har en kulturarv og en fortid som var vel så verdifull som deres norske naboers. Dette er et tema som Larsen kjente svært godt, oppvokst som han var i et sjøsamisk miljø i ytre Kvænangen. Boka er en historisk og etnografisk dokumentasjon med inngående beskrivelser av skikk og bruk, fiske og fangst og trosforestillinger blant en folkegruppe som ble utsatt for en av de mest omfattende assimilasjonstiltak som noensinne har funnet sted i Nord-Europa.
Larsen var forfatter av den første samiskspråklige romanen, Beaiveálgu (Dagen gryr) fra 1912. Den ble nylig utgitt på nytt i tospråklig utgave.
Anders Larsena áigumuš girjjiin lei duođaštit ahte mearrasámiin ge lea kulturárbi mii lea seammá mávssolaš go sin dáru siidaguimmiid kultuvra. Larsen dovddai diliid bures, gii ieš lei bajásšaddan mearrasámi birrasis olggut Návuonas. Girji lea historjjálaš ja etnográfalaš dokumentašuvdna mearrasámiid dábiid, vieruid, jáhkuid, bivddu ja guolásteami birra álbmogis, mii dáidá leat gillán garraseamos assimilašuvnnašviggamuša mii olles Davvi-Eurohpás goassige lea iskon čađahuvvot. Mearrasámi čállosa lassin dán girjjis gávnnat teavsttaid mat eai leat ovdal almmuhuvvon, ee. Návuona sámegiela birra ja logaldat mii giehtadallá sámi dáidaga ja kultuvra.
ISBN 978-82-8263-147-1.  ČálliidLágádus, 2014. 227 s. Innb. 395.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)

Publisert

Anders Larsen: Beaiveálgu – Dagen gryr

beaivealguDen første samiske romanen, Bæivve-Alggo, fra 1912 er nå for første gang utgitt på norsk. Denne utgaven inneholder både nordsamisk og norsk versjon.
Forfatteren Anders Larsen, som var fra Kvænangen i Nord- Troms, gir i denne kortromanen et godt innblikk i sjøsamenes liv og tanker på begynnelsen av 1900-tallet, og hører uten tvil med blant de samiske klassikerne. Romanen skildrer utviklingen til sjøsamegutten Ábo Eira fra oppveksten til han blir en bevisst forkjemper for samisk språk og kultur. Romanens mål var å motvirke samenes følelse av mindreverdighet overfor de norske og var også en protest mot det norske samfunnets forakt for samene.
Oversatt til norsk av Harald O. Lindbach.
ISBN: 978-82-8263-1402. CálliidLágádus, 2013. 136 s. 250.- (kan også kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)

Publisert

Gjert Rognli & Ludvig Rognli: Várit leat seammát – jávkamin mearrisámi kultuvrra govat/Men fjellan e de samme – fotografier fra en utdøende kystkultur

fjellan e de sammeFraflytting, forfall og gjengrodde stier. Skjønnhet, ensomhet og glede. Kontrastene er mange i Gjert og Ludvig Rognlis dokumentarbok, som forteller en trist historie, men med respekt for generasjoners slit.
Multimediakunstneren Gjert Rognli begynte med å dokumentere utviklingen i nordområdene for noen år siden. Etter hvert vokste det frem en idé om å gjøre fotografiene til en dokumentarbok. For 2 år siden ble hans bror Ludvig engasjert som tekstforfatter til boken. Han er levende engasjert i samiske spørsmål og lokalpolitikk.
I boken analyseres samfunnsutviklingen i de sjøsamiske områder med bilder og tekst. Resultatet av er at noe forkastes, dør hen og forfaller. I boken er det også på pekt hvordan politiske beslutninger utenfra har påvirket det sjøsamiske samfunnet.Boka har over 100 bilder og lettlest tekst på nordsamisk og norsk.
ISBN: 978-82-828263-138-9.ČálliidLágádus, 2013. 125 s. Innb. 250.- (kan også kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)

Publisert

Inghild Karlsen: Kristians hus/Kristiana viessu/Kristian's house

kristians-husI året 2000 gjorde kunstneren Inghild Karlsen en reise langs kysten av Troms og Finnmark. I Rotsund i Nord-Troms oppdaget hun et merkverdig hus i fjæra. Hun stoppet opp og fotograferte huset innvendig og utvendig og kontaktet senere Marit Anne Hauan på Tromsø Museum. Sammen har de forsket på og dokumentert huset, stedet og mannen bak byggverket, sjøsamen Kristian Andersen.  Han var opprinnelig fra Repparfjord utenfor Hammerfest og var pasient ved Rotsund gård, som var et stort gårdsbruk og pleieinstitusjon for psykiatriske pasienter med behov for langvarig opphold. Huset er nå revet, men resultatet av prosjektet er denne flotte boka og en kunstutstilling med samme navn, Kristians hus, som vises på Senter for nordlige folk i Manndalen i august og september 2013.
I tillegg til fotografier inneholder boka 4 artikler med forskjellig vinkling skrevet av Inghild Karlsen, Marit Anne Hauan, Jens Ivar Nergård og Kjellaug Isaksen. Sammen gir de et interessant innblikk kulturelle og psykologiske aspekter tilknyttet mannen Kristian, hans byggverk, Rotsund gård og psykiatrihistorie fra Troms. Parallelltekster på norsk, nordsamisk og engelsk.
Karlsen, født i Tromsø, bor og virker i Tromsø og Oslo, er en av Norges fremste internasjonale samtidskunstnere. Hun er en kunstner med en mangfoldig kunstproduksjon, som med sine særpregede prosjekter og objekter stiller meningsbærende spørsmål som angår mennesker og kulturer.
Shizofrene Kristian bygde dette huset (Nordlys, 15.07.2013)
Kunstnerisk konstruksjon – utstillingen Kristians hus åpner til helgen i Mannndalen (Framtid i nord, 29.07.13)
ISBN: 978-82-8263-129-7. ČálliidLágádus, 2013. 124 s. 250.- (kan bl.a kjøpes gjennom haugenbok.no)

Publisert

Irene Larsen: Sortsolsafari

sortsolsafariPoeten Irene Larsen fra Skjervøy i Nord-Troms har gitt sin tredje diktsamling «Sortsolsafari».
Forlagets omtale:
Diktsamlinga  balanserer mellom samisk naturmytestoff og en urban-global samtid. Myten om kvinnen som bor sammen med en bjørn, og fødte en sønn med en bjørnelabb og en menneskehånd, flettes inn i kjøreturer på nordnorske fylkesveier, festivalbesøk og avstikker til et Nordsjøfastland som ikke lenger eksisterer. Diktjeget plasseres i en hverdagslig ramme, men med klar eksistensiell referanse utover hverdagen.
 
En lys veranda: Anmeldelse av «Sortsolsafari» i Nordlys (17.05.13)
Om Irene Larsen i Wikipedia: http://nn.wikipedia.org/wiki/Irene_Larsen
ISBN: 978-82-9306-528-9. MARGbok, 2013. 268.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no)

Publisert

Biekká fabmu – Wind Power (DVD)

biekkaEn dokumentarfilm om urfolksfestivalen Riddu Riđđus 20 årsjubileum lagd av Stein Bjørn.
Hva er det som gjør den sjøsamiske kulturfestivalen Riddu Riđđu i den lille bygda Manndalen i Nord-Troms til et internasjonalt kraftsenter med et stort nettverk blant verdens urfolk?
Vi følger avtroppende festivalleder Ragnhild Dalheim Eriksen på reisa mot jubileumsfestivalen i 2011. Den ble ikke helt som den engasjerte staben hadde tenkt seg. Etter noen dagers feiring i strålende sommervær, endres med ett festivalens karakter.
Tragedien i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011, kaster lange skygger utover hele landet. Mørket drar seg inn over festivalplassen i Manndalen og tunge regnskyer driver inn fra havet.
Med: Ragnhild Dalheim Eriksen, Lene Hansen, Geir Tommy Pedersen, Henrik Olsen, Anita Lervoll, Kent Marthinsen og Kirsti Lervoll.
Norsk tale. Engelsk tekst.
Pomor, 2012. 1 DVD (52 min.) 150.- (kan kjøpes gjennom savedesign.no)

Publisert

Anette Langås Larsen: "Fortellinger om læsing"

Larsen spør seg hvorfor bruker folk fremdeles blåsere når vi har et topp moderne helsevesen i Nord-Norge i denne mastergradsoppgaven avlagt ved Universitetet i Tromsø våren 2012.
En av hensiktene med denne studien er å synliggjøre og oppnå en dypere forståelse av folks bruk og erfaring med læsing i den nordnorske og samiske kulturen. Videre er det et fokus på skolemedisinske uforklarlige gode vendinger hvor helbreder er involvert. Jeg ønsker også å oppnå en dypere forståelse av hva som gjør at læsing fortsatt brukes av mange, til tross for dagens moderne, høyteknologiske helsevesen. Hva er det som gjør at tradisjonen lever videre fra generasjon til generasjon i moderne tid?
Tidligere studier har vist at helbredelse er mer utbredt i den samiske befolkningen enn i den øvrige. Jeg søkte derfor bevisst etter informanter fra områder med stor andel samisk befolkning, men kom ut med et resultat at informantene ikke la stor betydning i etnisitet i forhold til læsertradisjonen. Data er innhentet ved hjelp av kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer av seks informanter presentert som narrativer. Alle ble bedt om å fortelle om en hendelse hvor de hadde opplevd en god vending i et sykdomsforløp hvor de hadde brukt tradisjonell helbreder. Deres fortellinger har en sentral plass i intervjuene og analysen.
Fortellinger om læsing (gratis tilgang i Munin)
Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, 2012. 91 s.

Publisert

Matauk og gortto – noen fugler og fuglenavn

Fugleboka Matauk og gortto er laget av Storfjord språksenter. Den er  resultatet av et dokumentasjonsprosjekt av lokale fuglenavn som Storfjord språksenter har gjennomført i samarbeid med elever ved småtrinnet i kommunen. Boka inneholder informasjon om 36 fuglearter og deres navn på latin, norsk, nordsamisk, kvensk og finsk.  Fuglene er illustrert  av 2. klasselever ved Skibotn skole og Hatteng skole 2010 og 2011.

Boka har også kulturhistoriske fortellinger knyttet til hver enkelt fugleart. De er inndelt i matauk-fugl: fugler som var spist før i tiden, gortto-fugl:  overtro tilknyttet disse fuglene og bøla-fugl: de som vi skal være litt forsiktige med. Prosjektet har vært med på å øke bevisstheten rundt fuglearter, fuglenavn og språk generelt blant de deltagende skoleelevene i Storfjord.

Elektronisk tilgang: Matauk og gortto

ISBN: 978-82-998673-1-3. Storfjord språksenter, 2011. 43 s. 100.-  (kan bestilles fra: silja.mattila@storfjord.kommune.no)