Stikkord: Nord-Troms

Publisert

Våres norsk – ord og uttrykk fra Nord-Troms

Heftet har blitt til gjennom et dugnadsarbeid, der folk fra Nord-Troms har bidratt med ord og uttrykk fra denne regionen. Lisa Vangen i MaloAlo har gjort et stort arbeid med å være initiativtaker og  leder for denne innsamlinga. Forordet «Våres norsk – eiendommelighet, etnolekt og eiendom» er skrevet av språkforsker Åse Mette Johansen fra Manndalen.

Nord-Troms har mange ord og uttrykk som er i ferd med å gå i glemmeboka. Forskere kaller talemåten i Nord-Troms for etnolekt i stedet for dialekt da ord, uttrykk og setningsoppbygning har sammenheng med regionens samiske og kvenske kulturarv. Språket er også krydret med gamle norske ord i tilegg til påvirkning fra svensk, engelsk og tysk.

MaloAlo, 2011. 56 s. 150.-

Publisert

Inger Reberg: Silkesnora

Inger Reberg er opprinnelig fra Manndalen i Nord-Troms. Hun har nå gitt ut en erindringsbok som skildrer minner hun har fra årene 1944-45, evakueringstiden og tyskernes» brent jord» taktikk i Finnmark og Nord-Troms. Manndalen var den siste bygda som ble brent av tyskerne. Det er historien om en sjuårings opplevelser og minner om flukten fra gården, tap av dyr, gammeliv i Ápmelašdalen, brenning av hus i Manndalen og senere opphold på fremmede steder. Inger Rebergs familie ble avakuert til Andørja i Nordland. Innimellom finnes betraktninger om moter, religion, matvaner og folkeliv på den tiden. Silkesnora er navnet på hesten hun hadde et spesielt nært forhold til og som forsvant etter at familien rømte opp til Ápmelaš.

Inger Reberg, 2011. 187 s. 150.- (kan bestilles fra: borgen.regnskap@getmail.no eller fra savedeign.no )

Publisert

Mara & The Inner Strangeness: In dark places (CD)

Den samiske kunstneren og musikeren Marita Isobel Solberg fra Manndalen i Kåfjord er frontfigur i dette nye og særegne bandet fra Tromsø. In dark places er en EP med 4 låter med tekst og musikk av Solberg selv. Bandet har fått god mottakelse i pressen etter releasfest i Tromsø i november 2010. Referanser trekkes til Nick Cave, Tori Amos, Lydia Lynch og Patti Smith. 

Mara & The Inner Strangeness er Marita Isobel Solbergs hjerteprosjekt og blander musikk, installasjon, performance og visuell kunst. Med seg i bandet har hun Herborg Rundberg fra Kåfjord på piano, Christo Stangness på bass, Frank R. Iversen på gitar, Stig Arne Sigmund Pettersen på trommer og Rune Larsen på trekkspill.

Snål og unik slippfest (iTromsø 19.11.10)

Svært lovende mørketidsrock (Rikke Lange 15.12.10, iTromsø)

Mara & The Inner Strangeness spiller på årets Márkomeannufestival hvor de omtaler Marita Isobel Solberg som et av de mest nyskapende samiske artistene som finnes og gleder seg til å presentere den kommende stjernen på scenen.

Mara & The Inner Strangeness på My Space: http://www.myspace.com/maraandtheinnerstrangeness

MAR 111. Strange Mara Records, 2011. 1 CD. 99.-  (kan kjøpes bl.a.  fra Platekompaniet i Tromsø og via nettstedet http://maraandtheinnerstrangeness.blogspot.com/)

Publisert

Gunnar E. Kristiansen: han Larsen – sjøsamisk lærer, redaktør, forfatter og forsker

Várdobáiki samisk senter i Evenes har lansert sin egen skriftserie. Det første bidraget i skriftserien er skrevet av Gunnar E. Kristiansen og skildrer historien om sjøsamen Anders Larsen, lærer og forfatter som kjempet en livslang kamp mot assimilerings- og fornorskningenspolitikken rettet mot samene.  Anders Larsen var opprinnelig fra Segelvik i Kvænangen, men giftet seg med tiden til Sørvik i Harstad kommune. Larsen er mest kjent for å ha skrevet den første samiske romanen Bæivve-alggo, som kom ut i 1912. Han var også redaktør av den første samiske avisa Sagai muitalægje (1904-1911). Framstillingen fokuserer spesielt på hans samepolitiske virke i Sør-Troms.

Monsens bestefar likte denne avisa (NRK Sámi Radio)

Várdobáiki, 2010. 110.-  (bestilles via e-post: post@vardobaiki.no eller tlf:  76 98 50 20)

Publisert

Minde, Gunn Tove: Å leve sin sjel

Vitenskapelig bok om helse og livskraft blant samiske og kvenske kvinner i Nord-Troms. Minde ønsker med denne utgivelsen å gi et mer helhetlig bilde av helsesituasjonen i nord og betydningen av den åndelige dimensjonen. Størsteparten av bokas innhold består av livsfortellingene til ni kvinnelige informanter i alderen 56 til 85 år. Fortellingene er et vitnesbyrd om at samisk og kvensk kultur også innbefatter en åndelig dimensjon den dag i dag.  Kvinnene bak fortellingene er anonymiserte. De forteller om sitt liv, sin tro og læstadiansk livssyn, helbredere, krigsårene, evakueringen, psykiske plager, vold i nære relasjoner, motgang og medgang.

Å ha god helse innebærer noe mer enn bare fravær av sykdom. God helse er også å føle psykisk velvære, kunne opprettholde sin arbeidsevne og å være mest mulig aktiv langt opp i årene. Livskrafta får de i møte med elementene, naturen, dyr, Gud og mennesker.

Gunn-Tove Minde er utdannet sosiolog fra Universitetet i Tromsø i 1995. Nå arbeider hun ved Høgskolen i Harstad som førstelektor ved vernepleierutdanningen.

Å leve sin sjel (artikkel på Høgskolen i Harstads nettsider)

ISBN: 9788282580106. Licentia, 2010. 200.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no)

Publisert

Kaisa Johanna Maliniemi: Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk

Prosjektet «Minoriteter i offentlige arkiver – en undersøkelse av minoritetskulturers plass i offentlige arkiver», har hatt som mål å undersøke samer og kveners møte med myndighetene i Nordreisa og Kistrand (Porsanger), og hvordan dette møtet nedfeller seg i skriftlige dokumenter i kommunenes arkiver spesielt. Prosjektet er finansiert av ABM-utvikling, som er gjennomført av Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) med Kaisa Maliniemi som prosjektleder og forsker.

Publikasjonen er en kortversjon av den fullstendige rapporten fra prosjektet: Hva arkivene skjulte – en undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865-1984.

Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk (elektronisk versjon)

ISBN: 978-82-8105-084-6. ABM-utvikling, 2010. ABM-skrift #65. 114 s.

Publisert

Kaisa Johanna Maliniemi: Hva arkivene skjulte – en undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865-1948

Boka er den endelige rapporten fra et forskningsprosjekt om minoriteter i offentlige arkiv,  utført av Kaisa Johanna Maliniemi på oppdrag fra Landslaget for lokal- og privatarkiv. Prosjektet ble finasiert av ABM-utvikling  og Norsk kulturråd. 

Maliniemi har gjennomført systematiske undesøkelser av arkivene i Nordreisa og  Kistrand (Porsanger), som har resultert i ny informasjon om om samers og kveners relasjoner til lokalforvaltningen i disse to kommunene.

Dokumentene fra de to undersøkte kommunene viser at fornorskingens strenghet, hvordan den rammet forskjellige folkegrupper,og variasjoner fra kommune til kommune. I Nordreisa ble det drevet streng språkpolitikk der det ikke ble gjort noen forskjell mellom samer og kvener. I Kistrand, derimot, var det flere smutthull i den nasjonale språkpolitikken og i hvordan den ble iverksatt i kommunen. Kistrand kommunes arkiv inneholder en stor mengde samisk- og kvenskspråklige dokumenter.
Se omtale i Bok og bibliotek: http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&task=view&id=1020

Omtale i tidsskiftet Arkiv: Gudmund Valderhaug: En milepæl

ISBN: 978-82-997932-3-0. AMB-Media, 2010. 291 s. Kr. 275,-. (bestilles fra: post@abm-media.no)

Publisert

Jan Nilsen og Harry Solhaug: Manndalen Olmmáivággi – regulering, opprør, gjenreisning og samespørsmål

Flere bygder i Nord-Troms og Finnmark hadde problemer i forhold til myndighetenes gjenreisningspolitikk. Folket i bygda Manndalen i Gáivuotna-Kåfjord opplevde det kanskje særlig grad. Blant annet ble hele bygda kollektivt straffet ved at de ble nektet byggematerialer fordi noen av innbyggerne ikke ønsket den reguleringen som myndighetene iverksatte etter krigen. Noe som førte til gnisninger mellom internt i bygda. Landmåleren som myndighetene sendte til bygda skrev en rapport til Fylkesmannen i Troms om hvordan han opplevde tida i Manndalen og den motstanden han møtte her. Landmåleren ble «toget» ut av bygda, noe som resulterte i rettsak.

Denne utgivelsen inneholder dokumenter, brev, avisinnlegg og offentlig diskusjon og omhandler etterkrigstiden, gjenreisningen og samespørsmål i bygda Manndalen i Nord-Troms. Boka er skrevet av manndalingene Jan Nilsen og Harry Nilsen.

Alpha forl., 2010. 300.- (utsolgt)

Publisert

Siri Broch Johansen: Saras dagbok – barne- og ungdomsroman

 Siri Broch Johansen fra Tana debuterer som barnebokforfatter med Saras dagbok som har handlingen lagt til Manndalen i Kåfjord og til Larsbergtunellen ved Skibotn. Vi møter 11.årige Sara fra Manndalen som opplever prøvelser i livet når faren ser seg nødt til å legge opp gårdsdrifta og sende hennes beste venn, kua Násti, til slakteriet. Faren får ny jobb i Tromsø og begynner tilværelsen som ukependler. Etter hvert stifter hun bekjentskap med bergtatte Bákte-Lárás som bor inne i berget og de får gjensidig nytte av hverandre.

Romanen er skrevet i dagbokform og passer fint for aldersgruppen 8-12 år. (12-14 år etter forlagets anbefaling).

 Siri Broch Johansen er godt kjent med Kåfjord og Manndalen etter å ha jobbet mange år ved Samisk språksenter i kommunen.

Romanen er en storsatsing fra forlaget CálliiidLágádus som har gitt ut versjoner både på norsk og på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk i tillegg til lydbokversjoner. De samiskspråklige versjonene er gratis for grunnskoler som har opplæring i samisk.

ISBN: 978-82-92-044-87-2. CálliidLágádus, 2010. 87 s. 225.- (norsk)

Publisert

Siri Broch Johansen: Sárá beaivegirji – mánáid -ja nuoraidromána

Far har fortalt Sara om en gammel gubbe som bor i Lárásbaktitunellen. 11. årige Sara får et spesielt forhold til Bákte-Lárás, som bor inne i berget, Lárás-bákti. For lenge siden ble han tatt av de underjordiske, og har siden bodd inne i berget. Sara blir veldig lei seg da faren ser seg nødt til å legge opp gårdsdrifta i Manndalen og sende hennes beste venn, kua Násti, til slakteriet. Han får ny jobb i Tromsø og begynner som ukependler. Men Sara finner trøst. I drømmene ser hun løsningen. Nordsamisk tekst. Romanen er skrevet i dagbokform. Passer best for aldersgruppen 8-12 år.

Boka er Siri Broch Johansens første roman for barn og ungdom. Tidligere har Johansen publisert dikt og noveller i blader og antologier, og skrevet teaterstykke og lærebok. Romanen finnes også i sørsamisk og lulesamisk versjon og som lydbok  i norsk, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk versjon.

Johansen ble tildelt Samerådets litteraturpris for denne i 2011.

Áhčči lea muitalan nieidasis Sárái boares ádjá birra, gii orru Lárásbáktetuneallas. 11. jahkásaš Sárá oažžu erenoamáš oktavuođa bávttesisássiin Bákte-Lárásiin, gii dolin nuorra bárdnin geidojuvvui uldamáilbmái. Sárás šaddá hirbmat váivi go áhččis sádde su buoremus ustiba, gusa Násti, njuovahahkii. Dasa gávdna Sárá jeđđehusa, ja niegustis son oaidná čovdosa.

Girji lea Siri Broch Johansen vuosttas mánáid- ja nuoraidromána. Johansen lea ovdal álmmuhan divttaid ja noveallaid bláđiin ja antologiijan, ja čállán teáhterbihtá ja oahppogirjji. Davvisámegillii. Romána maiddái sáhtát guldalit jietnagirjis.

ISBN: 978-82-92044-84-1. CalliidLágádus, 2010. 87 s. 225.-