Stikkord: Nordisk råds litteraturpris

Publisert

Inga Ravna Eira: Gáhttára Iđit/Vokterens Morgen/The Guardian’s Dawn

Inga Ravna Eira har fulgt sporene bakover i tid, for å finne verdier som kan trøste oss og få oss til å føle oss trygge. Vi må stoppe opp og tenke hvilke konsekvenser klimaendringene skaper for oss i fremtiden.

Diktsamlingen er trespråklig. De nordsamiske diktene er gjendiktet til norsk av forfatteren selv og til engelsk av Kari Wattne.

Gáttára Iđit er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2021 fra det samiske språkområdet. Eira var også nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2019 for Ii dát leat dat eana (2018).

I begrunnelsen for nominasjonen står det:

«Boka er et speilbilde av de mange lagene med dobbeltkommunikasjon som nettopp er egenarten ved samisk poesi og joikestrofene. Denne boka utfordrer leseren til å lytte til og føle på hva det er for slags hjerteslag det samiske livet representerer fra en svunnen tid, i gjeting av reinflokken, naturens spiskammer og naturmenneskets overlevelsesånd.»

Disse kjemper om Nordisk råds litteraturpris (Oddvin Aune, 25.02.21, NRK).

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/gahttara-idit-vokterens-morgen-the-guardians-dawn_inga-ravna-eira/

Girjecálli lea geahccalan guorrat luottaid manos gávdnan dihtii árvvuid mat jeddesivcce ja oadjudivcce. Mii fertet bisánahttit ja smiehttat makkár váikkuhusaid dálkkádatrievdadusat buktet boahtteáiggis.

The author has followed a trail back to the past in order to find values that might comfort us and make us feel secure. We are forced to stop and think about what the consequences of climate change might mean for us in the future.

ISBN: 978-82-329-0106-7. Davvi girji, 2019. 72 s. innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi, og haugenbok blant andre)

Publisert

Niillas Holmberg: Såle

Norsk oversettelse av Juolgevuođđu (2018) som er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020. Poeten Endre Ruset har gjendiktet til norsk i samarbeid med Niillas Holmberg selv.

Såle er poetisk manifest som framhever betydningen av kontakten mellom menneske og jorda, det som har verdi for framtiden. Boken fremholder betydelsen av naturbasert tradisjonskunnskap samtidig som den stiller spørsmål om den passer inn i den moderne tiden og tankesettet.

År etter år kjemper samer mot utnyttelsen av deres land; det være seg gruver, jernbane, eller vindkraftparker. Hvem er det som kan hindre industrisamfunnet i å fullstendig utnytte og ødelegge markene? Ingen andre enn lokalbefolkningen. Men det svaret gjelder bare om befolkningen har bevart kontakten med landet.

Boka er gjennomillustrert av Inga-Wiktoria Påve. Illustrasjonene er viktige for bokens helhet. Gjennom boken, side etter side løper en ubrutt linje som danner en sirkel.

Boka er også oversatt til finsk: Jalkapohja (2019)

ISBN:978-82-90625-98-1. DAT, 2020. 144 s. Heftet. 195.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og gavpi.org)

Publisert

Inga Ravna Eira: Dette er ikke den jorda

Gjendiktning til norsk av Inga Ravna Eiras Ii dát leat dat eana (2018).

Denne diktfortellingen handler om gudinnen Uksáhkás fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne. Hun har kommet tilbake til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var.

Uksáhkká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda. Hun krever svar fra jordens, eller solens barn før hun drar tilbake. Hun vil vite hva hun skal fortelle den rådende familien om den jorda som de overlot til jordens barn, for at de skulle ta vare pâ den.

Forfatter Inga Ravna Eira løfter med dette opp et aktuelt tema. Klimaendringer er i høyeste grad aktuelle i dag og samene føler disse på kroppen daglig, fordi klimaendringer spesielt påvirker primærnæringene. Boka er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2019 fra det samiske språkområdet.

Inga Ravna Eira i Karasjok får besøk av Pia Rivelsrud og Bokekspedisjonen: https://tv.nrk.no/serie/bokekspedisjonen/2019/MKDE22000219/avspiller sendt i NRK 22.08.19.

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/dette-er-ikke-den-jorda_inga-ravna-eira/

ISBN: 978-82-329-0120-3. Davvi girji, 2019. 64 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Publisert

Nils-Aslak Valkeapää: Beaivi, áhčážan

Nyutgivelse av Nils-Aslak Valkeapääs mest kjente diktsamling Beaivi, áhčážan (1988). I 1991 ble han tildelt Nordisk råds litteraturpris for dette verket som inneholder ca 390 historiske fotografier av samer fra hele Sápmi.

Beaivi, áhčážan er et epos om det samiske folket. Gjennom bilder og dikt skildres historien fra de tidligst kjente helleristningene og fram til moderne tid. Den kan leses som en reise i den samiske kulturbevisstheten med dens tette forbindelse med natur og tradisjon. Dette verket har vært og er en viktig inspirasjonskilde for samiske forfattere og kunstnere.

Boka er gitt ut på norsk: Solen, min far (1990); engelsk: The Sun, my Father (1997) og finsk: Aurinko, isäni (1992).

Boka er digitalt tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket: Beaivi, áhčážan (1988)

ISBN 978-82-90625-90-5. DAT, 2018. 464 s. Innb. 350.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok blant andre)

Publisert

Niillas Holmberg: Juolgevuođđu

Juolgevuođđu er Niillas Holmbergs fjerde diktsamling på nordsamisk og hans første helpolitiske diktbok og poetiske manifest. Boken er gjennomillustrert av Inga-Wiktoria Påve.

I boka reiser en verden av symboler og ordbilder sambandet mellom jorda, og utfordringen med å verne den. Forfatteren påstår at vi må vende tilbake til våre føtter fordi det er med dem vi er i kontakt med jorda. Mellom jorda og føttene har vi til vanlig sko, og en av bokas sentrale skikkelser er skomakeren som produserer og selger sko.

Gjennom boka går illustrasjonene som en linje som danner en ubrutt sirkel, slik forståelsen av livet og naturen er blant mange urfolk.

Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020: Niillas Holmberg: Juolgevuođđu (2018)

Juolgevuođđu lea poehtalaš manifeasta, mii lea Niillas Holmberga vuosttas čađa politihkalaš diktagirji. Govvadáidaga lea dahkan Inga-Wiktoria Påve.

Dát diktagirji huksesta symbolaid ja giellagovaid máilmmi, mii guorahallá eanaoktavuođa ja hástalusaid dan gáhttemis. Girji čuoččuha ahte mii fertet máhccat julggiide, danin go juolggit leat min guoskkahusat eatnamii. Julggiid ja eatnama gaskkas mis dávjá leat gápmagat ja girjji okta deháleamos giellagovain lea ge gámagoarru gii buvttada ja vuovdala juolgesujiid.

ISBN: 978-82-90625-89-9. DAT, 2018. 144 s. Heftet. 160.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Publisert

Niillas Holmberg: Så den fremmede ikke blir mer fremmed

Så det fremmede Niillas Holmbergs bok, Amas amas amasmuvvat (2013)  er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris 2015 og ble tildelt Samerådets litteraturpris i 2014. Rawdna Carita Eira har gjendiktet diktsamlingen til norsk.
Diktsamlinga har selvbiografiske trekk hvor et dikter-jeg ved navn Niillas fører ordet. Boka har fem deler og følger Niillas gjennom ulike faser hvor kunstneridentitet og samisk identitet utforskes.
Hans humoristiske måte å påpeke saker, blandet med litt selvironi, overrasker leserne som vil nikke gjenkjennende. Fram trer en samisk kunstner som har vokst opp i, og kjenner, det tradisjonelle livet og som lever i det superglobale informasjonssamfunnet, skriver forlaget.
Holmberg er fra Utsjok i Finland. i dag er han bosatt i Tromsø. Han er en allsidig kunstner. Han er poet, sanger, musiker og skuespiller. I 2009 debuterte han diktsamlinga Dego livččen oaidnán iežan (Som om jeg hadde sett meg selv).
Omtalt i:
Norden skriv heim (Marta Nordheim, 19.1015. Bokbloggen,NRK)
ISBN: 978-82-90625-80-6. DAT, 2015. 133 s. Heftet. 195.-

Publisert

Sollaug Sárgon: Gå opp gjengrodd sti

gå opp gjengroddGjendiktning til norsk av Sollaug Sárgons diktsamling Savvon bálgáid luottastit (2010), som er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2013.
Med naturlyriske skildringer hylles livet. Vi blir minnet om våre forfedres arv, naturfolkets levevis. Diktene gir også et bilde av et samisk samfunn som vi synes å fjerne oss fra.
Gjendiktet til norsk av Laila Stien og Mikkel A. Gaup.
ISBN 978-82-7601-215-6. Idut, 2013. 40 s. 225.-

Publisert

Niillas Holmberg: Amas amas amasmuvvat

amas amas amasmuvvatDen mangesidige kunstneren Niillas Holmberg fra Utsjok i Finland lanserte sin andre diktbok under årets Riddu Riđđufestival. Som i den første Dego livččen oaidnán iežan, er denne illustrert av Antti Väre fra Tampere.

Forlaget skriver:
Niillas leker med språket og språkbildene. På sin særegne måte bygger han bilder med ord og merker stiene som leder leseren til diktenes verden. Et konkret språkbruk gjør det lettere å følge hans tankeverden.

Naturen er alltid en del av hans dikt, direkte eller via omveier. Hans humoristiske måte å påpeke saker, blandet med litt selvironi, overrasker leserne som vil nikke gjenkjennende. Niillas stryker ikke med hårene. Han er rett på sak når det kreves. I boken er det også mange myke ord, også kjærlighet.

Nordsamisk tekst. Holmberg ble tildelt Samerådets litteraturpris for denne i 2014.

Niillas Holmberga (23 jagi) nuppi diktagirjjis nuorra almmái lea lávken guhkes lávkki ovddos guvlui. Ii dušše gielalaccat muhto maiddái mielalaccat.
Niillas stoahká sániiguin ja giellagovaiguin. Sus lea cielgasit iezas vuohki hukset sániiguin govaid ja dihkkádit bálgáid, mat dolvot lohkki divtta máilbmái. Konkrehtalaš giella addá buori coavcci cuovvolit su jurdagiid.
Luondu lea oppa áigge fárus su divttain. Njuolga dahje mohki bokte. Su humoristtalaš vuohki cuigestallat ja seammás veahás iezasge bilkidit bidjá lohkki himáhallat ja nivkkuhit, ahte aiddo fal nie. Niillas ii njávkka miehtegulgii. Son dadjá njuolga, go dasa lea dárbu. Girjjis leat olu maid litna sánit, ráhkesvuohta maid muhtimat váillahedje su vuosttas girjjis.

ISBN: 978-82-90625-71-4. DAT, 2013. 136 s. 200.-