Rosita ådå vásádusáj (Rosita på nye eventyr) er oppfølgeren til Rosita (2013). Tegneserien inneholder historier fra Nord-Salten og er illustrert av Sissel Horndal.
Det er sent på høsten og på vinterstid før jul. Anna og áddjá lager snøfreser. Rosita drar veden opp den stupbratte lia. Vi får også høre historien om bensinkannene i veikanten og hvorfor ingen klarte å stjele dem. Og noe underlig skjer når Inga og de andre drar med hest og slede til skogs for å hente granbusker til juletresalget.
Marita Elise Turi har oversatt til lulesamisk.
ISBN: 978-82-7601-243-9. Iđut, 2017. 40 s. Heftet. 120.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen og haugenbok)
Tradisjonell kunnskap fra samisk jordbruk i Nordre Nordland og Sør-Troms (DVD)
Dokumentarfilm om tradisjonell jordbruk i de markasamiske områdene i Nordre Nordland og Sør-Troms laget av Kurt Stormo og Bente Eilertsen.
Vi møter tradisjonsbærere som deler sine kunnskaper om hverdagen på det samiske småbruket for 50-70 år siden. Vi får lære hvordan de unngikk bunød og hvordan de laget og brukte verktøy og redskaper. Vi blir kjent med noen viltvoksende planter som tradisjonsbærerne brukte for å helbrede seg selv og dyrene.
Várdobáiki, 2015. 1 DVD. 20 min. 75.-
Oainnus nr. 4; Govat ja muitalusat Sámi eallin gaskal 1910-1925/ Foto og fortellinger Samisk liv 1910-1925
Fjerde nummer av Várdobáikkis skriftserie Oainnus forteller gjennom fotografier og fortellinger om hvordan livet var i de markesamiske bygdene i Sør-Troms og Nordre Nordland for 100 år siden.
Heftet forteller om samisk bosetting og liv mellom 1910 og 1925. Det er også laget en utstilling til temaet produsert av Várdobáiki samiske senter, og er en del av markeringen av 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917. Tekst på samisk og norsk.
Movt leai eallin márkkogilážiin 100 jagi áigi? Boares govaid bokte, ja muitalusat čadnon olbmuide dain govain, beasat vilppastit ja oaidnit eallima 100 jagi dassái, Nuorta-Nordlándda ja OarjeRomssa sámi ássiide . Čálusráidu muitala maid sámi ássama ja eallima birra gaskal 1910 ja 1925. Lassin dása reidejuvvo vuosehus govaiguin ja teavsttaiguin. Čálusráiddu ja vuosehusa lea Várdobáiki sámi guovddáš buvttadan, oassin čalmmustahttimis 100 jagi ávvudeami dan vuosttaš sámi riikačoahkkima Troandimis 1917.
ISSN 1892-2899. Várdobáikki, 2017. Heftet. 120.-
Per Lars Tonstad: Hestkuk fra sør – historier, skjemt og alvor fra Nordkalotten 1975-2017
Hestkuk fra sør skildrer journalist og forfatter Per Lars Tonstads møter med mennesker, kultur og natur på Nordkalotten gjennom 40 år.
Blant historiene er Tonstads møter med en overvåkingsagent, før han selv ble mistenkt for spionasje. Han ble samefolkets gjest, men livet i Karasjok var ikke så enkelt. Minoriteter måtte lide under våpenkappløp og supermaktenes spill. Historien om kverulanten som trappet opp sultestreiken, russiske pianolærerinner i Skiippagurra og begravelsen av katten Pjusken. Og om en halsbrekkende flytur til Svolvær med en pilot som febrilsk prøvde å navigere etter NAFs
veibok mens ei ødelagt dør hang under vingen.
Her er galskap og idioti, men også alvor og kunnskap. Forhåpentlig til gjenkjennelse for dem nordpå, og til innsikt for søringene.
Derfor måtte jeg skrive denne boka (Per Lars Tonstad, Nordlys, 04.10.17)
ISBN:ISBN: 978-82-8263-241-6. ČálliidLágádus, 2017. 200 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, adlibris og norli)
Gun Margret Utsi: Nïestesjidh – Niesteboazu – Tradisjonell reinslakt på Helgeland
Nyutgivlelse av Nïestesjidh – Niesteboazu – Tradisjonell reinslakt på Helgeland (2010). I den nye utgaven er nordsamisk kommet til i tillegg tilsørsamisk og nordsamisk. Her kan vi lære hvordan vi slakter og parterer reinskrotten samtidig som vi lærer de tallrike samiske begrepene knyttet til reinsdyret. Dessuten kan du nå sammenligne de sørsamiske og nordsamiske benevnelsene.
Dá de lea ođasmahtton girji, mii 2010s ilmmai máttasámegillii ja dárogillii. Ođđa girjái leat lasihan davvisámegiela.
Girji oahpaha mo njuovvat ja rihttet bohccogoruha, dan seammás go oahpaha bohccogoruha eatnat sámegielat doahpagiid. Dasto sáhtát maiddái buohtastahttit máttasámi ja davvisámi bohccogoruha namahusaid.
ISBN: 978-82-8263-196-9. ČálliidLágádus, 2016. 80 s. Innb. 270.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen), Gavpi og Adlibris blant andre)
Kalle Urheim: Ruodjo – Sacred breath from the Tundra (CD)
Kalle Urheim fra Tysfjord platedebuterer med det stemningsfulle albumet Ruodjo, som inneholder 9 låter, noen egenskrevne, fem salmer og en coverlåt av Bjørn Skifs. Urheims musikk er inspirert av blant annet salmene han har hørt i sin oppvekst og den lulesamiske joiken – vuolle. Ruodjo inneholder stemningsfulle ballader med smak og jazz og rock. Tekstene er på lulesamisk.
Albumet er utgitt Alvvat Records i Tromsø og er produsert av Svein Schultz. Med seg har han musikerne Martin Lien (trommer), Kristoffer Juel (piano og keyboard), Dag Okstad (bass) og Frank Cock (gitar).
Synger ut om håp (UiT, 16.07.16)
Kalle Urheim presenterer «Ruodjo» (Avisa Nordland)
Tilgang i Spotify: Ruodjo – Sacred breath from the Tundra
ALVVCD002. Alvvat Records, 2016. I CD (37 min.). Kan kjøpes gjennom Stoorstålka
Jovnna-Ánde Vest: Astrid ja Anton
Jovnna-Ánde Vest har gitt ut ny roman på nordsamisk. Astrid ja Anton er første bok i en romanserie med to bøker -Astrida gilvvagárdi (Astrids hage). Leseren blir kjent med familien Soldahl. Hovedpersonen Astrid identifiserer seg fullstendig med familien Soldahl og ønsker å holde sin egen slekt hemmelig. Romanen tematiserer samisk fornorskningshistorie i Nordland.
Livet til Astrid og Anders endres når deres yngste barnebarn, Anton, blir født. Han ligner ikke på søstrene sine. Dette sjokkerer familien, spesielt Astrid. Hun blir innesluttet, trekker seg mer og mer tilbake og blir til slutt dement.
Det utvikler seg et spesielt forhold mellom Anders og Anton. Slik blir også Astrid kjent med barnebarnet. Hun oppmuntres til å fortelle Anton om barndommen sin. Hun gjentar og gjentar fortellingen om hesteturene til faren og henne.
Lohkki oahpásmuvvá Soldahl-bearrašii. Váldopersovdna Astrid lea identifiseren iežas ollásit Soldahl-bearrašii ja háliida iežas soga bissut čiegus áššiin.Sudno isidiin eallin rievdagoahtá go nuoramus mánáidmánná Anton riegáda. Son lea áibbas earálágan go su oappát. Dát suorggaha bearraša ja erenoamážit Astrida. Son jaskkoda ja geassáda Astrid eanet ahte eanet olbmuin. Loahpas son muittohuvvá.
Ádjás ja Antonis šaddá hirbmat buorre oktavuohta. Nie oahpásmuvvá Astrid maid Antoniin. Son movttiida Antonii muitalit iežas mánnávuođas. Son geardduha ja geardduha muitalusa sudno áhčiin heastamátkkiid
Romána lea vuosttas girji Astrida gilvvagárdi guovtti románaráiddus.
ISBN: 978-82-7374-995-6. Davvi girji, 2015. 180 s. Heftet. 280.-
Marianne Neeland Soleim, Jens-Ivar Nergård, Oddmund Andersen: Grenselos i grenseland – samisk og norsk losvirksomhet i nordre Nordland og Sør-Troms 1940-1945
Boka gir et innblikk i grenselosenes dramatiske historie under okkupasjonsårene.
Det er lagt vekt på å skildre lostrafikken i et historisk perspektiv og særtrekk ved trafikken i ulike områder i nordre Nordland og Sør-Troms. Tidligere grenseloser, deres familier og flyktninger forteller om sine opplevelser og minner knyttet til lostrafikken.
Arbeidet som grenselos var slitsomt og farefullt, og flere av losene utsatte både seg selv og sin familie for livsfare. Boken viser det omfattende arbeidet tyskerne la i å forhindre flukt over grensen til Sverige, og hvor avgjørende grenselosenes kunnskap om fjellet var for å bringe flyktningene i sikkerhet. Vi får også et innblikk i hvordan både grenseloser og flyktninger ble mottatt av svenske myndigheter.
De samiske grenselosene fikk tvilsom behandling i etterkrigsårene både i form av urettmessige beskyldninger og manglende anerkjennelse. Grenselosenes innsats i Nordland har i lang tid vært glemt i norsk okkupasjonshistorie inntil de fikk oppreisning i 2005.
Grenselosene risikerte livet, men ble fratatt all ære (Stig Brøndbo, forskning.no)
ISBN: 978-82-8104-252-0. Orkana, 2015. 223 s. Innb. 389.- (kan også bestilles fra bl.a. haugenbok.no)
Roald Larsen: Glødende mørketidsland – levende sagntradisjon fra Nord-Norge
Glødende mørketidsland er bok nummer 5 i serien «Levende sagntradisjon fra Nord-Norge». Boka er delt opp geografisk, etter innsamlede sagn fra Finnmark, Troms og Nordland.
I forordet skriver Larsen: «Sagn fengsler oss fordi det beretter om tro, funderinger og forestillinger hos mennesker i fortid og nåtid. Når vi leser sagn blir vi fylt med uro, det skjulte og det fremmedartede. Sagn beretter om krefter mennesket ikke kan kontrollere, og som det bør passe seg for. Sagnenes virkelighetsforbindelse befestes ved at hendelsene ofte oppgis å ha foregått på et navngitt sted med navngitte personer. På det viset underbygges fortellingens troverdighet. Likevel finner vi ofte samme sagn knyttet til mange forskjellige plasser.»
Tidligere bøker i serien er: Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere (2002), Det uforklarlige Nord-Norge (2010), Det usynlige nord (2012) og Det skjulte Nord-Norge (2013).
Kvænangsforfatter ute med ny bok – for femte gang gir Roald Larsen ut bok om nordnorsk sagntradisjon (Framtid i Nord, 18.11.2014)
ISBN: 978-82-92742-21-1. Arktisk forl., 2014. 160 s. Heftet. 230 s. (kan kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)
Samisk stedsnavn i Skánik/Skånland
Debatten om bruk av samiske stedsnavn på Stuornjárga/Skånlandshalvøya har delvis vært preget av manglende kunnskap både om hva stedsnavn er og hvilken mengde samiske navn man har på Stuornjárga, i Skånland og Evenes kommuner. Samiske stedsnavn foreligger generelt lite i skrift i området. Den muntlige bruken og kunnskapen er omfattende. Norsktalende synes ikke å kjenne den flora av samiske stedsnavn man har, sannsynligvis da samiske stedsnavn brukes ved samisk tale. I tillegg har noen samiske bygdenavn kommet i bruk ved at enkeltpersoner har tatt navnene inn i norsk tale.
Asbjørg Skåden og Sigbjørn Skåden er redaktører for verket.
ISBN: 978-82-9197-352-4. Skániid girjie, 2013. 380.- (kan kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no )