Stikkord: nordsamisk

Publisert

Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš

Henie Onstad Kunstsenter og Nordnorsk Kunstmuseum har laget den største retrospektive utstillingen om den samiske kunstneren Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš (1943-2001) til nå. Áillohaš er for mange kjent som skuespiller i filmen Ofelaš (Veiviseren) og for å ha joiket under åpningen av Lillehammer-OL. Andre kjenner han som den første samiske forfatteren som mottok Nordisk Råds litteraturpris og komponisten som mottok Prix Italia.

I Sápmi er Áillohas et kulturikon og en nasjonsbygger. Áillohaš var sentral i å etablere samiske forlag, forbund og festivaler, og kjempet for urfolksrettigheter i internasjonale fora. I tillegg etterlot han seg et betydelig kunstnerskap innenfor joik, billedkunst, poesi, fotografi, lydkunst, bokdesign, skulptur og artist books.

Boken som følger utstillingen viser frem bredden i Valkeapääs omfattende livsverk, og inneholder 11 tekster av Sigbjørn Skåden, Harald Gaski, Marjut Aikio, Lars Mørch Finborud, Geir Tore Holm, Elin Már Øyen Vister, Kristina Utsi, Joar Nango, Astrid Fadnes, Åsa Simma, Lise Dahl og Tone Hansen.

Tekst på nordsamisk og engelsk.

ISBN: 978-82-8294-036-8. Henie Onstad Kunstsenter/Nordnorsk kunstmuseum, 2020. 340 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi og adlibris blant andre)

Publisert

Mary Ailonieida Sombán Mari: Beaivváš mánát/Leve blant reptiler

Mary Ailonieida Sombán Mari har gitt ut en dobbelt-bok – Beaivváš mánát som innholder dikt på nordsamisk  og Leve med reptiler som inneholder dikt på norsk.

Tema for diktene i begge bøkene er fornorskningen.

Da Trondenes seminar, forgjengeren til Lærerhøgskolen i Tromsø, ble opprettet i 1826, var det med ett tydelig hovedmål: å utdanne lærere som kunne gi skolegang på norsk, tuftet på norsk språk og norske verdier til samiske barn.

Fornorskningsprosessen som den samiske befolkningen ble utsatt for i de neste 150 år er velkjent. Samiske barn ble tatt fra familiene sine og plassert i internatskoler hvor de som oftest ble fysisk avstraffet om de snakket samisk på skolens område.

I de to diktsamlingene ser hun på seminarets historie med samisk blikk. Diktene er både harde og vakre og gir en måte å forstå grunnen dagens lærerutdanning er bygget på. De gir ansikt til historisk rasisme og maktmisbruk, samtidig som de er en hyllest til landskapet hvor alt utspiller seg, og mest av alt til sola som spirituell kraft og kilde til liv.

Hun har selv laget maleriene som illustrerer boka. Diktene, en joik og bildene en del av kunstprosjektet «Nordnorsk Lærdom», et Koro-prosjekt (Kunst i det offentlige rom) som utsmykker det nye bygget for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved UiT – Norges Arktiske Universitet i Tromsø.

Boka er tilgjengelig som PDF: Mary Ailonieida Sombán Mari: Beaivvás mánát/Leve blant reptiler

Jeg var rasende når jeg skrev noen av diktene (Elin Margrethe Wersland, 09.03.22, Ságat)

Kunstverk i KORO-prosjekt nominert til Nordisk råds litteraturpris (Kunstavisen, 03.03.22)

Boka er blant de nominerte til Nordisk råds litteraturpris 2022: Mary Ailonieida Sombán Mari: Beaivvaš mánat

Fargeløst og klart (Sumaya Jirde Ali, Vinduet, 21.01.22)

For første gang i historien er en samisk bok kåret som årets vakreste bok (Kreativt Forum 28.10.21)

Nye dikt, joik og bilder fra Mary Áilonieida (Hilde Kat. Eriksen, 23.10.20, Nordnorsk forfatterlag)

-In leat nagodán skuvlla vázzit (Astrid Helander, Ávvir, 28.01.21)

Kritisk kvartett 2. mars 2021 (Litteraturhuset i Bergen. Med Frode Helmich Perdersen, Carina Beddari, Eirik Vassenden og Katrine Heiberg. YouTube. Beaivváš mánát/Leve med reptiler er en av fire skjønllitterære utgivelser som diskuteres. Fra 19:50 )

ISBN: 978-82-6920940-2. Mondo, 2020. 79 s.350.- (Kan bestilles fra mondotromso@gmail.com, Gavpi,

Publisert

Camilla Kuhn: Lunda rijremeskuvlesne/Lunda riidenskuvllas

Sørsamisk og nordsamisk oversettelse av Kuhns Lunda på rideskole (2016).

Lunda er en liten hest som har sin første dag på rideskolen. Men det er mye som går galt for Lunda. Hun havner i buskene, sperrer trafikken og galopperer når hun skal trave. Det er visst ikke grenser for hvor mange måter det går an å dumme seg ut på når man er nybegynner på rideskole.

Teksten er i versaler og det er kun én setning på hvert språk på hver side slik at den egner seg for de aller ferskeste leserne.

Boka er oversatt til sørsamisk og nordsamisk av Maria Gunilla Påve Wilks. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

ISBN:978-82-93402-45-0. Gïelem nastedh, 2020. 34 s. Innb. (Kan bestilles fra Saemien sijte, Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Lemet-Jon Jovnna: Erin

Erin er en fjorårskalv. I boka forteller hun om årets hendelser og om dyr, fugler og insekter som hun har møtt siden hun var en nyfødt kalv. Erin kommuniserer med alle dyrene som hun møter og forteller også hvorfor hennes folk kaller henne Erin. Nordsamisk tekst.

Bildeboka er illustrert av Malle Remmel.

Erin lea čearpmat. Dán girjjis son muitala jagi dáhpáhusain, ealliid, lottiid ja divrriid birra maid lea deaivan, dalle go lei miessi. Erin gulahallá buot ealliiguin maid deaivá. Muitala gal maiddái manne su olbmot dadjet son lea Erin.

Ill. Malle Remmel.

ISBN:9788282633932. ČálliidLágádus, 2020. 40 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

Publisert

Rita Sørly: Ábiid plástihkat/Plasten i havet

Forsker og forfatter Rita Sørly har kommet med oppfølger til Namako og tentaklene/ Namako ja bivdojuolggit (2018).

Forskerne Aihe og Whina reiser sjøveien fra Otago på New Zealand til Gamvik i Norge. De skal delta på en konferanse der og undersøke en gåsenebbhval som har strandet i fjæra. Hvalen bor på dypet i tropiske vann. Hva har ført hvalen helt til Gamvik på Finnmarkskysten?  På turen opp til Norge reiser de med båt og skal forske på plast i sjøen hele veien opp til Norskehavet og Gamvik.

Sørly har gitt ut boka i samarbeid med forelegger og forfatter Rauni Magga Lukkari som har oversatt til nordsamisk. Boka er illustrert av den kjente illustratøren og forfatteren Malgorzata Piotrowska.

 Aihe ja Whiva oahpás­muvvaba boggi dillái ábis (Astrid Helander, 21.10.20, Ávvir)

Dutkkit Aihe ja Whina johtiba mearaid mielde Otagos, New Zealanddas gitta Norgii. Soai áiguba dutkat muohtofávrofállá mii lea rievdan fiervái. Fállá ruoktun leat trohpalaš ábit. Manin son fális rievddai nie guhkás, gitta Gáŋgaviikka fiervái?

ISBN: 978-82-92473-37-5. Gollegiella, 2020. 55 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Eivor Meisler: Mepusa ja nuoskkes spiinnit

Nordsamisk oversettelse av Mepusa og de skitne svina (2020).

Den er oppfølger til Bahánihkkánis Mepusa ja Kamikazeveahka (2018) som handlet om den grusomme katta Mepusa og hennes feider med musene på en bondegård i Bonvika.

Terroristen Adolf tapte kampen mot musene i Kamikazepatruljen og sitter nå pelsløs og nedbrutt i karantene. De skitne svina herjer vilt og uhemmet med bråkete og stinkende fjertefester, til stor fortvilelse for de sofistikerte og renslige yogasauene som må dele fjøs med dem.

Men så en dag blir den lille grisungen Purki tvangsbadet og sendt på bondens marked for å vinne premie. En stor skam for en gris, med mindre han klarer å skitne seg til og beholde sin svinete ære.

Oversatt til nordsamisk av Liv Tone Boine.

Terrorista Adolf vuoittáhalai Kamikazeveaga sáhpániidda. Dál lea son karantenas, guolggai haga ja buot skurtnajagan. Nuoskkes spiinnit ridjet, skihkahuddet ja dollet guohca buoskkunfeasttaid. Dát lea váivin daid fiinna buhtes yogasávzzaide, geat šaddet orrut daidguin seammá návehis. Muhtin beaivvi lávggodovvo spiinnečivggaš, Purki, ja šaddá bákkus vuolgit boanddaid márkaniidda. Doppe sáhttá vuoitit bálkkášumi, juoga mii lea hui heahpat spiinniide. Vuoitágo Purki vai nákce go duolvvidit iežas ja ain doalahit spiinniid gutni.

ISBN:  978-82-8263-398-7. ČálliidLágádus, 2020. 86 s. Innb. 225.-   (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

Publisert

Hanne-Sofie Trosten: Elle – Guohcamanit poastakantuvrras

Hanne-Sofie Trosten fra Tana debuterer med denne fortellingen om skøyeren Elle.

Elle er ikke en kjeltring, selv om om folk sier så. Elle er derimot velvillig innstilt og hjelpsom. Så går det ikke alltid slik som Elle vil, hun er uheldig. Noen mener også at Elle med vilje har funnet på å gjøre spillopper. I denne boka leser du om hendelser i Elles liv.

Malle Remmel har laget illustrasjonene i boka.

Elle ii leat skealbma, vaikke vel olbmot dadjet ge. Elle lea baicce buorredáhtolaš ja veahkkái. De ii mana buot áiggiid nu mo Elle lei áigon, son bártida. Nu oaivvildit ge muhtimat ahte Elle lea eaktodáhtolaččat hutkan hilbošit. Dán girjjis logat Elle fearániid birra.

ISBN: 9788282633833. ČálliidLágádus, 2020. 40 s. Innb. 225.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen og  gavpi)

Publisert

Paul Owen Lewis: Cuoppu-Nieida

Nordsamisk oversettelse av Paul Owen Lewis’  Frog girl (2001).

Når frosker plutselig forsvinner fra en innsjø bak en landsby på nordvestkysten av Stillehavet, våkner en vulkan i nærheten og en indianerjente blir kalt til et farlig oppdrag.

Jenta kommer til en spektakulær verden under sjøen, og blir avhørt av «Bestemor» om «barna hennes» som forsvinner. Hvem er denne mystiske gamle kvinnen? Og hva vil skje hvis barna hennes ikke blir returnert?

Boka er inspirert av de rike mytiske tradisjonene fra Haida, Tlingit og andre urfolk ved Stillehavskysten, hvis historier ofte forteller om individer som på mystisk vis havner inn i parallelle verdener bebodd av dyr i menneskelig form.

Oversatt til nordsamisk av Ánne Kemi.  Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek. Den er også gitt ut på lulesamisk og sørsamisk.

Makkár imašlaš árvádus lea čihkosis čázevuolde?

Seammas go cubbot fáhkestaga láhppojit Oarjedavvi rittus, buollá várri ja nieiddaš gohččojuvvo váralaš fearánii. Okta oassi girjji sisaboađus addojuvvo Haida Gwaii-guovllu prográmmii mii lea čeardda nuoraide geat háliidit váldit ruovttoluotta kultuvrraset.

Paul Owen Lewis lea almmuhan guhtta ieža mánáidgirjji oktan Storm Boŧ ja Grasper girjjiiguin mat lea sihke vuoitán bálkkašumi ja leat bures vuvdon.

ISBN: 978-91-982434-2-0. Bágo čálliid siebrie, 2020. 31 s. Heftet.

Publisert

Elin Anna Labba: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra

Nordsamisk oversettelse av Elin Anna Labbas Herrarna satte oss hit – om tvångsförflyttningarna i Sverige (2020).

For hundre år siden  begynte tvangsforflytningene av reindriftssamer i Sverige. Boka forteller denne historien gjennom de tvangsforflyttede sine øyne. Hun har samlet beretninger, foto, brev og joiketekster. Det er tidsperioden fra 1919, da den nye reinbeitekonvensjonen trådte i kraft, til 1932. Labba følger 8 familier som ble tvunget til å flytte.

Bakgrunnen for disse tvangsforflytningene var at Norge var blitt en egen nasjon. Den norske staten likte dårlig at folk flyttet over grensen med rein. De ville ha markene for egne landsmenn. I 1919 ble Norge og Sverige enige om å begrense hvor mange rein som kunne flyttes over grensen og tvangsforflytningene av reindriftsamer i Sverige ble satt i gang. Dette innledet også et mørkt kapittel i Sveriges historie.

Oversatt til nordsamisk av Lea Simma.

Den er også gitt ut som ebok: Elin Anna Labba: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra

I norsk oversettelse: Herrene sendte oss hit – om tvangsflyttingen av samene (2021)

Cuohti jagi áigi sirdigohte boazosámiid bákkuin. Eiseválddit gohcodit covdosa dislokasuvdnan, muhto sámegillii cieggá sátni bággojohtin. Vuosttazat geat bákkus saddet guoddit ruovttuideaset vulget dainna jáhkuin ahte besset fas ruoktot.

Hearrát dat bidje min muitala dál historjjá sirdolaccaid calmmiiguin. Elin Anna Labba lea cohkken muitalusaid, govaid, reivviid ja luohtedajahusaid ja das ilbmá olles koara jienaiguin, sis geat eai sat máhte muitalit. Moras mii ciegaduvvo muhto goitge manná buolvvas bulvii.

Relatert:

Folket som forsvant: Tromsø-samene som ble «svensksamer» – (Thor Anders Angelsen, iTromsø, 28.12.18)

Omtaler og anmeldelser:

Forteller den fortiede historien om tvangsforflytningen av samene i ny bok (Aftenposten 29.01.20)

Sverige tvingade samerna att fly från sitt land (Aftonbladet, 18.01.20)

ISBN: 978-91-1-310243-6. Norstedts, 2020. 190 s. 234.- (kan kjøpes gjennom adlibris)

Publisert

Alekander Kirkwood Brown: Vulle Vuojaš – Vulle Vuojaš finada Davvi-Norggas ja jieknálttás!

Bli med Skrue, Donald og guttene til Norge og Alta, det vil si KALDTJA! Den nordnorske nordlyshistorien starter på Alta (Kaldtja) lufthavn, fortsetter via Skrues iglo-ishotell før den tar oss med helt ut på viddene.

På hver sin snøskuter blir Donald og de andre endene kjent med både Finnmarksløpet (Skrinnmarksløpet) og en maskin som lager falskt nordlys! Historien tar til slutt helt av når altaværing og hopplegende Bjørn Wirkola (Ørn Knirkola) gjør sitt livs hopp.

Spesialutgave av Donald som er gitt ut også på lulesamisk og sørsamisk. Historien er skrevet av norske Aleksander Brown og tegnet av spanske Ferioli.

Berit Margrethe Oskal har oversatt til nordsamisk. Oversettingen er et samarbeid mellom Egmont serieforlaget og Trøndelag fylkesbibliotek.

Nejla (29) får endelig lese Donald Duck på morsmålet sitt(Ailin Maria Danielsen, NRK Sápmi, 09.09.20)

ISBN: 978-82-429-6805-0. Egmont serieforlaget, 2020. Heftet. 30.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen eller gavpi)