Stikkord: nordsamisk

Publisert

Inga Maybritt Bongo ja Sara Inga Utsi Bongo: Duodji ja hábmen – duodjegirji joatkkaskuvlla oahpahussii

Girji čilge obbalaččat maid duodjedoaba sisttisdoallá, mo hábmen laktasa duodjái, ja mo duodji ja hábmen lea ovdánan. Girji čájeha ovdamearkkaid iešgudet guovlluid duodjemálliin ja hábmen surggiin.

Duodji ja hábmen- girji heive oahpponeavvun joatkkaskuvlla oahpahussii ja lea doarjjan sidjiide geat beroštit duojis ja sámi hábmemis.

Boka tar for seg begrepet duodji, hvordan design flettes inn duodji, og hvordan duodji og design har utviklet seg. I boka er det eksempler på duodji og design fra ulike områder.

Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i duodji og samisk design.

ISBN: 978-82-329-0049-7. Davvi girji, 2022. 71 s. Innb. 309.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Jens Martin Mienna: Nilla ja Ádegáhttu ávvudeaba/Nilla og Atekatt feirer

Viđat girji Nilla ja Ádegáhttu ráiddus.

Nilla ja Ádegáhttu leaba Sámi álbmotbeaivvi ávvudeamis, muhto Nilla háliida ávvudit iežas miela mielde. Olggos soai mannaba, ja doppe de ávvudeaba leahtuin ja fuomášumiin. Fáhkka gullo juoga geađgi duohken, ja dat gal orru issoras.

Femte bok i Jens Martin Miennas serie om Nilla og Atekatt.

Nilla og Atekatt feirer Samenes nasjonaldag, men Nilla vil feire på sin egen måte. De drar ut og der feirer de med fart og fantasi. Plutselig hører de lyd bak en stein og det virker som om at det er noe skummelt.

Tekst på nordsamisk og norsk. Illustrert av Peter Martin Mienna. For aldersgruppen 3-9 år.

ISBN: 978-82-93781-04-2. Bárus, 2023. 41 s. Innb. 150.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Publisert

Ella Marie Hætta Isaksen: Danne galggat diehtit mun lean sápmelaš

Ella Marie Isaksens Derfor må du vite at jeg er same (2021) er gitt ut på nordsamisk.

Bajásšattadettiin lei Ella Marie Hætta Isaksenii sámi rámisvuohta
diehttelas, muhto dađistaga vásihii ahte ii buohkaide earáide lean
dát ollenge seamma diehttelas, ja ahte dat nai sáhtii hárdit soapmásiid.
Iežas historjjá guorahaladettiin gávnnahii ahte su lagamus bearrašis
leat dovdan dáruiduhttima, heahpada ja identitehta massima.
Ja son ieš lei maid vásihišgoahtán muhtun dain seamma áššiin.

Ovtta beaivvis nubbái gárttai Elle Márjái rolla sámi álbmoga
ambassadevran, go son dego geaidumiin darvehii NRK Stjernekamp
gehččiid beroštumi go juoiggai Máze gili. Muitalusat, maid geahččit
dan maŋŋel muitališgohte sutnje, movt buolvvat buolvvaid maŋis
leat vásihan bajásšaddat sápmelažžan, gárte goasii beare noađđin
20-jahkásažžii.

Muhto son ipmirdii ahte go muitala iežas birra, de
muitala seammás sin birra – vuostehágu, heahpada ja dáistaleami,
muhto maiddái oktavuođa, ilu, rámisvuođa ja doaivaga. Ja ahte son
ieš lea oassi ođđa nuorra sápmelaččaid lihkadusas mii sáhttá hábmet
buoret boahtteáiggi.

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv.

ISBN: 978-82-02-78744-8. Cappelen Damm, 2023. 218 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Odin Helgheim: Fenrisgumpe

Odin Helgheim  vuosttaš govvaráidoromána Ragnarok – Fenrisgumpe» lea jorgalan davvisámegillii.

Vikiŋgabártnis Ubbe Gunnhildssonas lea buot maid juo dárbbaša. Gievrras eadni gii ráhkista su, čeahpes viellja gii láidesta su, buorit ustibat ja olu suohttasat mat dáhpáhuvvet. Mii dán ráfi ges muosehuhtásii?

Dát muitalus lea dan birra ahte manahit válddi fámuide mat leat mihá gievrrabut go don ieš ja rahčamus vuoitit dan ruovttoluotta!

Odin Helgheim (riegádan 1996) lea eret Sandefjordas, muhto orui moadde jagi USA:s unnin. Doppe sus badjánii buolli berostupmi govvaráidduide ja nu son sárgugoii ies. «Ragnarok – Fenrisgumpe» lea su vuosttas govvaráidoromána.

Nordsamisk oversettelse av Fenrisulven (2020) – første bok i Helgheims tegneserie Ragnarok.

Vikinggutten Ubbe Gunnhildsson har alt han kan ønske seg. En sterk mor som er glad i ham, en talentfull storebror som rettleder ham, gode venner og masse eventyr. Det er i grunnen lite som kan true idyllen, trodde han.

Dette er en saga om å miste all kontroll til krefter mye mektigere enn deg selv, og om reisen for å vinne den tilbake.

Tegneserieroman for aldersgruppen 9-16 år.  Den vant Arks barnebokpris i 2020. Oversatt til nordsamisk av Berit Margrethe Oskal. Den er også gitt ut i lulesamisk og sørsamisk utgave.

«Ragnarok»-sárggus­ráidu almmu­huvvo sáme­gielaide (Áslat Issát Eira, 26.01.23, Ávvir)
Ragnarok-serien er ute på fem nye språk! (Egmont publishing, 25.01.23)

ISBN: 978-82-429-7466-2. Egmont serieforlaget, 2023. 127 s. Innbundet. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Publisert

Camilla Kuhn: Čorgenáigi/Ryddetid

Camilla Kuhns Ryddetid (2012) i nordsamisk/norsk utgave.

Det er ryddetid, men pappa og Jens vil heller dra i svømmehallen. Dessverre oppdager lillesøster dem idet de prøver å snike seg ut. Merkelig nok blir verken hun eller mamma sinte. Da pappa og Jens kommer frem til svømmehallen skjønner de endelig hvorfor.

«Løveunge» er en serie hvor det er kun én setning på hver side slik at den egner seg for de aller ferskeste leserne. Tekst på norsk og nordsamisk. Fortelling for aldersgruppen 3-7 år.  Ánne Márjá Guttorm Graven har oversatt til nordsamisk.

Boka er også gitt ut i lulesamisk/norsk og sørsamisk/norsk utgave.

Forlaget samarbeider med Leser søker bok i ønsket om at parallellspråklige bøker skal skape nysgjerrighet for språk. Ryddetid av Camilla Kuhn er valgt fordi den er en humoristisk fortelling som sier mye på liten plass.

ISBN: 978-82-02-78542-0. Cappelen Damm, 2023. 32 s. Innb. 179.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Publisert

Hánsa Anti: Árbevirolaš luossabivdu – Bajit Kárášjogas

Girji árbevirolaš luossabivdu Kárášjogas birra. Čálli beasai ieš mánnán vásihit Bajit Kárášjoga riggodagaid ávkkuheami, go lei áhčis mielde geassit luossabivddus.

Dalle ledje johkaleagis ássit birra jagi. Luondduriggodagat, ja erenoamážit luossa geassit dagai Bajit Kárášjoga rikkis guovlun.

Go rávisolmmožin álggii čállit dán girjji, de ledje dadjat buot ássit fárren doppe ere. Dattege beasai son jearahallat 9 olbmo geat ieža ledje bajásšaddan ja vásihan guovllu eallima.

Bok om tradisjonelt laksefiske i Karasjok. Forfatteren fikk selv oppleve naturrikdommene i Øvre Karasjok da han som barn fikk være med å fiske laks med sin far. Den gang var det mange som fortsatt bodde i elvedalen. Naturrikdommene, og da særlig laksen om sommeren, gjorde Øvre Karasjok til et rikt område.

Da han som voksen begynte å arbeide med teksten til denne boka var nesten alle flyttet fra dalen. Han fikk likevel intervjuet 9 personer som selv hadde vokst opp i dalen.

Tekst på nordsamisk og norsk.

ISBN:978-82-8263-492-2, ČálliidLágádus, 2022. 70 s. Innb. 265.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

Publisert

Anders Somby: Balddonasmáidnasat : ja muitalusat Sámis – Áslat Somby muitalan

Máŋga muitalusa dán girjjis leat čállojuvvon nugo áhččán, Áslat Persen Somby, njálmmálaččat lea muitalan daid. Muitalusaid juogadii jumešbártnážiiddisguin, Anders ja Per-Ivar Somby guoktáin, sudno mánnávuođabeivviin 1970-logus.

Dát leat muitalusat maid vuođđun leat dološ sámi cukcasat, árbevirolaš balddonasmáidnasat, earet eará duoddaris, ja muđui smávva somás muitalusažat beaivválašeallimis, maid duohken leat duohta dáhpáhusat.

Muitalusaid áigelinnjá fatná guovtti buolvva badjel. Áhči árbevirolaš muitalusaid njálmmálaš gaskkusteami rájes gitta girječálli čállinhápmái ja su ođđa muitalusaide, vásáhusainis mánnávuođastis rávisolbmoeallima rádjái.

Nordsamisk utgave av Spøkelseshistorier fra Sápmi– og andre fortellinger – etter Aslak Somby (2022).

Mange av historiene i boka er skrevet etter muntlige fortellinger av forfatterens far, Aslak Persen Somby. Historiene som han fortalte tvillingguttene sine, Anders og Per-Ivar Somby, da de var barn på 1970-tallet, var basert på alt fra eldgamle samiske sagn, til tradisjonelle spøkelseshistorier fra vidda og små artige hverdagshistorier med basis fra noen virkelige hendelser.

Tidslinjen i historiene strekker seg over to generasjoner, fra farens muntlige overføringer av tradisjonelle fortellinger, til forfatterens tekstversjon og hans nye fortellinger om egne opplevelser fra barndom til voksen.

ISBN: 9788282635035. ČálliidLágádus, 2022. 106 s. Innb. 265.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Josefine Somby: Bojena-Risten – gávcci máná sámi eadni

Josefine Somby lea čállán girji su eatni birra.

Dát girji muitala eatni ja su eallima birra dan rájes go son riegádii 1932:s dassážii go son vádjolii jagis 1994. Mun gii lean okta su mánáin, muittán ahte son humai olu ahte soames galggašii čállit girjji su eallima birra ja maid son lea vásihan. Mun háliidan dán girjji bokte gudnejahttit su muittu. Mun muitalan su bajásšaddan- ja bearašeallimis, oanehaččat eváhkkoáiggis nuppi máilmmisoađis, giella ja identitehta, árvvuid ja olbmo girjás eallima birra.

Mun sávan dán girjji sisdoalu bokte nagodan lohkkiide čábbát ja rehálaččat muitalit eatni eallimis mas vuolggasadji ii lean álki. Su nanu eallinmokta- ja sávrivuohta bargat dagahii goitge ahte manai bures loahpa loahpas. Lea muitalus gos don beasat mojohallat ja vel gatnjaliid čađa bohkosit.

Josefine Somby fra Kautokeino har skrevet bok om sin mor Bojena- Risten (1932-1994).

Hun pratet mye om at det burde skrives en bok om det hun hadde opplevd i livet og Josefine Somby  hedrer morens minne gjennom denne boka.

Her skildres hennes oppvekst som pleiebarn,  familieliv og tvangsevakueringen under andre verdenskrig. Andre sentrale temaer er språk, identitet, verdier og hennes opp- og nedturer som menneske og mor.

Bojena-Ristens liv hadde et dårlig utgangspunkt, men gjennom hennes iboende livsglede og stå-på-vilje, ble livet hennes godt tross mange utfordringer underveis skriver datteren.

Nordsamisk tekst. Boka er også gitt ut på norsk.

Mamma snakket mye om livsglede, til tross for forkastelse og traumer (Elin Margrethe Wersland, 05.01.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8263-502-8. ČálliidLágádus, 2022.  66 s. Innb. 245.-(kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Erik Westberg Vokal Ensemble: Sápmi – Rájáheapme/Gränslöst/Boundless (CD)

Dette albumet er et samarbeidsprosjekt  mellom de samiske artistene Frode Fjellheim, Katarina Barruk, Johan Märak og Erik Westberg Vocal Ensemble.

Albumet inneholder 11 spor hvor joik og samisk musikk kombineres med moderne korsang.

Det omfattende heftet inneholder, ved siden av verkkommentarer og biografier, også sangtekster på både engelsk, svensk og nordsamisk.

Tilgjengelig i Spotify: Erik Westberg Vocal Ensemble: Sápmi (2022)

SCD1184. Swedish Society, 2022. 1 CD (60 min.) 199.- (kan kjøpes gjennom Platekomaniet)

Publisert

KEiiNO: OKTA guokte (CD)

KEiiNO har siden debuten i 2019 etablert seg som et av Norges mest-strømmede popband og har med sine mange singelutgivelser fått mange hengivne internasjonale fans.

I Norge var MONUMENT 5. mest spilte norske låt på radio i 2021, og etno-elektro-pop trioen med røtter i Kautokeino, Oslo og Kristiansand har turnert i inn- og utland.

Espen Borge i NRK brukte ord som fjellstøtt og fengende om debut-albumet OKTA. Oppfølgeren Okta Guokte har de 10 låtene fra debuten og ytterligere 9 singler, inkludert den nyeste P3-hiten A New Beginning feat. Peder Elias og KEiiNO’s egen dansbare versjon av monster-hiten Shallow. Okta Guokte har også en 24 siders booklet med bilder og tekster.

Tilgjengelig i Spotify: OKTA guokte (2022)

HW2201. Hugoworld, 2022. 1 CD (59 min, 51 s.), 179.- kan kjøpes gjennom Platekompaniet og CDON blant andre)