Magne Einejord: Áiggit iežáhuvvet (CD lydbok)

aiggit iezahuvvotLydbokutgave av Magne Einejords roman Áiggit iežahuvvet (2007). Den skildrer et markesamisk miljø i en sterk brytningstid der fornorsking var den rette vei til et akseptert liv. Romanens jeg-person er ungdom i de første tiår etter krigen. Gjennom ham, fra ungdom til voksen alder, møter vi fornorsking slik den artet seg i markebygdene. Vi møter mange varianter av veien til fornorsking, og veien mot fornorsking. Einejord beskriver et miljø mange vil nikke gjenkjennende til. Skolene, kommuneadministrasjonen, offentlige kontor, politikere, utredere, hele maktapparatet står på den ene sida, ser kun den norske delen av befolkninga og det norske systemet som viktig. Romanen er lest inn av Inga Marja Steinfjell. Nordsamisk. Vedlagt finnes en ordliste for ord som er spesielt fra det markesamiske området.
Čoarddá Mágne govve románas márkosámi biras garra áiggis gonne dáruidduhttin lei rievttes bálggis rievttes eallimii. Girjji «mon» lea gaskkajáhkahas sámi nuorra vuosttaš logi jagi maŋŋel nubbe mailmmesoađi, ja lea čuovvu ja geahčči dasa mii dáhpáhuvvá dáruidduhttimis su Márkku gillis. Beassat čuovvut máŋggaid bálgáid dáruidduhttiimii, ja máŋggaid bálgáid dáruidduhttiima vuoste.
Čoarddá Mágne vuoset birrasa mii mángasat sáhttet dovdat. Skovllát, hálddahus, kántuvrrat, áššemeannodeamit, poletihkat, oppalaš servvodat ii veaháš gen vuhtii váldde sámi višu, sámi árvvuid ja ávvira.

ISBN: 9788291973623. Skániid girjie, 2016. CD. 380.- (kan kjøpes gjennom bokkilden.no og haugenbok.no)

Aage Solbakk: Sámi beakkánat – 900 – 1900

smi_beakknatBok om kjente samiske menn og kvinner fra 900-1900. Sámi beakkánat betyr samiske «kjendiser», men de  er veldig lite kjente for folk flest. I den norske historien, som samene er en naturlig del av, er disse neglisjert. Boka presenterer 17 samiske personer som fortjener å tekkes fram i lyset fordi de har vært viktige i samefolkets historie.

Vi får lære om Snøfrid Svånsedatter, den hellige Margareta, noaidien Anders Poulsen, prest og botaniker Lars Levi Læstadius, den sørsamiske presten Anders Fjellner, grunnleggeren av den første samiskspråklige avisen Christian Andreassen og predikanten Eriksen Johnsen fra Nord-Troms m. fl.

Har du hørt om noen av disse historiske samiske «kjendisene»? (Dan Robert Larsen, NRK Sápmi, 15.04.16)

Dán girjjis logat sámi beakkániid birra geat dattege eai leat beaggán. Mii leat goit bidjan girjji namman Sámi beakkánat, go mii oaivvildiŧ sii ánssášit gohčoduvvot danin. Eai sii leat beaggán gostige go sápmelaččat eai leat ieža čállán Sámi ja sápmelaččaid historjjá, nu leat eanaš deaŧalaš olbmot min historrjjás jávkan stuorraservodaga suoivana duohkái.

ISBN: 978-82-8263-186-0. ČálliidLágádus, 2016. 121 s. innb. 250.- (kan kjøpes bl.a. gjennom Biblioteksentralenhaugenbok.no og adlibris.com)

Johan Anders Bær & Dronefolk: Ritni (CD)

ritniDen kjente joikeren Johan Anders Bær fra Karasjok har sluppet nytt album med melodiske joiker ledsaget av energisk, elegant og leken musikk, skriver forlaget DAT.
Bær har selv komponert nye joiker i tradisjonell form. Duoen i Dronefolk, som består av Georg Buljo og Tom Rudi Torjussen, gir Bærs joik et moderne og velklingende bakteppe.
Johan Anders Bær har siden 1992 gitt ut flere album, både solo og sammen med Nils-Aslak Valkeapää.
Almmuhit ođđa skearru beassášlávvordaga konsearttas (Åse Pulk, 25.03.16, NRK Sápmi)
Skearroalmmuheamit lávus (Ovlla Gaup, 26.03.16, Ávvir)
DATCD-73. DAT, 2016. I CD. 169.- (kan kjøpes gjennom bl.a cdon.no og platekompaniet.no)

Emma Elliane: Dovddut eai gielis (CD)

dovddut eai gielisUnge Emma Elliane Oskal Valkeapää fra Kautokeino har gitt ut sitt første album.  Den inneholder 8 poplåter skrevet av den unge artisten selv. Tekstene er på nordsamisk og handler om kjærlighet, lykke, sorg og livet sett med en ung jentes øyne. Produsenter for albumet er de erfarne og dyktige musikerne Roger Ludvigsen og Kjetil Dalland.
Tilgjengelig i Spotify: Emma Elliane: Dovddut eai gielis (Fellings don’t lie)
DATCD-71. DAT, 2016. 1 CD. 169.- (Kan kjøpes gjennom cdon og platekomaniet)

Irdon: Máddariid lávlla (CD)

maddariid lavllaIrdon er et nyetablert band fra Inari i Finland.  Deres debutalbum inneholder ni egenkomponerte låter. Musikken er en blanding av  folkemusikk, joik, heavy rock og symfoniske elementer. Tekstene er på nordsamisk og henter inspirasjon fra den gamle samiske mytologien og dagsaktuelle saker som urfolkenes rettigheter i Lappland og andre steder i verden. Hovedtema er hvordan opprettholde en tradisjonell kultur og ennå være moderne og i utvikling.
Bandet består av Anni Guttorm på vokal, Oula Guttorm vokal og gitar, Juho Kiviniemi på bass og vokal og Patrik Fält på trommer/perkusjon. Oula Guttom og Juho Kiviniemi er også kjent fra bandet SomBy.
Singlen Máddariid lávlla (Song of the ancestors) ble sluppet i 2015 og ble godt mottatt spesielt av heavyrock lytterne.
Tigjengelig i Spotify: Irdon: Máddariid lávlla
Facebookside: Irdon
Tuupa records, 2016. 1 CD (45 min.) (Kan kjøpes gjennom recordshopx.com)

Elin Kåven: Eamiritni/Rimeborn (CD)

eamiritni.jpgElin Kåven feirer sine 10 år som artist med et veldig personlig album, der hun for første gang virkelig tar i bruk sin kulturarv – joiken. Man joiker det som betyr mest for en, så Elin har joiket blant annet bestemoren sin, niesen, og katta si. Tekstene er på nordsamisk, oversatt til engelsk i cd-heftet.
Eamiritni/Rimeborn ble gitt ut i Tyskland i november 2015, og ble nominert i kategorien The Traditional Ethnic Music under German Record Critics’ Award.
Albumet er tilgjengelig via Spotify: Eamiritni
Facebookside: Elin Kåven
NN070. Nordic Notes, 2016. 1 CD (38 min.), 220.- (kan bestilles gjennom http://elinkaaven.bandcamp.com/)
 

Stina Inga: Jámán oanehis bottu/Jag dör en kort stund

jaman oanehis bottuBoka er et langdikt der en kvinne skildrer sitt livs store kjærlighet som etter en stund forvandles til bitter besvikelse, panisk redsel og dødslengsel. Til slutt vokser sinnet og hatet fram, noe som fører til helbredelse og ny livsglede. Nordsamisk og svensk tekst. Boka har illustrasjoner laget av Stina Inga selv.
Stina Inga er fra Kiruna og debuterte med diktsamlingen Ferten eallima joksat i 1995.
Girji lea muitalus diktahámis gos nissonolmmos cállá iezas stuorra ráhkisvuodas mii rievdá bahca beahttasupmin, garra ballun ja jápmin jurdagiidda. Loahpas suhttu ja vassi jorrá nanusmuvvamii ja odda eallinmoktan.
«Saker och ting gör ont! Jag vill visa att det finns ett liv efter smärtan också (22.03.16, samer.se)
ISBN: 978-82-90625-83-7. DAT, 2016. 80 s. Innb. 110.- (kan kjøpes via bl.a. bokkilden.no, haugenbok.no)

Ante Aikio, Laura Arola: Ristáhči skeaŋka

ristahciSamuel bor i byen og gudfar Per fra Sápmi kommer for å besøke ham. Han er den morsomste voksne som Samuel kjenner, for gudfar har alltid tid til å leke med ham. Per har en stor gave med seg. I pakken er det en fin og myk ugle som ser så ekte ut. Den er hvit og den har store runde øyne. Når man trykker på uglas mage lager den lyder. Samuel undersøker ugla nøye. Den er veldig fin. Men hvorfor sa gudfar Per at ugla er magisk?

Eventyr for barn i alderen 3-6 år. Illustrasjoner av Katja Tapiola.

Sámmol orru gávpogis ja su ristáhčči Piera lea boahtimin Sámis su galledit.Piera lea buot somámus ollesolmmoš gean Sámmol dovdá, dasgo son viššá álo duhkoraddat. Ristáhčis lea stuorra báhkka Sámmolii.  Báhka siste lea fiinna litna skuolfi, mii lea áibbas dego albma. Dat lea jievjjas ja das leat stuorra jorba čalmmit. Go skuolffi čoavjji deaddila, dat bossu ja bumppista.Sámmol dutká skuolffi dárkilit. Dat gal lea hui čáppa. Muhto maninson Piera logai, ahte skeaŋka lea hui imašlaš? Máidnasat mánáide.

ISBN: 9788273749994. Davvi girji, 2015. 32 s. Innb. 185.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no og Biblioteksentralen)

Beate Heide: Cuvkejuvvon váibmu – govvagirji mánáide ja rávisolbmuide/Det knuste hjertet – en billedbok for barn og voksne

det knuste hjertet Beate Heide fra Andøya debuterte i 2015 med boka Liten Ida og Nordlyset, en tospråklig bok  på nordsamisk og norsk om  fem år gamle Ida som får leukemi og dør.

Denne gangen er det handler det om Lisa havner i fosterhjem fordi foreldrene hennes ikke greier å gi henne nok omsorg. For barn i aldersgruppen 6-9 år og voksne som har interesse for temaet. Forfatteren anbefaler denne for alle som er fosterforeldre.

Boka viser hvordan traumebevisst omsorg kan skape en ny start for barn som har hatt en tøff start på livet. Dette er en familiebok som egner seg godt til høytlesing og kan med fordel også brukes for adoptivbarn. I skole og barnehage kan den brukes som utgangspunkt til samtale om at familier er ulike. Boka kan også være en støtte til samtaler om hvordan man kan vise omsorg for hverandre.

Heide arbeider til daglig som spesial pedagog og klinisk pedagog. Tekst på nordsamisk og norsk. Boka er illustrert av Evy Martinsen og oversatt til nordsamisk av Sigbjørn Skåden.

Cuvkejuvvon váibmu -girji ea Lisa birra guhte fárre sadjásassiidii dan dihte go vánhemat eaba nagot váldit vára sus. Girji vuoseha goktes traumadidolas fuolla sáhttá reidet odda álggu mánáide geain lea leahkán váttis álgu eallimis. Lea veahkagirji man hiehpá buoragit lohkat jitnosit, ja midjas nai lea stuorra ávkin adoptiivamánáide. Skuvllain ja mánáidgárddiin sáhttá leat vuolggasadji ságastallat dan birra ahte veagat leat mánggaláganat. Girji sáhttá nai leat ávkin go ságastallá mánáiguin goktes nubbái galgá fuollat.

Ei bok alle fosterforeldre bør lese (Espen Mowinckel Petterson, 02.04.16, Vol.no)

Om å skrive om vanskelige temaer for å åpne om samtaler (Beate Heide, 20.02.17, Tekstualitet)

ISBN: 9788291973616. Skániid girjie, 2016. 95 s. Innb. 210.- (kan bl.a. kjøpes gjennom bokkilden.no og Biblioteksentralen)

Maren Uthaug: Nu dal lei

maren_uthaug_omslag_nu_dat_leiNordsamisk oversettelse av Maren Uthaugs debutroman Og sådan blev det (2013).
Handlingen i romanen foregår både i Sápmi og i Danmark.

Når Ristens far Knut forlater sin samiske kone tar han henne med seg når han flytter fra Finnmark til Danmark. Her vokser hun opp. Barndommens minner fra Sápmi, spesielt hennes bestemors råd og de samiske fortellingene, følger henne gjennom oppveksten og farger hennes hverdag. I Danmark kan hun ikke lengre være Risten. Hun må hete Kirsten for å bli ordentlig dansk. Først som voksen reiser hun tilbake til Sápmi for å besøke moren.

Romanen ble gitt ut på norsk i 2014: Sånn ble det.

Maren Uthaug har selv røtter i Sápmi, men har vokst opp i Danmark hvor hun har gjort stor suksess med sine satiriske og humoristiske tegninger.

Čálli lea ráhkadan muitalusa man dáhpáhusat leat sihke Sámis ja Danmárkkus. Risten áhčči Knut váldá nieiddas mielde go fárre Dánmarkui. Doppe son šaddá bajás áhčis luhtte. Mánnávuođa muittut, erenoamážit áhku rávvagat ja sámi muitalusat, leat su čuvvon bajásšattadettiin ja ivdnen su árgabeaivvi. Muhto ođđa báikkis ii sáhtán lean Risten, muhto Kirsten. Ii dattege šaddan gal «albma” dánskalažžan. Ollesolmmožin vuolgá de eatnis galledit.Romána eahpitkeahttá buktá ođđa fuomášumiid sápmelaččaid identitehta «digaštallamii”.

ISBN: 978-82-8263-187-7. ČálliidLágádus, 2016. 268 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no, adlibris.com og Biblioteksentralen)/E-bok. ISBN: 9788282633567. ČálliidLágádus, 2020. 199.- (kan kjøpes via e-bok.no)