Otso Kortekangas: Language, Citizenship, and Sámi Education in the Nordic North, 1900-1940

Otso Kortekangas presenterer samene som en aktiv, transnasjonal befolkning i det tidlige tjuende århundres Nord-Europa, og undersøker hvordan utdanningspolitikken påvirket samene bosatt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. I denne detaljerte studien utforsker Kortekangas hva argumentene var for mangelen på samisk språk i skolen, hvordan samiske lærere har fremmet bruken av morsmålet sitt i skolesystemene, og hvordan samenes historie er sammenlignet med andre urbefolkninger og minoritetsbefolkninger globalt.

Engelsk tekst.

In the making of the modern Nordic states in the first half of the twentieth century, elementary education was paramount in creating a notion of citizenship that was universal and equal for all citizens. Yet these elementary education policies ignored, in most cases, the language, culture, wishes, and needs of minorities such as the indigenous Sámi.

Presenting the Sámi as an active, transnational population in early twentieth-century northern Europe, Otso Kortekangas examines how educational policies affected the Sámi people residing in the northern parts of Norway, Sweden, and Finland. In this detailed study, Kortekangas explores what the arguments were for the lack of Sámi language in schools, how Sámi teachers have promoted the use of their mother tongue within the school systems, and how the history of the Sámi compares to other indigenous and minority populations globally.

Timely in its focus on educational policies in multiethnic societies, and ambitious in its scope, the book provides essential information for educators, policy-makers, and academics, as well as anyone interested in the history of education, and the relationship between large-scale government policies and indigenous peoples.

ISBN:9780228005698. McGill-Queen’s University Press, 2021. 149 s. Heftet. 265.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Anders Sønstebø: Samisk statistikk 2022/Sámi statistihkka 2022

Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.

Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.

Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.

Norsk og nordsamisk tekst.

Digital versjon (PDF): Anders Sønstebø: Samisk statistikk 2022/Sámi statisihkka 2022.

Publikasjonen er finansiert av Sametinget og Kommunal- og moderniserings­departementet.

ISBN: 978-82-587-1468-9 (trykt) ISBN: 978-82-587-1469-6 (elektronisk), ISSN: 0806-2056. Statistisk sentralbyrå, 2022. 161 s.

Nils Roger Duna: Sørsamisk reindrift gjennom ett år : med noen historiske tilbakeblikk, samerett og reindriftsrett

Det sørsamiske området er et stort areal som streker seg fra Saltfjellet og Umeälv i nord til Engerdal/Idre i sør. Den norsk/svenske riksgrensen deler området i to, men for den sørsamiske befolkningen eksisterer ikke grensen. De er ett folk, med felles språk, kultur og historie.

I denne boka setter Nils Roger Duna fokus på reindrifta og dagens utfordringer i det sørsamiske området. Det gis blant annet innblikk i reinen som dyreart, reindrifta og reindriftas rettsgrunnlag. Han belyser de utfordringer reindrifta i dag opplever grunnet arealtap og arealforringelse av alle slag. Dette er ikke bare en trussel mot den sørsamiske reindrifta, men også møt det sørsamiske språket og kulturen.

Gjennom boka blir du tatt med på en reise gjennom reindriftas «åtte årstider» i en natur som er både gavmild og krevende. Det hele er rikt illustrert med relevante bilder.

ISBN: 978-82-7129-424-3. John Grieg, 2022. 224 s. Innb. 320.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Haugenbok blant andre)

Indigenous Research Methodologies in Sámi and Global Contexts

Denne boken tar for seg konseptualisering og praktisering av urfolksforskningsmetodologier, spesielt i samiske og nordeuropeiske akademiske kontekster.

Den undersøker betydningen av samisk forskning og forskningsmetodikk, praktiske nivåer av å gjøre urfolksforskning i dag i ulike kontekster, samt globale debatter innen urfolksforskning.

Pirjo Kristiina Virtanen, Pigga Keskitalo og Torjer Olsen er redaktører. Engelsk tekst. Boka kan også lastes ned gratis som PDF.

This book addresses the conceptualization and practice of Indigenous research methodologies especially in Sámi and North European academic contexts.

It examines the meaning of Sámi research and research methodologies, practical levels of doing Indigenous research today in different contexts, as well as global debates in Indigenous research.

The contributors present place-specific and relational Sámi research approaches as well as reciprocal methodological choices in Indigenous research in North-South relationships. This edited volume is a result of a research collaboration in four countries where Sámi people live. By taking the readers to diverse local discussions, the collection emphasizes communal responsibility and care as a key in doing Indigenous research.

Contributors are: Rauni Äärelä-Vihriälä, Hanna Guttorm, Lea Kantonen, Pigga Keskitalo, Ilona Kivinen, Britt Kramvig, Petter Morottaja, Eljas Niskanen, Torjer Olsen, Marja-Liisa Olthuis, Hanna Outakoski, Attila Paksi, Jelena Porsanger, Aili Pyhälä, Rauna Rahko-Ravantti, Torkel Rasmussen, Erika Katjaana Sarivaara, Irja Seurujärvi-Kari, Trond Trosterud and Pirjo Kristiina Virtanen.

ISBN:ISBN: 978-90-04-42067-0. BRILL, 2021. 274 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen)

Coming of age in indigenous societies

Altfor ofte blir vi fortalt at aldring er noe negativt, mens blant urfolk er aldring ikke en degradering, men snarere en viktig del av livets syklus.

I denne boka forteller eldre om livets høst med egne bilder. Dette tverrfaglige forskningsprosjektet bruker en forskningspraksis kalt «photo stories».

Samarbeidende institusjoner er NORCE, UiT Norges Arktiske Universitetet, Høgskulen på Vestlandet, NORD Universitet og Universitetet i Helsinki. Det har vært deltakere fra Tayal-samfunnet i Taiwan, nordsamisk område, både sjøsamiske- og innlandssamiske, samt sørsamisk område i Norge.

De eldre har blitt fulgt av forskere, og utstyrt med kameraer for å ta bilder av sin egen hverdag. Fortellingene i boka handler om kjærlighet, glede, bekymringer og motstandskraft. Hovedbudskapet i denne boken er at relasjoner er avgjørende for et godt hverdagsliv til deltakerne, både relasjoner til sine landskap og områder, familie, tradisjonelle aktiviteter, mat og dyr.

Kunnskapene og perspektivene som formidles i denne boken er viktige for å øke majoritetskulturens forståelse av hva det innebærer å være et eldre menneske i et urfolksområde, og for å skape et samfunn med likeverd og rettferd i både Norge, Taiwan og verden for øvrig.

Forskningsteamet består av Mai Camilla Munkejord (prosjektleder og kontaktperson), June Brita Eira, Anne Giæver, Jan-Erik Henriksen, Grete Mehus, Tove Mentsen Ness og Wasiq Silan. Denne fotoboken er skapt i samarbeid med kunstneren, fotografen, journalisten og forleggeren Susanne Hætta. Den er skrevet på språkene nordsamisk, sørsamisk, norsk, tayal, kinesisk og engelsk.

ISBN: 978-82-690678-5-9. Susannefoto AS, 2021. 75 s. Heftet. 210.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie fra 1945 til 2000

3 bind av Odd Mathis Hætta sitt verk om Samisk kultur og historie.

Boka begynner med gjenreisning og oppbygging av samfunnet. En utilsiktet konsekvens av krigen var at fornorskningen stoppet opp pga. kun noen få måneders skolegang. Etter krigen oppsto et «mildere klima» med nytt syn på samene, men det tok lang tid før samisk kultur og språk ble styrket.

Det viktigste skjedde fra midten av 1970-tallet da det vokste fram en samisk kulturreisning. Samepolitikken ble satt under lupen med debatter og omtaler i medier. Fra 1970-tallet kom flere samiskspråklige bøker og samisk musikk. Senere – fra 1979 – er tiden viet kampen om utbygging av Altaelva.

Flere regjeringsoppnevnte utvalg utreder samiske rettigheter og forhold. Sameparlamentet i Finland (1973), Sametinget i Norge (1989) og i Sverige (1993).

ISBN: 978-82-690262-5-2. Odd Mathis Hætta, 2021. 281 s. Heftet. 279.- (Kan kjøpes gjennom Davvi girji og Biblioteksentralen)

Samiske stemmer i barnehagen

Fagbok som fokuserer på å ivareta urfolks rettigheter nedfelt i FNs barnekonvensjon. Etter rammeplan i 2017 skal alle barnehager formidle og gi barn kjennskap til samiske urfolks språk, verdier, historie og tradisjoner.

I boken møter du samiske kulturformidlere, ledere og barnehagelærere med lulesamisk, nord- og sørsamisk, skoltesamisk og sjøsamisk bakgrunn og perspektiver. Samisk historie, tradisjoner og kultur kan bidra til ny kunnskap om og refleksjon over måter å tenke medvirkning, danning og bærekraftig utvikling.

Boken handler om mer enn å formidle samisk historie, kultur og tradisjoner. Den formidler også ulike veier til kulturell, språklig og pedagogisk tenkning i barnehagen. Den handler om ulike innganger til kulturelt mangfold og hvordan kultursensitivitet kan bidra til respekt og likeverd. Forfatterne ønsker å inspirere til kritisk refleksjon og bidra til å videreutvikle den pedagogiske tenkningen som allerede finnes i dagens barnehager.

Boka henvender seg først og fremst til studenter på barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen. Boken henvender seg også til studenter på ulike kulturstudier og andre relevante utdanninger. Den er også interessant for forskere og andre interesserte.

Bente Fønnebø, Unni Jernberg og Anne-Lise Johnsen-Swart er redaktører.

Se utdrag fra boka: https://issuu.com/cdundervisning/docs/samiske_stemmer_i_barnehagen_bla_i_bok?e=0/85655863

ISBN:  978-82-02-66461-9. Cappelen Damm, 2021. 262 s. Heftet. 499.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Samenes historie fra 1751 til 2010

Bind 2 av Samens historie. Første bind Samenes historie fram til 1751 ble utgitt i 2004.  Dette bindet bygger på og problematiserer både eldre og nyere forskning innenfor etnografi, historie, religionsvitenskap og språkvitenskap og presenterer den til nå mest komplette oversikten over de siste 250 årene av samisk historie.

Aktuelle spørsmål rundt fornorskingspolitikk, samiske rettigheter til områder og ressurser, utviklingen av tamreindriften, grenseforhold i nord og forholdet mellom den samiske minoriteten og storsamfunnet blir inngående diskutert i boka. Sentralt i framstillingen står samenes forhold til den nye, norske sentralmakten fra 1814 og framover. Forfatterne viser blant annet hvordan synet på samene endres i takt med samfunnsutviklingen.

Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin er redaktører.

Nytt bokverk om samenes historie (Magne Kveseth, 02.02.21, UiT Norges arktiske universitet)

ISBN: 978-82-02-23554-3. Cappelen Damm, 2021. 540 s. Heftet. 599.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi, Adlibris og haugenbok blant andre)

Elin Anna Labba: Herrene sendte oss hit – om tvangsflyttingen av samene

Norsk oversettelse av Elin Anna Labbas Herrarna satte oss hit – om tvangsförflyttningarna i Sverige (2020).

1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinsflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.

De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges avgårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake.

Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne. Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige.

Labba fikk for denne Augustprisen i 2020 for årets svenske faktabok. Oversatt til norsk av Trude Marstein.

Finnes også som e-bok: Elin Anna Labba: Herrene sendte oss hit (epub). ISBN: 788253042497

Anmeldelse: En gave til oss alle (Knut Hoem, 01.02.21, NRK)

I nordsamisk oversettelse: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra (2020)

ISBN: 978-82-530-4248-0. Pax, 2021. Innb. 323.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi, Tanum og Adlibris blant andre)/E-bok: ISBN: 788253042497. Pax, 2021 (kan kjøpes gjennom blant andre bsebok og ebok.no)

Elin Anna Labba: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra

Nordsamisk oversettelse av Elin Anna Labbas Herrarna satte oss hit – om tvångsförflyttningarna i Sverige (2020).

For hundre år siden  begynte tvangsforflytningene av reindriftssamer i Sverige. Boka forteller denne historien gjennom de tvangsforflyttede sine øyne. Hun har samlet beretninger, foto, brev og joiketekster. Det er tidsperioden fra 1919, da den nye reinbeitekonvensjonen trådte i kraft, til 1932. Labba følger 8 familier som ble tvunget til å flytte.

Bakgrunnen for disse tvangsforflytningene var at Norge var blitt en egen nasjon. Den norske staten likte dårlig at folk flyttet over grensen med rein. De ville ha markene for egne landsmenn. I 1919 ble Norge og Sverige enige om å begrense hvor mange rein som kunne flyttes over grensen og tvangsforflytningene av reindriftsamer i Sverige ble satt i gang. Dette innledet også et mørkt kapittel i Sveriges historie.

Oversatt til nordsamisk av Lea Simma.

Den er også gitt ut som ebok: Elin Anna Labba: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra

I norsk oversettelse: Herrene sendte oss hit – om tvangsflyttingen av samene (2021)

Cuohti jagi áigi sirdigohte boazosámiid bákkuin. Eiseválddit gohcodit covdosa dislokasuvdnan, muhto sámegillii cieggá sátni bággojohtin. Vuosttazat geat bákkus saddet guoddit ruovttuideaset vulget dainna jáhkuin ahte besset fas ruoktot.

Hearrát dat bidje min muitala dál historjjá sirdolaccaid calmmiiguin. Elin Anna Labba lea cohkken muitalusaid, govaid, reivviid ja luohtedajahusaid ja das ilbmá olles koara jienaiguin, sis geat eai sat máhte muitalit. Moras mii ciegaduvvo muhto goitge manná buolvvas bulvii.

Relatert:

Folket som forsvant: Tromsø-samene som ble «svensksamer» – (Thor Anders Angelsen, iTromsø, 28.12.18)

Omtaler og anmeldelser:

Forteller den fortiede historien om tvangsforflytningen av samene i ny bok (Aftenposten 29.01.20)

Sverige tvingade samerna att fly från sitt land (Aftonbladet, 18.01.20)

ISBN: 978-91-1-310243-6. Norstedts, 2020. 190 s. 234.- (kan kjøpes gjennom adlibris)