Stikkord: norsk

Publisert

Gisle Jakhelln: Skoltesamisk byggeskikk

Boken formidler skoltesamenes kulturarv gjennom presentasjon av skoltesamenes byggeskikk.

Byggeskikk er et viktig element i en folkegruppes kultur. Gjennom bygninger og byggverks utforming kan leveforhold illustreres.  Skoltesamisk byggeskikk er lite kjent. Det er bare spredte, fragmentariske opplysninger om dette.  Denne sammenstillingen søker å samle det materiale som tidligere er presentert i forskjellige studier av samisk kultur og egne studier.

Denne presentasjonen gir først en forenklet oversikt over den samiske byggeskikken i nord, med utgangspunkt i skoltesamene, og hvor det under hvert hovedpunkt angis hvor den skoltesamiske byggeskikken sammenfaller med eller er forskjellig fra den nordsamiske. På slutten av denne presentasjonen gis en sammenfatning av de særegne skoltesamiske elementene.

Gisle Jakhelln (1942) er arkitekt  og har i alle år vært opptatt av nordnorsk byggeskikk og har bl.a. publisert arbeider om nordlandshuset. Han har også i internasjonale bokverk skrevet om bruk av torv som byggemateriale, bl.a. slik samene bruker torv for sine gammer.

ISBN: 978-82-8263-458-8. ČálliidLágádus, 2021. 85 s. Innb. 255.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

Publisert

Linda Trast Lillevik: Nils på Njukčagáisá – basert på barndomsminner fortalt av Nils Reidar Utsi

Nils på Njukčagáisá er en bildebok med fortelling som er basert på Nils Utsi sine minner fra sin barndom i Tana. Den gamle samiske troen og virkelighetsforståelsen er sentrale elementer i fortellingen.

Dette bokprosjektet kom i gang like før skuespiller Nils Utsi døde i 2019.

Linda Trast Lillevik debuterte i 1994 og dette er hennes fjortende bok. Sissel Horndal har illustrert boka.

Boka er også gitt ut i nordsamisk utgave: Niillas Njukčagáissás.

ISBN: 978-82-8263-456-4. ČálliidLágádus, 2021. 41 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Riddu Riđđu 30 jagi – mearrasámi dolastallamis riikkaidgaskasaš festiválan/Riddu Riđđu 30 år – fra sjøsamisk fest til internasjonal urfolksfestival/Riddu Riđđu 30 years – from coastal Sámi gathering to international Indigenous festival

30-års jubileumsbok for urfolksfestivalen Riddu Riđđu festivála.

En grillfest og noen konserter arrangert av lokale ungdommer i Olmmáivággi/Manndalen sommeren 1991 for å sette søkelys på og revitalisere den lokale sjøsamiske kulturen og identiteten, utviklet seg etter hvert til musikk- og kulturfestivalen Riddu Riđđu. Gjennom 30 år har Riddu Riđđu utviklet seg til en internasjonal og verdenskjent urfolksfestival som har presentert både verdensstjerner og nye samiske kunstnernavn.

Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Forfatter og fotograf Susanne Hætta er redaktør. Med bidrag fra Tor Mikalsen, Henrik Olsen, Geir Tore Holm,  Ragnhild Dalheim Eriksen og Lasse Jangås blant andre.

Spennande og fleirstemt festivalhistorie (Sigrun Høgtveit Berg, 05.02.22, Folkemusikk.no)

Det ulmende bålet i Gáivuotna og den samiske historien (Susanne Hætta, Riddu Riđđu Festiválá, 01.08.21)

Dolastallanfeasta ja muhtin konsearttat maid báikkálaš nuorat lágidedje Olmmáivákkis 1991 geasi ovdánedje dađi mielde musihkka- ja kulturfestiválan Riddu Riđđu. 30 jagi áiggis lea Riddu Riđđu ovdánan riikkaidgaskasaš ja máilmmidovddus álgoálbmotfestiválan masa leat searvan sihke máilmminásttit ja ođđa sámi dáiddárat.

A barbecue party and concerts arranged in the summer of 1991 by local young people in Olmmáivággi / Manndalen, a small village of around 1,000 residents at the very north end of Norway, developed over 30 years into the world renowned Riddu Riđđu international Indigenous music and culture festival, at which world stars and new Sámi artists alike have performed.

ISBN: 978-82-8104-449-4. Orkana, 20021. 327 s.  Innb. 399.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Samiske stemmer i barnehagen

Fagbok som fokuserer på å ivareta urfolks rettigheter nedfelt i FNs barnekonvensjon. Etter rammeplan i 2017 skal alle barnehager formidle og gi barn kjennskap til samiske urfolks språk, verdier, historie og tradisjoner.

I boken møter du samiske kulturformidlere, ledere og barnehagelærere med lulesamisk, nord- og sørsamisk, skoltesamisk og sjøsamisk bakgrunn og perspektiver. Samisk historie, tradisjoner og kultur kan bidra til ny kunnskap om og refleksjon over måter å tenke medvirkning, danning og bærekraftig utvikling.

Boken handler om mer enn å formidle samisk historie, kultur og tradisjoner. Den formidler også ulike veier til kulturell, språklig og pedagogisk tenkning i barnehagen. Den handler om ulike innganger til kulturelt mangfold og hvordan kultursensitivitet kan bidra til respekt og likeverd. Forfatterne ønsker å inspirere til kritisk refleksjon og bidra til å videreutvikle den pedagogiske tenkningen som allerede finnes i dagens barnehager.

Boka henvender seg først og fremst til studenter på barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen. Boken henvender seg også til studenter på ulike kulturstudier og andre relevante utdanninger. Den er også interessant for forskere og andre interesserte.

Bente Fønnebø, Unni Jernberg og Anne-Lise Johnsen-Swart er redaktører.

Se utdrag fra boka: https://issuu.com/cdundervisning/docs/samiske_stemmer_i_barnehagen_bla_i_bok?e=0/85655863

ISBN:  978-82-02-66461-9. Cappelen Damm, 2021. 262 s. Heftet. 499.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Arne Johan Nilsen: Samer i isen

Forfatter Arne Johan Nilsen fra Kjøllefjord synes ikke samene og kvenene har fått den anerkjennelse de fortjener i norsk polarhistorie. De var viktige for gjennomføringene av polarekspedisjonene på 1800-tallet. Derfor har han skrevet boka Samer i isen. Den følger samer og kvener på polferd med Nansen og Amundsen.

Der vi tidligere har lest om heltedåder fra nordmennenes synsvinkel får vi her en tolkning med fokus på samenes bidrag.

Vi får blant annet lese om Samuel Balto og Ole Ravnas møte med Nansen og deres ferd over Grønland.

Nilsen har selv både samiske og kvenske aner. Samer i isen er hans femte bokutgivelse. Han ønsker at denne boka også blir gitt ut på nordsamisk.

Eai ožžon dan fuomá­šumi maid ánssá­šedje (Kila Anti, 21.05.21, Ávvir)

ISBN: 9788230349700. Nilsenforlaget, 2021. 229 s. Heftet. 250.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)

Publisert

Heidi Persen: Ulddageađgi/Huldresteinen

Heidi Persen har skrevet en fortelling om huldra basert på en tradisjonell fortelling fra Stranda i Nordkapp kommune.

Iŋga og Anna er nabojenter som gjeter sauer. Hver morgen tar de på seg ranselen og går ut i marka med sauene. En dag kommer de til en stein. Anna advarte Inga om at hun ikke måtte komme bort i steinen.

Annas far hadde en gang vært i Repvåg og handlet. Han stoppet for å hvile seg mot denne steinen. Da han lente seg mot den, så forsvant han inn i den og kom til et fremmed hus. Der inne bodde en ung og veldig vakker jente.

For barn i alderen 7-9 år. Boka har både nordsamisk og norsk tekst. Hun har selv illustrert boka.

Huldresteinen sine hemmeligheter (Geir Johansen, 20.02.22, Ságat)

Iŋgá ja Ánná leaba gránnjážagat ja guođoheaba sávzzaid. Juohke iđida bidjaleaba niestelávkkaid sealgái ja vázzileaba meahccái sávzzaiguin. Muhtin beaivvi vácciiga ovtta geađggi lusa. Ánná gilddii Iŋggá guoskamis geađgái danin go dien geađggi vuostá mieiggastii su áhčči dalle nuorran ja jávkkihii geađggi sisa. Doppe lei ulddastohpu gos lei hirpmus čáppa ulddanieida, gii fáluhii áhččái borramušaid, njálgáid ja bumbol- ja silkeliinniide

Áhččii biehttalii go lei gullan ahte jus váldá vuostá maidige ulddain, de ii beasa šat goassige ruoktot. Go áhčči ii fuollan maidige de hoigadii uldaáhkku áhčči olggos geađggis. Áhčči čuoigalii ruoktot ja fuomášii ahte ulddanieida čuovvu su. Go ruoktu oidnogođii de ii suovvan áhčči šat ulddanieidda čuovvut.

ISBN: 978-82-329-0166-1. Davvi girji, 2021. 64 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Publisert

Hanne-Sofie Trosten: Elle – råtne egg på postkontoret

Norsk oversettelse av Elle – Guohcamanit poastakantuvrras (2020).

Elle er ikke en uskikkelig jente, selv om noen sier det. Hun er heller godhjertet og hjelpsom. Men så går det jo ikke alltid slik Elle hadde tenkt det. Hun er uheldig. Da sier folk at hun selv har tenkt ut fantestreker. I denne boken leser du om Elles mange påfunn.

Boka er illustrert av Malle Remmel. For aldersgruppen 3-9 år.

ISBN: 978-82-8263-437-3. ČálliidLágádus, 20021. 40 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Publisert

June Sommer Strask: Luottat sániin- sámi máidnasat mánáide/ Spor i ord – samiske sagn for barn

June Sommer Strask har funnet 29 samiske skapelsessagn i eldre kilder som hun har gjenfortalt i denne tospråklige boka for barn.

Skapelsessagn eller opphavssagn er ofte våre eldste sagn. De forteller om hvordan det samiske folket ble skapt, hvordan villreinen ble til, hvordan ueren fikk utstående øyne, og mye mye mer. Og kanskje handler de små fortellingene egentlig om større ting? Sagnene er humoristiske, skumle og forunderlige.

Boka er illustrert av Nina Marie Andersen og oversatt til nordsamisk av Thomas Hansen.

For meg er det viktig å formidle de samiske sagnene til barna (Elin Margrethe Wersland, 21.05.21, Ságat)

ISBN: 978-82-7601-260-6. Iđut, 2021. 79 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris, og Gavpi blant andre)

Publisert

Hans Petter Boyne, Svein Nordsletta: Luonddunamahusat/Samiske naturbenevnelser

Formålet med denne boka er å revitalisere naturbenevnelser på samisk for bruk i dagligtale, og kanskje spesielt når en ferdes ute i skog og mark.

De samiske naturbenevnelsene i boka er samlet inn for det meste fra innlandet, men også de vanligste benevnelsene som skriver seg fra kystområdene. Naturligvis kan det være forskjeller i betydning, lokal forståelse, i enkelte begreper, men vi har merket av hvor de lokale begrepene kommer fra.

Til slutt håper vi boka blir et spennende hjelpemiddel for å motivere til å ta i bruk de samiske naturbenevnelsene, som ikke er i daglig bruk lenger.

Tekst på nordsamisk og norsk.

 Luonddunamahusat – Samiske naturbenevnelser (Forfatterne samtaler om bok og tema på nordsamisk på Girjjálašvuođaguovddáš- Samisk litteratursenter- YouTube)

Dáinna girjjiin lea munnos doaivva ealáskahttit luonddunamahusaid beaivválaš sámegiela geavaheamis, ja soaitá erenoamážit go mehciin jođaša.

Girjái leat čohkkejuvvon luonddunamahusat eanaš siseatnamis Sámis, muhto leat maiddái váldon mielde dábáleamos namahusat riddoguovlluin. Lea dieđusge nu ahte sáhttet leat namahusat main leat báikkálaš sierranas áddejumit, ja moai letne dakkár erohusaid merkestallan guđe guvlui gullet. Loahpas sávve girjji šaddat gelddolaš gaskaoapmin movttáskahttit olbmuid fas geavahišgoahtit luonddunamahusaid mat leat jávkamin.

ISBN: 9788282634359. ČálliidLágádus, 2021. 269 s. Innb. 375.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen)

Publisert

Nina Ødegaard: «Hvis vi ikke har litteratur på samisk, så har vi vel egentlig tapt» – en studie av lesevanene til åtte elever i videregående skole med nordsamisk som førstespråk

Ødegaard har i mange år arbeidet som bibliotekar i videregående skole i et samiskspråklig område.  I denne masteroppgaven fra 2020 undersøker hun lesevanene til elever i videregående skole med nordsamisk som førstespråk. Bakgrunnen for oppgaven er at hun ønsker å sette søkelys på tilgangen på samisk litteratur for ungdom i alderen 16–20 år, og deres mulighet til å velge samiskspråklig litteratur fremfor litteratur på andre språk.

Metoden som ble brukt var kvalitative samtaleintervju med fem enkeltelever og en gruppe på tre elever, med utgangspunkt i et spørreskjema informantene fikk i forkant. Undersøkelsen viste at elevene snakket på samisk, blandet språk når de chattet og de som leste mye, valgte å lese på engelsk fremfor på samisk eller norsk. Favorittsjangeren var fantasy. De fleste elevene var negative til oversettelser, og de foretrakk å lese litteratur på originalspråket.

Alle mente det var viktig at det kom ut mer litteratur skrevet originalt på samisk, og de var positive til at det ble oversatt mer til samisk. Elevene ville ikke nødvendigvis selv lese samisk litteratur, men de ønsket at det var tilgjengelig for andre.

Masteroppgaven er tilgjengelig digitalt: https://oda.oslomet.no/bitstream/handle/10642/9178/%c3%98degaard_mbib2020.pdf?sequence=2&isAllowed=y

OsloMet – Storbyuniversitetet, Institutt for Arkiv- bibliotek- og informasjonsfag, 2020. 98 s.