Stikkord: norsk

Publisert

Sven Henriksen: Pappas lille gutt

Sven Henriksen har gitt ut en selvbiografisk roman om liten gutt som vokser opp med en far han er redd for, i et religiøst miljø han opplever å ikke bli godtatt i.

Johannes er seks år da han for første gang utsettes for farens fysiske vold, en vold som skal vare i ti år mens mor, menighet og vennekrets snur ryggen til.

Sytten år gammel utstøtes Johannes fra sekten Jehovas Vitner på grunn av at han har stått fram som homoseksuell og har fortalt rådet av «de eldste» i menigheten om farens handlinger. I Oslo finner han friheten og det livet han har lengtet etter, et liv som skal vise seg å være hardt og nådeløst.

Dette er en fortelling om hvordan sosial kontroll i religiøse sekter kan knekke et menneske og skade det for livet, men også om lys, håp og et modig menneske som maktet å reise seg om og om igjen, og ikke minst en kjærlig og klok mormor som reddet et skamslått lite menneske ut av fundamentalismens klør.

Om barndommen: – Var livredd (Cecilie Gjerken Rakke, 11.04.23, Dagbladet)

Sven levde barndommen i redsel – kom styrket ut av det (Vanja Ulfsnes/Elle Gaup-Johansen, NRK Sápmi, 16.04.23)

Sven Henriksen (Drivkraft, NRK, 24.04.23)

ISBN: 978-82-93844-26-6. Skamløst forlag, 2023. 158 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Publisert

Bente Pedersen: Fremmed fugl (Raija 1)

Bente Pedersens debutserie Raija (1986-1993) gis ut på nytt av Bladkompaniet. Fremmed fugl er første bok i serien.

Raija kommer til Nord-Norge som liten jente. Foreldrene måtte «selge» henne til flyttsamene på grunn av matmangel og ekstrem nød i krigsherjede Finland. Raija er en fremmed fugl i sitt nye hjemland. Hun er både mytisk og mystisk, og så har hun en nærmest magisk tiltrekningskraft på menn. Raijas personlighet, utstråling og fryktløse og varme vesen gjør at hun velger annerledes enn alle andre – livsvalg som ofte får fatale konsekvenser for henne selv.

«– Hun kan ikke måle seg med deg, Raija, sa Mik’kal med tykk stemme. – Ingen kan måle seg med deg. Stillheten mellom dem var til å ta og føle på. Uten å ta blikket fra Mik’kal, brettet Raija sjalet til side. Det var noe underfundig i de mørke øynene. På skjortebrystet hadde hun festet søljen han ga henne. Raija skulle gifte seg med en annen – men det var hans sølje hun bar.»

Bakerst i boka er en artikkel skrevet av Bente Pedersen om Raija og verden sett fra Nord-Troms hvor hun skriver om bakgrunnen for serien Raija og litt om hennes egen historie. «Jeg tenker at Raija – som sprang ut av min fantasi og mine røtter for førti år siden og første gang kom på trykk i 1986, har skapt noen tankerhos lerserne og har bidratt litt både den sjøsamiske og kvenske våren.»

Boka er også gitt ut som e-bok: Fremmed fugl (Raija 1) og lydbok: Fremmed fugl (Raija 1) (lest inn av Petronella Barker.)

De neste bøkene i serien er: Brukne vinger (Raija 2), Huldreplassen (Raija 3), Futens brud (Raija 4),

ISBN: 978-82-334-3029-0. Bladkompaniet, 2023. 286 s. Heftet. 49.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre. )

Publisert

Samisk senters skriftserie. Nr. 23 (2023): Om den norske sannhets- og forsoningskommisjonen: foreløpige funn

Bilde av polerte steiner i flere farger

Nummer 23 av Samisk senters skriftserie.

Denne publikasjonen er utarbeidet i forskningsprosjektet TRUCOM og er finansiert av Norges forskningsråd (2020-2024). Prosjektet har som hovedmål å se på hvordan den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen legger grunnlaget for sannhet og forsoning mellom samene og kvenene/norsk finnene på den ene siden, og majoritetsbefolkningen på den andre siden.

TRUCOM ser på 1) prosessen som ledet fram til opprettelsen av kommisjonen, 2) hvordan kommisjonen løser sitt mandat, blant annet gjennom å studere kommisjonens samspill med ulike aktører i det offentlige rom, og 3) kommisjonens sluttrapport som legges fram 1. juni 2023.

TRUCOMs forskning handler ikke om fornorskningspolitikken og konsekvensene av denne, men hvordan kommisjonen forstår sitt oppdrag og utfører sitt arbeid. Prosjektet er en respons på kommisjonens mandat hvor Stortinget uttrykker et ønske om at det gjøres følgeforskning og hvor kommisjonen oppfordres til å bidra til at slik forskning kan utføres underveis.

Innledning av Eva Josefsen.

Hans Kristian Hernes: Paradokser med en kommisjon.

Elin Skaar: Kunnskap og forsoning

Stein Roar Mathisen: Om fortellinger til kommisjonen i et maktperspektiv

Kjell Olsen: Media og Sannhets- og forsoningskommisjonen: Forsoning mellom hvem?

Else Grete Broderstad, Eva Josefsen: Sagt om kommisjonen: intervjudata og foreløpige funn

Digital tilgang: https://septentrio.uit.no/index.php/samskrift/issue/view/654

UiT – Norges arktiske universitet.

Publisert

Asta Mitkijá Balto: Samisk oppdragelse – Tradisjon. Fornyelese. Vitalisering

Asta Balto har gitt ut ny bok om samisk oppdragelse.

Grunnloven gjelder for alle borgere i Norge, det gjør også dens § 108, hvis formål er «å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Boka gir noe av kunnskapsgrunnlaget som kan bidra til å virkeliggjøre Samelovens intensjoner. Arbeidet inngår i den pågående og ustoppelige dekoloniseringskampen som samer deler med urfolk verden over. Vi vitaliserer og revitaliserer våre kulturer og språk.

Boka er først og fremst ment for det pedagogiske feltet, for å styrke det samiske i utdanningssystemet, fra barnehagenivå til høyere utdanning. Men hele Sápmi trenger oppdragelse til egen samiskhet (sámáidahttin), så hensikten er også å bidra til å styrke det samiske på alle andre livsområder. Sámáidahttin er motbevegelsen til fornorskningspresset, den skal løfte det samiske slik at kommende generasjoner får være samer og også får lære å mestre det samiske i sine liv.

Også majoritetssamfunnets medlemmer, norske og andre styrende organer, institusjoner, enkeltmennesker og politikkutøvere har nytte av den grunnleggende kunnskapen om det samiske, som boka tilbyr.

Boka er også gitt ut på nordsamisk: Sámi bajásgeassin – Árbevierut. Ealáskahttit. Ođasmahttit (2023)

Samisk barneoppdragelse i endring (Tett på, NRK Radio, 14.05.2021 – Professor emerita Asta Mitkija Balto mener samisk oppdragelse har noen prinsipper som andre samfunn kan ha stor nytte av.)

ISBN: 978-82-8263-529-5. ČálliidLágádus, 2023. 173 s. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Publisert

Maren Uthaug: 11 % – roman

Nynorsk oversettelse av Maren Uthaugs 11 %  (2022) gjort av Ingvild Holvik.

Velkommen til matriarkatets tidsalder! «Du kan jo fundere på korfor det er så mange ord som aldri har blitt danna i feminin form. Som drapsmann og valdtektsmann. Eller krigsherre.» Det er ei ny tid, heilt utan menn. Med unntak av nokre få hannar som blir forvara i eit avlssenter på Lolland.

Fire kvinneliv blir motvillig vikla inn i kvarandre, men dei blir tvinga til å samarbeide då det dukkar opp ein gut i det fri. Spørsmålet er på kva tidspunkt guten inneheld så mykje testosteron at han blir eit trugsmål mot dei alle.

Den er også gitt ut som lydbok. Lest inn av Silje Breivik.

ISBN: 978-82-340-1044-6. Det norske samlaget, 2023. 350 s. Innb. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Dekoloniseren ja revitaliseren Sámis – Ola Røe govat 1979-2019/Dekolonisering og revitalisering i Sapmi – Ola Røe fotografier 1979-2019 (utstillingskatalog)

Katalog til utstillingen Dekolonisering og revitalisering i Sápmi – Ola Røe fotografier 1979-2019.

Utstillinga formidler  samtidshistorie i Sápmi. Den er en dokumentasjon av den kulturpolitiske utviklinga i samiske samfunn, som startet med Alta kampen på 70-tallet som resulterte i at samenes status som folk ble styrket. Med dette begynte også dekoloniseringen i samiske samfunn, som fortsatt pågår i dag i dag.

Prosjektet er et samarbeid mellom fotograf Ola Røe, som har vært sentral i å dokumentere denne viktige perioden i samisk samtidshistorie, antropolog og kulturprodusent Jorunn Eikjok som har vært aktiv i den samiske kulturreisingen, og Davvi álbmogiid guovddáš/ Senter for nordlige folk.

Utstillingen har fem temaer – Altakampen, Beaivváš samiske nasjonalteater, Masigruppa, Nils Aslak Valkeapáá – Áillohaš, Riddu Riđđu festivála og revitalisering av eget språk og kultur representert ved skoltesamiske Heini Wesslin.

Kurator Jorunn Eikjok har skrevet tekstene i katalogen. Fotografier av Ola Røe. Tekst på nordsamisk og norsk.

Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk, 2023. 31 s. Heftet. 50.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

Publisert

Aage Solbakk: Buođo buođu – Nuoraide / til ungdom – Čáhccegátte sámiid árbevierut / Tanadalssamenes tradisjoner

Aage Solbakk har tidligere gitt ut Buodo buodu (2022) om Tanadalssamenes tradisjoner. Denne utgivelsen er spesielt tilegnet ungdommen.

Det samiske fiskefagspråket i Tanadalen er helt unikt, og ordene som beskriver garnfisket i elva, kan være 4000-5000 år gamle. Disse ordene og uttrykkene er så presise og av slik nøyaktig-het at dette fagspråket må kunne betegnes som et vitenskapelig språk.

Deanuleagi sámi fágagiella lea erenoamáš. Fierbmebivdosánit sáhttet leat 4000-5000 jagi boarrásat. Dát sánit ja dajaldagat leat nu dárkilat ahte dán fágagiela sáhttá gohčodit dieđalaš giellan.

ISBN:978-82-8263-509-7. ČálliidLágádus, 2023. 18 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Camilla Tranås Kristiansen: Ja tænk om det ble helt stille

Camilla Tranås Kristiansen fra Helgeland debuterer med denne boka som er et kampskrift for samisk rettferdighet.

Tekstene tematiserer fornorskning, undertrykkelse, (ny)kolonialisme, diskriminering, rasisme, skam, fattigdom, alkoholisme, overgrep, ubehag og angst. Men også kjærlighet, hyllest til naturen og fremtidstro rettet mot neste generasjon samer.

Sjangermessig er boken en hybrid mellom lyrikk og sakprosa. Dikt er satt i sammenheng med tekster som beskriver erfaringer med å være same. Forord er skrevet av den lulesamiske kunstneren og musikeren Ronja-Katrin Larsen.

Lidenskapelige Camilla debuterer som forfatter:– Vindmølla påvirker ikke bare området, men også folket (Karolina Ulfig, Ságat, 07.02.23).

ISBN: 978-82-693046-1-9. Nálaga Tjállaga, 2023. Heftet. Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Birgit Å. Andersen & Malle Remmel: Stálobárnne válldu – Stállosønnen gifter seg

Denne boka «Stállobárnne válldu = Stállosønnen gifter seg» er barnebok på lulesamisk med parallelltekst på norsk. Den baserer seg på en stállo-fortelling, men med en moderne vrid.

Stállosønnen hadde lenge klaget over at han hadde så lyst til å gifte seg, men det bodde ingen i sju mils omkrets eller på de neste sju fjellene. Stállo og Luhták syntes også at det var på tide at sønnen giftet seg.

Kanskje du skal dra til byen en tur på frierferd? spurte Luhták. – Det var en god idé det, sa stállo og de så forventningsfullt på stállosønnen. – Ja det har jeg veldig lyst til, jeg har jo aldri vært i byen før. De ble derfor enig om at sønnen skulle dra ned fra fjellet og inn til byen, men hunden måtte være hjemme på fjellet. – Husk å spør om du kan få en kopp kaffe, sa Stállo. – Hvis du blir invitert inn, så betyr det at du får lov å gifte deg. Stállo var så spent at han nesten tissa seg ut. Kanskje han kunne finne noen han kunne gifte seg med der, en flott samejente eller en staselig samegutt.

For aldersgruppen 3-9 år. Illustrert av Malle Remmel.

Stálobárnne sidáj válldut, ja lij juo mælggadav dan birra giehttum. Valla ettjin aktak dan guovlon åro, ettjin ga aktak gietjav mijla duogen jali daj boahtte gietjav várijn. Stállo ja Luhták guorrasijga dasi, ájgge lij dal válldut.

ISBN: 978-82-8263-496-0. Čálliid Lágádus, 2023. 39 s. Innb. 249,-. (Kan kjøpes via Gávpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Samiske stemmer i skolen

Samiske stemmer i skolen er en fagbok hvor formidlere, forskere og lærere fra Sápmi skriver om mangfoldet hos vårt samiske urfolk.

Boka gir innsikt i urfolks rettigheter gjennom FN-konvensjonene, Barnekonvensjonen og læreplanen (LK20). Gjennom marka-, lule-, skolte-, sjøsamiske samt sør- og nordsamiske stemmer belyses koloniseringshistorie, samiske verdier og identitet, kosmologi, nomadiske tradisjoner, områdetilhørighet og generasjonsfellesskap.

Samisk språk, kultur, kulturforståelse og kultursensitivitet er også en viktig del av bokas perspektiver. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) pålegger alle norske lærere og utdanningsinstitusjoner å inkludere samisk historie, tradisjoner og pedagogiske perspektiver i skolens kunnskapsmål, emneplaner og prosjekter. Det betyr at aktuelle utdanninger må være oppdatert på historie, språk, kultur, tradisjoner og kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i Sápmi.

Samiske stemmer i skolen henvender seg til lærere, studenter ved lærerutdanninger, universiteter og andre relevante profesjonsutdanninger. Den er også aktuell for forskere, skoleledere og kan være en inspirasjon for samiske skoler.

Bente Fønnebø, Anne Lise Johnsen-Swart og Hege Merete Somby er redaktører. Andre bidragsytere er Meerke Krihke Leine Bientie, Oda Kjær Eriksen, Ánte Mikkel Gaup, Unni Jernberg, Gunn-Tove Minde,  Astrid Ingebjørg Swart, Ann-Mari Thomassen og Venke Tørmænen.

ISBN: 978-82-02-75571-3. Cappelen Damm, 2023. 244 s. Heftet. 479.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)